Krigen mot Kina

0
Illustrasjon: Shutterstock

Av Kjell Jan Hammer, leserinnlegg.

Vår leser Kjell Jan Hammer etterlyser en debatt om Kina og Kinas utvikling både internt og eksternt. Han skriver at han er klar over at steigan.no ikke skal være talerør for noe parti eller noen stat. Men samtidig ønsker han rom for for en debatt om Kina der han og andre kan kjenne seg hjemme. Og vår oppgave er ganske riktig først og fremst å drive kritisk analyse, og overfor Kina har vi lagt vekt på å avsløre de krigsforberedelsene som pågår overfor Kina, samt å gi leserne en innsikt i de enorme forandringene Kinas økonomiske utvikling har hatt og vil få på situasjonen i hele verden.

Red.


Når en organisme blir angrepet, så trekker den seg sammen og gjør seg klar til forsvar. Dette gjelder også menneskesamfunnene. Det er dette som nå skjer både i Kina og Russland. Ressursene de har for å møte angrepet, blir satt i høygir. Har en kjennskap til disse nasjonene, så vet en at deres ressurser er enorme. Det vet selvfølgelig også angriperen: USA og resten av Vesten. Uttrykket VESTEN i denne artikkelen inneholder: USA, Storbritannia, Canada, Australia, New Zealand, EU, Norge og Japan.

Kina har ingen interesse av å verken starte eller provosere til en krig. Kinas utvikling vil være mest tjent med et rolig og respektfullt samarbeid mellom verdens nasjoner. Det vil bringe landet og folket rasker fremover i dets streben i å nå et høyt utvikla sosialistisk samfunn med kinesiske særtegn (kommunismens første fase).

Litt om Kinas utvikling 

Kinas areal: 9 596 961 km2 + Taiwan. Nummer fire av verdens største land,

1,44 milliarder innbyggere. Mye større enn både EU, Storbritannia og USA til sammen.

Kinas kommunistiske parti (KKP) ble stiftet i Shanghai i 1921, ca. 50 personer var til stede. KKP overtok styringen av Kina etter revolusjonens seier i 1949. Mye av samfunnet var ødelagt, mellom 20 – 30 millioner innbyggere ble drept/myrdet under 2.verdenskrig i Asia. Fattigdommen var enorm, og utfordringene var nesten uoverstigelige. Et tilbakeliggende land skulle bygges opp. Nå 70 år etter, har KKP og folket greid det fantastiske å organisere og gjenneise nasjonen på en svært god måte. Det er ingen tvil om at det er KKP med folkets hjelp, som har styrt og utviklet landet.

I de siste tiårene har KKP skjerpet medlemmenes kunnskaper om Marxismen, i den hensikt, å utvikle et kommunistisk samfunn med kinesiske særegenheter. Alle land som slår inn på kommunismens vei, vil måtte gjenspeile sine lands særegenheter.

KKP har i dag ca. 95 millioner medlemmer og partiets ungdomsorganisasjon er omtrent like stor. Til sammen er den kommunistiske organisasjonen snart 200 millioner medlemmer. Disse to organisasjonene har over 7 millioner grunnorganisasjoner som arbeider og virker over hele landet.

Kinas kvinneorganisasjon: All – China Womens Federation, har 1,1 millioner lokale kvinneorganisasjoner som daglig virker over hele landet.

I tillegg kommer mengder av arbeiderklassens fagforeninger, gate- og landsbykomiteer som løser dagligdagse utfordringer over hele landet.

Parti og valgte myndigheter

Gjennom Kinas frigjøringskamp ledet av KKP og frem til i dag er det utviklet et gjensidig avhengighetsforhold (en symbiose) mellom KKP og landets valgte myndigheter som gir fordeler til begge parter. De valgte myndighetene og partiorganisasjonen samarbeider fra det laveste lokale nivå opp til og med regjeringen. Samarbeide skal løse alle daglige utfordringer og se til at alt som er blitt bestemt, blir riktig og effektivt utført. Parti- og myndighetenes arbeide, blir løpende vurdert etter hva de har geid å utføre i praksis. Kina har innført og overholder Null-toleranse mot alle former for korrupsjon, straffen for dette er hard. 

Kina er i dag et godt organisert samfunn, noe som er nødvendig for å kunne styre og utvikle dette kjempelandet.

Suzhou Industrial Park CBD, Jiangsu, Kina / Av Weiming Xie/ Shutterstock

Sosial utvikling

– I 2021 kunne Kina feire en fantastisk seier: Ca. 800 millioner mennesker har siden 1949 blitt løftet ut av fattigdom. Kina har avskaffet den grunnleggende fattigdommen i sitt eget land. En slik stor seier, har menneskeheten aldri tidligere opplevd.

– Alle innbyggere i Kina garanteres i dag: Mat, klær, husvære, utdanning og helsestell.

– Husværet i byene har økt fra 6,7 m2 til 36,6 m2 i tidsperioden 1978 – 2016.

– Antallet studenter/elever som studerer på videregående, høyskoler og universiteter har økt fra 856.000 i 1978 til 27.536.000 i 2017.

– Hele folket har rett til helsebehandling via forsikringer.

– Over 900 millioner har rett til pensjon.

– Levealderen har steget fra 36 år i 1949 til 77 år i 2020

– Gjennomsnittshøyden på folket har økt med 10 cm.

Utviklingen av Kinas produktivkrefter

Produktivkrefter: Planlegging, organisering, høyt skolert arbeidskraft, effektiv- og nøyaktig produksjonsteknologi, utdanning, forskning, resolutt gjennomføring, moderne produksjonsanlegg, transport, kommunikasjon, sikring av ressurser +++. 

Kina ledes i dag av et entusiastisk og enormt sterkt kommunistisk parti. Kina er et gjennomorganisert samfunn med en befolkning som i all hovedsak støtter opp om statens politiske linjer. Dette i grell kontrast til USA og EU. Kommunistpartiet i Kina etterlever parolen om å tjene sitt folk i praksis.

Folket opplever daglig av livsvilkårene forbedres og at omformingen av samfunnet til et moderne samfunn, skjer i et tempo som ingen andre nasjoner har opplevd. Dette tenner entusiasmen i folket og er en svært viktig kilde, for å skape forandring og å utvikle samfunnets produktivkrefter. Kina har alle forutsetningene for å kunne utvikle sine produktivkrefter, i et raskt tempo, både i bredde og dybde og som vil gjøre nasjonen verdensledende innen samfunnsutvikling og på vitenskapens områder.

Et eksempel:

USA satte foten ned for at Kina skulle kunne delta i utforskningen av verdensrommet via samarbeidet i den Internasjonale romstasjonen (ISS). USA fryktet at et slikt samarbeide ville gi Kina en rask utvikling innen romfart noe de ville hindre. Konsekvensen ble at Kina måtte på egen hånd utvikle dette området og det har de gjort til gangs, raskt og effektivt. Ja så raskt og effektivt, at de allerede nå, minst er på høyde med både USA og Russland. Russland har derfor innsett, at for å kunne være i teten på dette område, så har de nå inngått et strategisk samarbeid med Kina for at de begge skal bli de ledende nasjonene på dette området.

Kinas romstasjon (Tiangong) er allerede operativ og i rask utvikling. Denne romstasjonen skal være ferdig utbygd i år. Kina og Russland har også inngått samarbeidsavtaler om å etabler en fast bemannet forskningsstasjon på Månen innen utgangen av dette tiåret. Kinas roboter som i dag utforsker overflaten på Månen og Mars var også et sjokk for USA.

Kina har satt i gang en utprøving av en ny bære-rakett med stor løfteevne. Dette er nødvendig for å gjennomføre større operasjoner i verdensrommet. Rakettens navn er: Long March-8Y2. Den er 50,3 meter høy og har en løfteevne på 365 tonn.

Kina har lykkes med en mjuk landing på månens bakside.

Samarbeid og konkurranse

Et kommunistisk samfunn (felleskapssamfunnet) har som oppgave å utløse den individuelle skaperkraften i et samarbeide med andre. Å se på de som samarbeider som gull verd, gir de beste resultatene.

Et samarbeid og konkurranse som utløser enkeltindividenes og gruppens skaperkraft igangsettes. Nyvinningen(ene) som skapes i dette forholdet, spres raskt til andre som også driver nyvinning. Dette utløser en rask utvikling av samfunnets produktive krefter. Spesielt er dette viktig, i en nasjon som Kina, hvor myndigheten har som oppgave å kanalisere raskt nyvinningene til der hvor utviklingspotensialet er størst og samtidig tilføre nødvendige ressurser for nye gjennombrudd. Kreftene/tiltakene som her utvikles, må i en slik prosess, styres planmessig slik at de tjener helheten.

I Kina er det åpne linjer og fullt samarbeid mellom myndigheter, parti, forskningsinstitusjoner og statlige bedrifter/selskaper til det beste for hele samfunnets utvikling. Dette samarbeidet av gjensidige avhengighet, fører til en rask og målretta utvikling av produktivkreftene. Å utvikle en symbiose (et nyttig og gjensidig forhold mellom begge parter) mellom felleskap og individ, er åpenbart nyttig og kan utløse det beste hos begge og er til stor fordel for en rask utvikling innen det området de arbeider i. Kineserne dyrker dette med stor flid og de premierer både enkeltindividet og felleskapet.

Kina har en lang historisk tradisjon i å vurdere folk og grupper etter deres meritter, det vil si: Hva de har greid å utføre i praksis. Kommunismen som felleskapssamfunn kan ikke utvikle seg uten at det samtidig frigjør de individuelle kreftene som ligger i enkelt individene. Dette er kommunismens styrke. Ideelt sett, står da 1,4 milliarder mennesker til rådighet for en planmessig utvikling av Kina. Hvordan står det til med USA og EU? Er menneskemassene her motivert for et stort samfunnsmessig løft styrt av den kapitalistiske finanskapitalen?

Konkurransen mellom Kina og USA avgjøres av den som har de mest konkurransedyktige produktivkreftene. Enhver struktur/konstruksjon som lykkes bedre enn andre i å bruke mindre energi til strukturen/konstruksjonen vil vinne frem og overta. Å overgå kapitalismens evner i å utvikle samfunnets produktive krefter betinger at evnen til effektivt samarbeide blir viktigere enn den individuelle konkurransen og at produksjonsenhetene og finans blir samfunnsstyrt som også er en demokratisering av samfunnet.

Det samfunn som har evnen til å drive frem orden i motsetning til mer uorden, vil vinne i samfunnsutviklingen. Orden i et velfungerende politisk-, sosialt-, økonomisk-, og kulturelt samfunn som også utvikler mangfoldighet og stabilitet er en vinner. En slik stabil samfunnsstruktur som varer over lang tid, er effektiv og sterk. Produktivkreftene her har svært gode vekstvilkår. Et slikt samfunn vil kunne danne grunnlaget for ekte entusiasme blant sitt eget folk, noe som kan nyttes til en voldsom skaperkraft. Hvis vi her sammenlikner den samfunnsmessige utviklingen som skjer i Kina og USA, så er det liten tvil om hvem som vil vinne over litt tid.  

Hva er så årsaken til at USA og Vesten har gått til krig mot Kina?

Borgerskap og kapitalisme som samfunnsform

Helt siden den Russiske Revolusjonen i 1917 har kommunismen som PRAKTISK samfunnsform (Sovjet unionen) fremstått som et mareritt for verdens borgerskap. Skulle det vise seg av kommunismen er sosialt og økonomisk overlegen og at den rotfester seg i store og sterke nasjoner, så er dette en dødelig trussel mot den borgerlige/kapitalistiske samfunnsformen. Trusselen er spredningsfaren.

Imperialismen

Dagens imperialisme er et kapitalistisk maktsystem som brukes av de dominerende kapitalistiske nasjonene i verden for å utplyndre andre nasjoner og folk. Imperialismen bruker: Trusler, vold, manipulerende politikk, økonomisk binding og kultur for å binde en aktuell nasjon til seg, slik at utplyndringen kan starte og vare ved. Sammenlikningen med en parasitt er reell. 

Hvorfor startet USA krigen mot Kina?

Helt siden Sovjetunionens oppløsning og fall i 1991 har USA og den vestlige imperialismen håpet på en liknende utvikling i Kina. Kinas åpne samarbeid med store og kjente utenlandske kapitalistiske selskaper er etter Kinas eget ønske, om en rask utvikling av sine egne produksjonskrefter. Kina ønsket også et gjensidig og likeverdig handelsregime med Vesten. Dette gav USAs og Vestens borgerskap, håp om at dette på sikt, ville korrumpere KKP som kommunistisk parti. Borgerskapet er vel vitende om at kommunistpartiet er maktkjernen i samfunnet under sosialismen.

Det som skjedde var at Kinas produktivkrefter utviklet seg raskt og Kina ble mektigere og mektigere både økonomisk, politisk, sosialt og kulturelt (Kina var i ferd med å passere USA), da gikk alarmen i USA. Hva er det som holder på å skje? I tillegg, ble USAs borgerskap/finanskapital mer og mer klar over at KKP ikke hadde råtnet på rot slik SUKP (Sovjetunionens kommunistiske parti) tidligere hadde gjort. Noe måtte gjøres for å stoppe Kina. USA og den vestlige imperialismen valgte økonomisk- og politisk/ideologisk krigføring, i første omgang.

Økonomisk, politisk/ideologisk og kulturell krig

I ca. fire år (fra 2018) har USA og etter hvert deres allierte i den angloamerikanske verden: Storbritannia, Canada, Australia, New Zealand samt en del europeiske land som er medlemmer av EU/NATO det vil også si Norge og selvfølgelig Japan, ført en åpen og skjult økonomisk og ideologisk krig mot Kina.

Disse landene grunngir denne krigen for å være nødvendig, for å forsvare «vestlige verdier»: som demokrati og ytringsfrihet og at Kina sitt styresett og samfunnsutvikling undergraver disse samfunnsverdiene. Den samfunnsmessige behandlingen av SARS CoV2 (Covid 19) i USA og Europa, har til fulle, avslørt løgnen om et levende demokrati med høy ytringsfrihet i Vesten. Folkene i Vesten er truet og skremt til lydighet. Den som er litt kritisk ser en tydelig utvikling mot Fascisme.

Krigen mot Kina startet med beskyldninger om at handelen gav Kina store handelsoverskudd i forhold til USA. Etter hvert gikk anklagene over til at Kina piratkopierte USAs vareproduksjon, spionerte og overvåket viktige og kritiske samfunnsfunksjoner spesielt innenfor informasjonsflyten. Raskt ble det høyteknologiske selskapet Huawei utpekt som en fare for samfunnenes sikkerhet. USA presset sine allierte (Angloamerikanske, EU, Japan med Norge på slep) til å følge opp angrepene mot Kina. Angrepene ble raskt utviklet til også å gjelde det ideologiske området: Kina styrt av KKP er jo et fullendt diktatur som undertrykker sitt eget folk, Uigurer, Tibetanere og andre minoriteter samt byen Hong Kong og Taiwan.

USA vil prøve å kvele Kinas produksjon av høyteknologiske produkter som bruker databrikker, ved at USA selv, skal satse enormt ved hjelp investeringer, for å beholde ledelsen i produksjonen av avanserte databrikker. Problemet er at Kina har vært klar over denne faren i lengre tid og har tatt utfordringen ved å gjør seg uavhengig av USA på dette området. Dette kan bety, at verden splittes i en tid ved bruk av ulike standarder og egenskaper på høyteknologiske produkter.  

Krigen mot Kina er i sum enorm og skader og bremser den samfunnsmessige utviklingen av landet.

USA, Japan, Australia og NATO har etter andre verdenskrig omringet Kina militært og truet med vold og ødeleggelser hvis ikke Kina innretter seg, etter USAs og Vestens krav. Samme metode brukte de ovenfor Sovjet Unionen. I krigen mot Kina har USA og allierte utviklet løgn og desinformasjon til en kunstart av høyeste rang. Forresten, løgn som kunstart? Den har Vesten utviklet fra første dag i sin Røverhistorie representert med: Spania, Portugal, England, Nederland, Belgia, Tyskland, USA +++ i de over 500 år med folkemord, massemyrderier, plyndring og undertrykkelse av folk og nasjoner som de har utført og historisk forfalsket

For borgerskapet/finanskapitalen/finansoligarkiet er samfunnets styringsform i sin kjerne bare et spørsmål om hva som gir størst inntekt/profitt/merverdi. Grunnloven i deres land gir dem retten til dette. De oppfatter seg uansett som samfunnets elite og er derfor ikke redde for å innføre forskjellige former for fascisme som styringsform når det trengs.

Faren/redselen som eliten i USA og allierte opplever, er ikke at samfunnsutviklingen som skjer i Kina kan føre til en mer ekte og virkelig form for folkestyring (demokrati) enn det som Vesten noen gang selv har greid å frembringe. Nei faren/redselen ligger i at den vestlige imperialismen og dens elite kan gå til grunne. At etter over 500 år med plyndring, folkemord og massedrap av folk og nasjoner (kolombianismen) kan ta slutt.

Problemer for USA/Vesten for Vesten tårner seg opp

Kina og allierte (spesialt Russland) har allerede utviklet krigsmidler (våpen, organisering, ressurser mm.) for å håndtere et angrep mot seg. De kjenner også til de forskjellige knepene/løgnene som kolonialismen/imperialismen har brukt og bruker. Det er derfor stor sannsynlighet for at angriperne kommer til å tape. Et tap som vil få katastrofale kjedevirkninger for imperialismen. Nasjoner som sitter på gjerdet, og venter på utfallet, kan miste enhver tro på imperialismens militære og politiske overlegenhet. Eksempler er Vietnam og Afghanistan.

Og, hvis USA ikke er villige til å ta sjansen på at menneskeheten kan bli utryddet som biologisk art ved å starte en ATOM-krig, ja da må USA finne på noe annet.

Kina har oppe i alt dette hatt en sterk økonomisk vekst også under Sars CoV2 i 2021 med 8% som viser at USA ikke greier å strupe landet. I tillegg øker de indre motsetningen i USA, noe som på sikt, kan komme til å rive opp alt av samhold og indre styrke.

Flere og flere land slutter opp om Kinas og Russlands samarbeidsavtaler som: BRI, BRICS og SCO.

De alliansefrie landene krever en internasjonal ORDEN hvor hver nasjons frihet, særegenhet og respekt overholdes. Et forpliktene samarbeid mellom verdens selvstendige nasjoner må på plass. Denne kampen støttes av Kina og Russland. For å nå dette målet må imperialismen avskaffes. Denne kampen vil kreve sine ofre og den vil for noen bli smertefull.

Dette og mer til, skaper en kronisk hodepine for USA og allierte, hvordan skal de vinne denne krigen som de har startet?

Et sannsynlig utfall!

Både Kina og Russland har i dag militære- og politiske virkemidler som har satt imperialismen i en kattepine, den kan ikke vinne krigen militært. De vet at å starte en militær krig mot enten Russland eller Kina, så har de startet en militær krig mot begge. Imperialismen må finne på noe annet. Provokasjoner av kjente og ukjente typer vil bli brukt for å destabilisere den politiske situasjonen til egen fordel, overlesset med løgn fremført av deres medier. Men disse provokasjonene vil bli systematisk avslørt av media som ikke er kontrollert av imperialismen. Kampen vil bølge frem og tilbake inntil alle er blitt klar over at imperialismen er tvunget i kne. Det vil manifestere seg ved at imperialismen ber om samarbeid. En ny tid vil ta til

Å tvinge imperialismen i kne, kan medføre, at imperialistene i første omgang må lære seg å samarbeide med resten av verdens nasjoner og at de ikke kan sette dagsorden for menneskehetens utvikling. Kina og allierte, kan vise seg å være det redskapet/nasjonene som er nødvendig for å få dette til.

Det vi er vitne til i dag, er høyst sannsynlig en omfordeling av maktforholdene i verden. Makten forskyves over til Kina, Russland og deres allierte, en forskyvning av makten som også tjener de Alliansefrie nasjonene. Denne utviklingen svekker USAs allierte og flere av disse vil måtte velge en annen side. 

Det er mulig at Ukraina kan bli opprettholdt som en selvstendig nasjon etter at fascismen er ryddet ut. Taiwan vil bli innlemmet som en naturlig del av Kina.

Sjølstendige og kritiske undersøkelser

Riktige og samfunnskritiske opplysninger om Kinas utvikling, er nødvendige for å forstå hva som skjer i dette kjempelandet.

Det er svært få norske media som skriver opplysende, riktig og balansert kritisk om Kinas utvikling. Disse er: Avisa Friheten, Steigan.no og Derimot. De dominerende mediene som: NRK, Aftenposten, VG og Dagbladet har daglig bare negative saker å fortelle oss. Men det er også deres fordømte borgerlige og imperialistisk plikt å gjøre!

Opplysninger og meninger som er gitt i artikkelen, er hentet fra et langvarig politisk liv. Fra Store Norske Leksikon, og fra samtaler med kinesiske myndigheter i sammenheng med et besøk i Kina i 2018.

Beste hilsen:

Kjell Jan Hammer


Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.

Les artikler om Kina i steigan.no her.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.