oss 100 kroner!
I skyggen av Ukraina-krigen forbereder WHO – ubemerket av offentligheten – en «internasjonal avtale om forebygging og kontroll av pandemier» som er bindende i henhold til folkeretten.
Dette skriver Rudolf Hänsel og Peter Koenig. Her er et kommentert sammendrag av deres artikkel.
I skyggen av Ukraina-krigen forbereder WHO – ubemerket av offentligheten – en «internasjonal avtale om forebygging og kontroll av pandemier» som er bindende i henhold til folkeretten.
Les: An international treaty on pandemic prevention and preparedness
Det er klart at norske myndigheter/helsemyndigheter er klar over det som skjer. Likevel er informasjon og fokus på dette fraværende. Like fraværende som debatten i forbindelse med deres ønske om mulig videreføring av de nasjonale midlertidige forskriftshjemlene (koronahjemlene) i smittevernloven og helseberedskapsloven iverksatt for å håndtere koronapandemien.
Forhandlingene i Genève om myndighetsutvidelsen har allerede begynt. Opprinnelig var «overføring av makt» planlagt for 1. mai 2022, det vil si at alle de 194 medlemslandene i WHO da ville bli tvunget til å gjennomføre tiltakene som WHO beslutter, for eksempel nedstengninger eller generell obligatorisk vaksinasjon.
3. mars 2022 vedtok rådet en beslutning om å godkjenne åpningen av forhandlingene om en internasjonal avtale om pandemisk forebygging, beredskap og respons.
Det mellomstatlige forhandlingsorganet, som har til oppgave å utarbeide og forhandle frem dette internasjonale pandemi-administrerende verktøyet, vil holde sitt neste møte innen 1. August 2022. Det vil da leveres en fremdriftsrapport til Verdens helseforsamling i 2023, med sikte på å ta i bruk dette verktøyet for pandemihåndtering innen 2024.
Ifølge «Rådet for Den europeiske union» er den offisielle begrunnelsen for dette tiltaket i pandemiøyemed, som WHO anser som nødvendig, et påskudd om at det internasjonale samfunnet må være enda bedre forberedt på mulige fremtidige pandemier gjennom å få etablert en internasjonal koordinert kontroll.
Grunnlaget for avtalen er artikkel 19 i WHO-vedtektene. Denne sier at WHOs generalforsamling kan vedta avtaler som er bindende for alle medlemslandene med to tredjedels flertall. Dette innebærer i praksis en avskaffelse av nasjonalstatenes myndighet, og nasjonsstatene kan da ikke lenger bestemme suverent hvilke pandemikontrolltiltak de ønsker å innføre.
Avskaffelsen av nasjonalstaten i denne forstand betyr samtidig tap av grunnleggende og sivile rettigheter. Den anerkjente tysk-britiske sosiologen, skribenten og politikeren Ralf Dahrendorf advarte om dette for mange år siden:
«Den som forlater nasjonalstaten mister dermed den eneste effektive garantien for sine grunnleggende rettigheter frem til nå. Den som i dag anser nasjonalstaten for å være unødvendig, erklærer dermed – uansett hvor utilsiktet – sivile rettigheter for å være unødvendige.»
I forhold til spørsmål av en så vidtrekkende og inngripende karakter, må folket ha det siste ordet: Alle borgere i et land som har stemmerett, må gis rett og mulighet til å uttrykke sin mening i en folkeavstemning. Dette kan ikke overlates til WHO. Om det så gjøres, har vi forlatt vårt demokrati og folkets mulighet for påvirkning og medbestemmelse i viktige saker som angår dem.
Rudolf Hänsel, født i 1944, har doktorgrad i pedagogikk, er tidligere lærer og skolerådgiver og har en grad i psykologi med spesialisering i klinisk psykologi, pedagogisk psykologi og mediepsykologi. Han er forfatter av bøker og fagartikler om temaene ungdomsvold, medievold og verdiopplæring.
Peter Koenig er en geopolitisk analytiker og tidligere seniorøkonom i Verdensbanken og Verdens helseorganisasjon (WHO), hvor han har jobbet i over 30 år med vann og miljø rundt om i verden. Han foreleser ved universiteter i USA, Europa og Sør-Amerika.
