Den sjette klimarapporten fra FN – del II («stadig verre»)

0

Av Odd Handegård.

I august i fjor kom første del av den nye klimarapporten fra FNs klimapanel. Dessverre sto det lite nytt i rapporten. I går kom rapport nr. 2 (på 3700 sider!) – den gjentar bare tidligere synspunkter som riktignok er mer skråsikre, og forsterker i betydelig grad påstandene om «mer intense ekstremhendelser»: «Ekstreme vær- og klimahendelser som hetebølger på land og i havet, flom, tørke og skogbranner skjer nå oftere og blir kraftigere. Eksempler på virkninger av dette er blant annet flere varmerelaterte dødsfall, tropiske korallrev som blekes og dør, og at skog dør på grunn av tørke». Det blir «varmere, våtere og villere» – mye svartmaling uten konkrete, konstruktive tiltak:

Det blir også problemer for matproduksjonen i verden. Klimaendringene har «negative effekter på fysisk og mental helse». Tining av permafrosten er et problem, og rapporten advarer mot «tiltak som ikke bidrar til å redusere risiko for klimaendringene», altså tiltak det er vanskelig å endre. Det er ellers bra at rapporten understreker viktigheten av å «sikre naturmangfold og økosystemer» m.m. «Naturen kan redde oss, men først må vi redde naturen».

Vi må nok vente på rapport nr. 3 som skal komme om en måned. Den skal angivelig inneholde de konstruktive (?) forslagene om hvordan fossil energi skal kunne erstattes av fornybar energi, altså om hvordan gråstein skal bli til gull. Men pr. i dag er alt galt, ifølge FN: Vi ødelegger den naturen som skal bidra til å binde CO2-utslippene, samtidig som bruken av fossil energi øker mer enn bruken av variabel fornybar energi. Her er et lite sammendrag av rapporten, for de som har god tid.

Statsråd Barth Eide hadde forresten også en kommentar til FN-rapporten i Dagsnytt 18. (siste punkt kl. 1850): Han sa at rapporten var «ekstremt alvorlig» og at «regjeringen vil følge opp». Men lar det seg gjøre å redusere de norske klimagassutslippene med 55 % innen 2030, når vi har brukt 30 år på å få til omtrent ingenting? Programlederen viste til at flere nåværende oljefelt vil produsere fossil energi fram til 2060-2070, noe Bart Eide mente var irrelevant fordi Paris-avtalen ikke krever at vi skal bidra til reduserte CO2-utslippene i verden – bare i Norge. Og da kan vi glatt elektrifisere sokkelen, og sende utslippene til EU. Dermed reduseres det norske klimaregnskapet med 14 mill. tonn utslipp årlig (og øker tilsvarende i EU). Typisk måte å unngå et pinlig spørsmål på. – Jeg ser forresten at «Equinor» planlegger å bygge en kabel fra Norge til sokkelen, ifølge TU, må komme tilbake til dette.

Energikonsekvensene av krigen i Ukraina er krystallklare: Sanksjonene mot Russland ser ut til å bli ganske omfattende, men de gjelder (merkelig nok!) ikke den gassen som eksporteres fra Russland gjennom Polen og Ukraina. Den nye gasskabelen gjennom Østersjøen var i realiteten unndradd godkjenning lenge før krigen i Ukraina startet (USA planlegger eksport av egen flytende gass til Europa). Selv om krigen i Ukraina ikke skulle føre til redusert eksport av gass fra Russland, er energisituasjonen i Europa likevel så katastrofal at mye av den norske energipolitikken selvfølgelig er helt patetisk – vindkraft, hydrogen, eksportkabler etc. er definitivt uten betydning både for det norske og det globale klimaet.

Raseringen av den norske energiforvaltningen, symbolisert av en vanvittig strømpris, har ikke til hensikt å styrke velferden i Norge eller det globale klimaet. Det langsiktige målet er ytterligere privatisering av den norske kraftbransjen og underordningen av den norske kraftproduksjonen under EUs administrasjon.

Forrige artikkelOm bakgrunnen for USAs diplomatiske tilhøve til Russland
Neste artikkelBakgrunnen: Vesten samarbeidet med nazister for å gjennomføre kuppet i Ukraina i 2014