Avisa Nordland, VG og USAs psykologiske krigføring

0

Vi ble oppringt av journalist Marte Fredly-Steen i Avisa Nordland. Hun sa at avisa skulle kjøre den samme saka fra Faktisk.no som også VG har kjørt om at steigan.no angivelig spre «russisk desinformasjon».

Les: I sitt angrep på steigan.no følger Faktisk dreieboka til USAs utenriksdepartement

Journalisten ba om vår kommentar til dette, og her er den slik vi har godkjent den overfor AO:

Sjefsredaktør i Steigan.no, Pål Steigan, sier til Avisa Nordland at siden Faktisk.no oppgir at de bruker et dokument fra USAs utenriksdepartement legger det føringer for hva Faktisk.no skriver.

– Her kan vi si at Faktisk opptrer som agent for en utenlandsk makt. Det de gjør er ikke å drive journalistikk, de driver brønnpissing på vegne av USAs etterretning. Begrepsapparatet og metodikken står i dokumentet vi har gjort leserne oppmerksomme på og er en del av USAs propaganda. Faktisk har ikke begått noen journalistikk på egen hånd. De opptrer bare som amerikanske agenter, sier Steigan.

Videre mener Steigan at metoden Faktisk.no bruker er den samme som den tidligere amerikanske senatoren Joseph McCarthy brukte på 1950-tallet i et forsøk på å renske ut kritiske eller alternative stemmer.

– Dette er dumhet satt i system, og det er krigføring fra USAs side via mediene. Vi oppgir alle våre kilder. Ikke fordi vi bruker dem som sannhetsbevis, men så folk kan kikke oss i kortene. Det er derfor Faktisk har fått en lett jobb for de kan sjekke kildene vi har brukt. Vi er åpne om vår kildebruk og bruker flere vestlige kilder enn russiske, forteller sjefsredaktøren som legger til at de blant annet bruker kilder som CIA, Financial Times, Le Monde, Der Spiegel og Al Jazeera.

At det er russisk propaganda som formidles på nettstedet er han på ingen måte enig i.

– Vi driver vår egen analyse, men vil vi vite hva russerne mener må vi sitere russiske kilder. Vi driver ikke med desinformasjon.

Steigan forteller at han har jobbet med kildekritikk i 40 år, noe som gir han både erfaring og kjennskap til metoder og alternative kilder.

– Så vi bruker et ganske omfattende metodeverk for å studere hva som skjer. Som sagt, vi bruker ikke kilder som ligger nære stormaktene til noe annet enn et utrykk for det de mener. Men når en kilde som står Pentagon nær sier de forbereder seg på å bygge opp krigsforberedelser mot Russland siterer vi den kilden. Så da siterer vi naturlig nok ikke russerne, men Pentagon.

At alternative synspunkter får komme frem mener han er grunnleggende for et demokratisk samfunn og at uten dem ville vi ikke vært et demokrati.

– Prøver man å kvele alternative stemmer kveler man demokratiet. Jeg er ikke bekymret på våre vegne, men det norske demokratiet.

Tillegg: Hva gjør VG og Avisa Nordland av egne undersøkelser?

I oppslaget i VG, som ikke var noe annet enn artikkelen på nettsidene til Faktisk.no, ble en del nettsteder utnevnt til russiske «proxy»-kilder, eller kanaler for russisk etterretning. For eksempel heter det om Strategic Culture Foundation: Strategic Culture får ifølge amerikanske myndigheter direktiver fra russisk etterretning.

Ja vel. Har VG eller Avisa Nordland undersøkt dette, slik at de kan gå god for dette, eller bare sprer de det USAs etterretning sier?

De skriver også:

«I perioden februar til april 2020 fant for eksempel Global Engagement Center (GEC) 141 tilfeller der Global Research, Southfront, New Eastern Outlook og Strategic Culture Foundation publiserte hverandres innhold.»

Dette er ikke journalistikk. Det er klipp og lim fra USAs etterretning.

Det VG og antakelig Avisa Nordland (vi tar forbehold fordi vi ikke har sett oppslaget) gjør er å opptre som proxy for USAs etterretningstjenester i USAs propagandakrig mot verden. Vi kritiserer ikke avisene for å sitere CIA eller State Department, det må de gjerne gjøre. Det gjør vi også når det passer sånn.

Vi kritiserer dem for å planke hele opplegget, hele begrepsapparatet, og hele den såkalte dokumentasjonen fra USAs utenriksdepartement og bruke det til en svertekampanje mot en norsk konkurrent. Det er ikke journalistikk. Det er og blir brønnpissing og nymaccarthyisme.

En god ting kan vi i det minste notere oss: Våre konkurrenter tar steigan.no alvorlig – det kan det ikke herske tvil om!

Forrige artikkelI skyggen av krigen: Ukraina som det store laboratoriet for «The Great Reset»
Neste artikkelInformert samtykke førde til at 99,8% av soldatar i USAs hær nekta å bli vaksinert
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).