oss 100 kroner!
Av Martin Langvad.
Dette intervjuet ble gjennomført 19. februar i forbindelse med Freedom Convoy Norway og Frie menneskes markeringer utenfor NRK og Stortinget. Geir Ugland Jacobsen var en av talerne. Jacobsen er utdannet siviløkonom. Han har vært administerende direktør for Vålerenga, og hatt lederstillinger i blant annet VG og Telenor. Siden 2021 har han vært partileder for Demokratene, etter at han ble ekskludert fra FrP året før.
Kan du fortelle hvordan du har opplevd koronapandemien?
Jeg mener at det bildet som har blitt tegnet av en verdensomspennende og farlig pandemi er fortegnet, og at reaksjonene er overdrevne. Kommunikasjonen og informasjonen fra det offentlige har vært mangelfull. I tillegg innføres det tiltak som jeg ikke opplever som forenlig med å leve i et demokrati, og som heller ikke virker til å være hensiktsmessige i forholde til den trusselen som pandemien utgjør. Særlig med siste varianten omikron, som ble erklært som relativt ufarlig på et tidlig stadium, men alikevel ble regnet som farlig av myndighetene. Den holder liv i en del pandemitiltak som jeg mener at vi ikke behøver, og som hemmer samfunnet.
Nå har jo det meste av tiltak blitt fjernet i Norge, men så ligger det ute forslag til videreføring og endringer i smittevernloven som er strenge, har du en kommentar til det?
Dette har gjort at vi på sett og vis har våknet litt mer, og at vi i dag 19. februar går til aksjon i Oslo, stille og fredelig sammen med Freedom Convoy Norway med paroler, samling og kolonnekjøring, sånn at vi får markert motstand mot endringene i smittevernloven, og tiltakene som det åpnes for der.
Når man finleser høringsnotatet ser man at det blant annet dreier seg om videreføring av vaksinesertifikat, og muligheter for vaksinetvang. Dette gjør det absolutt betimelig å sette ned foten, og jeg skulle gjerne ønske at en større del av den norske befolkningen våknet til dette. Det gjør de nok ikke, fordi mediene har på en måte abdisert som fjerde statsmakt, og som den vaktbikkja de burde være for politikerene.
Dette er et problem som vi febrilsk prøver å kompensere for, fordi vi ser hva som foregår, men vi får altså ikke noe særlig hjelp av mediene. Tvert imot blir de som tar til motmæle mot drakoniske smitteverntiltak og lovendringer latterliggjort og bagatellisert. Det syns jeg er veldig trist, og vi ser det er det samme i alle land. Og dette er jo egentlig helt vanlige mennesker fra alle partier, kulturer og religioner som reagerer på innskrenket frihet.
Og frihet må vi stå for, og de som gjør det, og som står opp nå gjør en utakknemlig innsats, fordi det er så lite forståelse å få i samfunnet, men dette ser ut til å være i endring og det er en del av motivasjonen når vi nå fortsetter arbeidet for å hjelpe folk med å forstå hva som skjer.
Hvor er FrP i denne saken?
Ja, de er nok som vanlig kanskje litt for opptatt av å være stuerene og støtte opp om det etablerte. Det er litt trist, fordi de to utbryterne fra FrP, nemlig Demokratene og Liberalistene, som på sett og hvis representerer de henholdsvis nasjonalkonservative og liberalistiske fløyene i FrP, står tydelig opp mot utvidelse av smittevernloven, koronasertifikat, vaksinetvang, og mangelfull informasjon. Mens FrP, som på en måte burde være syntesen av disse synene, gjør ikke det. Og det syns vi er rart. Det var kanskje berettiget at noen gikk ut og begynte å fortelle folk sannheten.
Hva med venstresiden?
Tja, det er jo et godt spørsmål. I USA, der venstresiden ofte kaller seg liberale, er demokratene de fremste til å støtte opp om fler og strengere tiltak, selv når berettigelsene er tynne eller ikke-eksisterende. Hvorfor de gjør det aner ikke jeg. Det er også en del globale interesser her av turbokapitalist typen, og det er interessant at venstresiden allierer seg med denne.
Motstanden mot koronatiltakene i Norge har kommet fra mange forskjellige steder, og ser i utgangspunktet å ha lite med partitilhørighet å gjøre. Med unntak av dere, Liberalistene og Partiet De Kristne, ser det ut til å være enkeltpolitikere, noen fra KrF, ei fra MdG, som står opp mot tiltakene. Hva dreier dette seg om?
Det kan kanskje virke som at frihetstrangen og rettferdighetssansen er spredt utover ulike partier, på godt og vondt. Og vi ser kanskje at tiltakene fremprovoserer reaksjoner fra folk i alle partier, men det er ikke unisone reaksjoner. Så motstanden er tverrpolitisk, men flertallet i de fleste partier følger den etablerte fortellingen om pandemien.
Det handler nok litt om mot, enkelte er ikke laget for å stikke frem hodet i en så betent sak. Og det er en kjennsgjerning at man kan forvente å bli urettferdig behandlet i forbindelse med dette. Nå så vi jo til og med at PST gikk ut og kalte de som er skeptiske til smittevernloven for potensielle voldelige terrorister, og det er ganske spesielt. Det er ikke alle som tåler å få en sånn klistrelapp på seg, og vil heller holde seg innenfor det komfortable og aksepterte.
Hindrer janteloven folk fra å ytre det de mener?
Det kan nok være det også. Men det er nok det at folk syns det er ubehagelig å bli karakterisert som utenforstående. De har ikke lyst til å falle utenfor, og det sosiale trumfer nok det prinsipielle. Det er mye psykologi der, og det slår ut i alle partiene.
Hva tenker du i forhold til en verdensomspennende agenda, altså den samlede globale responsen på pandemien, er det penger, makt, eller kontoll det dreier seg om?
Det er vanskelig å si uten å bli stemplet som konspirasjonsteoretiker. Problemet er at det kan være vanskelig å dokumentere, fordi hovedstrømsmediene som jeg pleide å basere meg på, fungerer jo ikke lenger. Vi ser hvordan helt åpenbare ting forties unisont, selv om de absolutt har samfunnsinteresse.
Har du noen eksempler?
Vi kan foreksempel ta hendelsene i Canada, som det tok lang tid før hovedstrømsmediene omtalte. Og når det ble omtalt så ble det omtalt som om demonstrantene er terrorister, men dette er helt vanlige folk som protesterer fredelig. Men når politiet tar grep, eller reaksjoner blir provosert frem, får man skapt et inntrykk av at demonstrantene er uredelige eller farlige, og da skriver de om det. Men å fremstille det som en rettferdig sak å protestere for, det skjer ikke, og det syns vi er trist.
Det er ikke mer enn noen uker siden at et fakkeltog på et par tusen mennesker demonstrerte mot tiltakene her i Oslo, og det ikke dekket av hovedstrømsmedier i det hele tatt. Men hvis en liten gruppe eller minoritet som mediene har sympati for står på Karl Johan og demonstrerer så får de oppmerksomhet. Men når to-tre tusen vanlige nordmenn av alle hudfarger, kjønn og aldre, demonstrerer så er det plutselig helt stille. Det er påfallende.
Dagen i dag inspirert av aksjonen til lastebilsjåførene i Canada, og du skal holde tale utenfor Stortinget. Hvorfor er saken viktig for deg?
Det handler mest om å stå opp for mine landsmenn, særlig for unge mennesker, som lider ekstra mye i en periode med innskrenket frihet og demokrati. Så det er nok heller rettferdighetssansen som slår inn her, og gjør at jeg deltar på dette.
