oss 100 kroner!
Sanksjoner kan høres ut som et fredelig tiltak og som et alternativ til krig. Men all erfaring viser at sanksjoner er krig. Dette skriver Khury Petersen-Smith i nettmagasinet Truthout. Han skriver videre:
Erfaringa med virkningene av amerikanske sanksjoners rundt om i verden er viktig, spesielt fordi Washington og andre vestlige hovedsteder holder opp sanksjoner som et alternativ til krig. Vi bør imidlertid forstå dem i stedet som et krigsvåpen. Deres ødeleggende innvirkning resulterer i utbredt lidelse som kan være roligere eller mindre synlig for de fleste i USA enn en invasjon eller luftangrep er, men det er ikke mindre dødelig.
Dessuten har USA hatt en tendens til å kombinere en sanksjonspolitikk med militære operasjoner – spesielt i Irak og Iran. USA invaderte Irak i 1991 og innførte økonomiske sanksjoner, for så å invadere landet igjen i 2003. USA bombet Irak med jevne mellomrom mellom invasjonene mens de opprettholdt sanksjonene – noe som førte til underernæring av hundretusener av barn, fremmet utbrudd av infeksjonssykdommer og uforholdsmessig påvirket mennesker med nedsatt funksjonsevne i Irak. Og da Donald Trump utløste sine «maksimalt press»-sanksjoner mot Iran, gjorde han det mens han stasjonerte hangarskip utenfor Irans kyst og gjentatte ganger truet med luftangrep.
Faktum er at sanksjoner mot Irak tidligere, Iran i dag, og kanskje Russland nå, ble utformet for å påføre disse landenes befolkning skade med mål om «regimeendring». Dette begrepet refererer til handlinger fra ei regjering for å endre hvem som sitter med makta i et annet land. USA bruker økonomiske sanksjoner for å skape et nivå av elendighet på stedene de sikter mot for å skape uro. Ikke bare er dette djupt antidemokratisk, det er også historisk ineffektivt. USA har opprettholdt økonomiske sanksjoner mot Cuba, for eksempel siden 1960 etter revolusjonens seier der i 1959. Regjeringa som kom til makten gjennom den cubanske revolusjonen består den dag i dag, men generasjoner av cubanere har lidd på grunn av den amerikanske embargoen.
Petersen-Smith, som er motstander av Russlands invasjon og krigføring i Ukraina mener at de økonomiske sanksjonene først og fremst vil ramme vanlige mennesker i Russland og at det at de innføres nå kan føre til at det blir vanligere igjen å bruke sanksjoner mot land man vil straffe, antakelig også land som har færre ressurser enn Russland har for å dempe effektene.
Ideen med sanksjoner: ramme folket slik at de gjør opprør mot regimet
Ryan McMaken ved Mises Institute skriver:
Tanken bak sanksjoner har lenge vært å få befolkninga til å lide slik at «folket» skal gjøre opprør mot det regjerende regimet og tvinge regimet til å slutte med politikken som de sanksjonspåleggende regimene finner kritikkverdig. I mange tilfeller er det uttalte målet regimeendring.
Det er folket man rammer, men om man dermed rammer presidenten eller regimet er et annet spørsmål. Sanksjonen kan like gjerne konsolidere makta til den regjeringa som er mål for sanksjonene og føre til mer undertrykking.
Sanksjoner kan også gi uønskede bivirkninger. Som Richard Haass ved Brooking Institution viser:
Å prøve å tvinge andre til å delta i en sanksjonsinnsats ved å true med sekundære sanksjoner mot tredjeparter som ikke er villige til å sanksjonere målet, kan forårsake alvorlig skade på en rekke amerikanske utenrikspolitiske interesser. Dette er hva som skjedde da det ble innført sanksjoner mot utenlandske firmaer som brøt vilkårene i amerikansk lovgivning som berører Cuba, Iran og Libya. Denne trusselen kan ha hatt en avskrekkende effekt på viljen til enkelte individer til å gå inn i forbudte forretningsaktiviteter, men på prisen av økende anti-amerikansk sentiment … Sanksjoner økte den økonomiske nøden på Haiti, og utløste en farlig og kostbar utvandring av mennesker fra Haiti til USA. I det tidligere Jugoslavia svekket våpenembargoen den bosniske (muslimske) siden gitt det faktum at Bosnias serbere og kroater hadde større lagre med militære forsyninger og større tilgang til ytterligere forsyninger fra eksterne kilder. Militære sanksjoner mot Pakistan økte dens avhengighet av et atomalternativ, både fordi sanksjonene avskjærte Islamabads tilgang til amerikansk våpen og ved å svekke pakistansk tillit til amerikansk pålitelighet.
Sanksjonene rammer vanlige folk i Europa
Allerede nå ser vi at sanksjonen mot Russland har skadet økonomiene til svært mange europeiske land. Inflasjon, energimangel og forsyningsproblemer er blant det som rammer folk, og da først og fremst fattigfolk og vanlige arbeidsfolk.
Gåte: Hvorfor støtter venstresida sanksjoner?
Hvis det er slik at sanksjoner faktisk er et krigsvåpen som i dette tilfelle brukes at et antall imperialistiske makter for å ramme en annen imperialistisk makt, og disse sanksjonene først og fremst rammer arbeidsfolk og de mest utsatte både i øst og vest, hvordan kan det da ha seg at venstresida går inn for dem?
