Hva hadde Aristoteles ment om den aktuelle økningen av styringsrenten?

0

Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.

I en nylig artikkel i nettavisen steigan.no med overskriften «Mer covid-19-dødsfallfiksfakseri fra helsemyndighetene?», https://steigan.no/2022/03/mer-covid-19-dodsfallfiksfakseri-fra-helsemyndighetene/ skriver jeg helt innledningsvis:

(sitat)

Når man først griper fatt i et tema, får man lett tak i nye tråder som, når de nøstes inn, leder til interessante funn og tanker.

(sitat slutt)

Dét skjedde faktisk for noen dager siden da jeg på internett googlet etter mer info om norske helsemyndigheters covid-19-opplysninger. Jeg ble avsporet av nyheten om Jens Stoltenberg som frasa seg stillingen som påtroppende sentralbanksjef, og jeg braktes naturlig videre til Ida Wolden Baches overtakelse av samme og deretter geleidet til nyhetene om Sentralbankens styringsrenteoppjustering med 0,25 prosentpoeng og den mest sannsynlige, fortsatte økningen til drøye 2,5 prosent i løpet av noen få år med de betydelige negative konsekvenser det vil kunne ha på økonomien til i alle fall «vanlige folk». Mer googlesøk på «renter» brakte meg deretter til Shakespeares roman «The Merchant of Venice», som hørte til mitt pensum på engelsklinjen på Vahl Gymnas rundt 1967, og der – ikke på Vahl, men i romanen – pengeutlåneren, jøden Shylock krevde ågerrente i form av et pund kjøtt fra låntakergarantisten, Antonio, om lånet ikke ble innfridd.

Videre leste jeg hos Google at den greske filosofen Aristoteles sånn rundt 350 år før Kristus i sin bok «Politikken», Bok 1, Kapittel 10, hadde tatt for seg temaet «ågerrente». Og derfra hitsetter jeg min egen frie oversettelse (ikke fra gresk som jeg ikke forstår et ord av, men fra engelsk):

(oversettelse)

Det finnes som jeg (Aristoteles, min merknad) har sagt, to slags velstandsskaping; den ene er en del av husholdningsadministrasjonen, den andre er detaljhandel: den første nødvendig og hederlig, mens det som består i å bytte, bør bli sensurert; for det er unaturlig og en metode der folk får gevinst fra hverandre. Den mest hatede typen, og med størst grunn, er åger, som gjør en gevinst ut av pengene selv og ikke fra det naturlige formålet med lånet. For pengene var ment å bli brukt i bytte, men ikke å øke med renter. Og dette begrepet «renter» som betyr fødsel av penger fra penger, brukes til avl av penger fordi avkommet ligner foreldrene. Derfor er dette det mest unaturlige i en metode for å skaffe seg rikdom.

(oversettelse slutt)

Jeg antar at dagens «vanlige folk» med høye lån og familiedriftskostnader, vil trykke Aristoteles til sine bryst!

Terje Sørensen

Pensjonert advokat

Forrige artikkelI sitt angrep på steigan.no følger Faktisk dreieboka til USAs utenriksdepartement
Neste artikkelTidligere utenriksminister i Qatar: Vi brukte 2 billioner dollar for å styrte Bashar al-Assad