oss 100 kroner!
Kapitalismen er i vanskeligheter, i store vanskeligheter, og større vil de bli. Det gjør det nødvendig å se på de dypere årsaker til denne utviklingen.
Av Tollef Hovig.
Samfunnet kan sees som en samling av prosesser
Samfunnet kan sees på som en samling prosesser, som er i stadig tilpasning til hverandre. For eksempel, å se på veksten i samfunnets gjeldsberg som en prosess, som både finanskapitalen og produksjonskapitalen tilpasser seg. Finanskapitalen får behov for oversikt over langt større tallmengder og kontodetaljer enn tidligere. Det medfører flere ansatte og en nødvendig utvikling av datasystemer. Produksjonskapitalen kan stadig øke gjelden, noe som delvis erstatter nødvendigheten av å skape fortjeneste gjennom forbedringer. Disse endringene får så videre konsekvenser for andre bransjer. Bankenes databehov framskynder IT bransjens vekst, som gjør framganger også andre bransjer kan gjøre seg nytte av. Man kan se på samfunnet som en pulserende mengde av prosesser som er i stadig endring og tilpasning til hverandre. Karakteren av alle disse endringene vil resultere i endringer i samfunnets klasser. Både i omfanget og innholdet i klassene. Klasser må derfor sees på som en dynamisk størrelse som er i stadig endring, ikke som en ferdig klassestruktur for hver samfunnsformasjon. Med det mener jeg en ide om at føydalismen hadde sin klassestruktur, kapitalismen hadde sin klassestruktur og sosialisme har sin klassestruktur. Slike ideer gir statiske oppfatninger, som ikke fanger opp de faktiske endringene som skjer i de ulike samfunn.
Inndeling og endringer i klassene
Det er flere forskjellige måter å dele inn klasser i et samfunn på, alt etter hva man ønsker å belyse. I Norge har det kommet to bøker om klassene i Norge i løpet av de siste året. Den ene er en klassisk sosiologisk analyse kalt «Arbeiderklassen» redigert av Jørn Ljunggren og Marianne Nordli Hansen, den andre heter også «Arbeiderklassen» og er ført i pennen av Peder Martin Lysestøl. Den første har en typisk sosiologisk tilnærming, den prøver å forklare at overklassen er overklasse i kraft av at den er smart og vellykket. Inndelingen som benyttes (s39) er at overklassen består av tre deler:
- Den økonomiske overklassen – direktører, ledere, finansmeglere og store eiere
- Den balanserte overklassen – leger, dommere, politikere, tannleger, sivilingeniører mv.
- Den kulturelle overklassen – professorer, rike kunstnere, forlagsredaktører mv
Øvre og nedre middelklassen består av de litt mindre rike og vellykkede innenfor de samme kategoriene. Arbeiderklassen under disse er delt inn i faglærte og ufaglærte, bønder og fiskere, og folk på velferd helt nederst.
Vi ser at inndelingen er sydd sammen etter intensjonen sosiologene har: overklassen er fortjent overklasse fordi de er smarte og vellykkede, og så blir folk mindre smarte og vellykkede etter hvert som man kommer nedover i klassehierarkiet.
Den andre boken, av Lysestøl, beskriver den historiske utviklingen av den norske arbeiderklassen og dens ulike politiske uttrykk. Denne boka omhandler i mindre grad analyse av klassene i samfunnet. Den tar utgangspunkt i det som tradisjonelt har vært skrevet om den norske arbeiderklassen fra Eilert Sundt og Marcus Thranes dager. Så følger den utviklingen av denne klassen til den i våre dager går mer eller mindre i oppløsning. Boka beskriver hvordan arbeiderklassen slik den historisk var definert, går mer eller mindre oppløsning og flytter til lavtlønte land. Samme veien går det med visjonene til denne klassen, de går mer eller mindre i oppløsning, særlig under press fra kapitalismens nyliberalisme. Jeg synes denne boka til fulle viser hvilken vei ideene går, dersom man baserer klasseforståelsen på en statisk modell.
Klasser – interesser og bevissthet
Jeg har gjort en litt annen type inndeling av klassene i samfunnet enn det disse to bøkene bygger på. Jeg synes det er interessant med inndeling som skiller klassene etter hvilke interesser de har. La oss si at samfunnet framover utvikler seg sånn at stadig flere folk skyves ned i fattigdom. Det kan man anta vil være imot deres interesser. Det er også rimelig å anta at det fører til utviklingen av ny bevissthet. Ta for eksempel strømkrisen som virker å ha gitt mange folk en ny bevissthet, som har resultert i at partiet Rødt har fått mange nye velgere.
Alternativ inndeling
Å lese statistikk over sysselsetting og BNP i ulike land blir ikke helt nøyaktig. Grunnen er at det finnes fire standarder for underinndeling. Dagens standarder har også endret seg over tid, i retning av flere kategorier. I USA og flere land på det amerikanske kontinentet brukes en inndeling kalt NAICS (The North American Industry Classification System). Det ble etablert i 1997 som er mer detaljert utgave av det tidligere systemet som ble kalt SIC. I EU og flere andre land bruker en inndeling de kaller NACE. Navnet er hentet fra Fransk statistikk og originalen er «Nomenclature statistique des activités économiques dans la Communauté européenne.» Den ble innført i Norge i 2008. FN bruker en standard kalt ISIC, og ILO har sin egen ISCO standard. Ingen av disse standardene er helt tilpasset inndelingen jeg benytter. På det øverste nivået er imidlertid disse standardene relativt like, og det nivået gir en god indikasjon. Mulighetene for litt større presisjon har blitt bedre etter hvert som standardene har blitt mer detaljerte. En inndeling av samfunnet i 4 kategorier gir et interessant bilde av samfunnets og interessenes utvikling. De 4 kategoriene er beskrevet under.
Vareøkonomien
Til vareøkonomien regner jeg alle arbeider som er forbundet med varen, fra råvaren drives fram til varen er klar til forbruk. Vareøkonomien omfatter grovt sett utvinningen av råvarer, jordbruk, fiske, skogsdrift, kraftforsyning, produksjon, bygg og anlegg, transport og varehandel av alle typer varer, helt fram til forbrukeren. Jordbruk framstiller varer – matvarer, og må derfor defineres inn i vareøkonomien.
Personlige tjenester
Personlige tjenester må sees uavhengig av om de er i statlig eller privat regi. Om en skole er privat eller offentlig spiller i denne sammenheng liten rolle, begge må regnes som utdanning. Til personlige tjenester regner jeg utdanning, helse, kunst, underholdning, privat reisevirksomhet, hotell og restaurant, ol.
Kapitalforvaltning
Til tjenester i kapitalforvaltning regner jeg finans, bank, forsikring, drift og omsetning av fast eiendom, ledelse av selskaper ol. Det er en del tjenester som burde vært delt mellom personlige tjenester og kapitalforvaltning. For eksempel informasjon, som kan dreie seg om begge deler. Slik jeg ser informasjon hører det meste til kapitalforvaltning. Der det ikke lar seg dele er det ført under kapitalforvaltning. Den samme delingen mellom personlige tjenester og kapitalforvaltning kunne vært gjort for flere tjenester, noe jeg ikke har tatt sikte på å gjøre her. Andelen til slike tjenester er uansett ganske lav, og påvirker ikke hovedtrekkene.
Samfunnsmessig administrasjon
Den siste gruppen jeg regner som egen gruppe, er samfunnsmessig administrasjon. Her finnes statlig og kommunal forvaltning, politi, brannvesen, rettsvesen, forsvar ol.
Dersom vi ser på den typiske utviklingsbanen i de kapitalistiske høyinntektslandene fra starten til slutten av kapitalismens ungdom, vil den se ut som vist under. Endringene skjer fort på 1970-tallet, så noen land (USA og England) hadde passert de gjennomsnittlige andelene noen år tidligere, mens andre land først skulle komme hit noen år senere.
Tabell 1
| Sysselsetting | 1880 | 1970 |
| Vareøkonomi | 93% | 68% |
| Hvorav jordbruk | 50% | 15% |
| Hvorav industri | 15% | 35% |
| Kapitalforvaltning | 0% | 5% |
| Personlige tjenester | 4% | 20% |
| Offentlig administrasjon | 3% | 7% |
Dersom vi ser på utviklingen av BNP og sysselsetting i slutten av kapitalismens ungdom 1950 – 1970 og videre fram til i dag, i de to høyinntektslandene som ligger lengst fram i utviklingen – USA og England får vi følgende utvikling:
Sammensetningen av sysselsetting og BNP
| Sysselsetting | BNP | |||||||
| USA | 1950 | 1970 | 2000 | 2019 | 1950 | 1970 | 2000 | 2019 |
| Vareøkonomi | 65% | 56% | 41% | 35% | 67% | 55% | 39% | 34% |
| Hvorav jordbruk | 5% | 2% | 1% | 1% | 7% | 3% | 1% | 1% |
| Hvorav industri | 29% | 24% | 17% | 12% | 28% | 24% | 15% | 11% |
| Kapitalforvaltning | 6% | 9% | 22% | 22% | 16% | 23% | 35% | 39% |
| Personlige tjenester | 12% | 14% | 24% | 30% | 6% | 8% | 13% | 15% |
| Offentlig administrasjon | 17% | 21% | 13% | 13% | 10% | 14% | 13% | 12% |
Tall fra Bureau of Economic Analysis, US Department of Commerce
| Sysselsetting | BNP | ||||||
| UK | 1950 | 1970 | 2000 | 2019 | 1970 | 2000 | 2019 |
| Vareøkonomi | 93% | 72% | 45% | 35% | 63% | 38% | 36% |
| Hvorav jordbruk | 18% | 3% | 1% | 1% | 3% | 1% | 1% |
| Hvorav industri | 35% | 35% | 15% | 9% | 33% | 11% | 8% |
| Kapitalforvaltning | 7% | 5% | 16% | 18% | 11% | 47% | 46% |
| Personlige tjenester | 23% | 33% | 39% | 20% | 11% | 14% | |
| Offentlig administrasjon | 6% | 6% | 6% | 4% | 4% |
Kilde: Labor Force Survey/National Bureau of Economic Research
Dersom vi ser på utviklingen i EU i nyere tid får vi noe av det samme bildet:
| Sysselsetting | BNP | |||
| EU | 2000 | 2019 | 2000 | 2019 |
| Vareøkonomi | 55% | 48% | 47% | 42% |
| Hvorav jordbruk | 8% | 5% | 2% | 2% |
| Hvorav industri | 18% | 14% | 19% | 16% |
| Kapitalforvaltning | 13% | 17% | 25% | 28% |
| Personlige tjenester | 25% | 29% | 22% | 24% |
| Offentlig administrasjon | 7% | 6% | 6% | 6% |
Kilde: Eurostat
Det er noen forskjeller mellom landene, noen kommer av forskjeller i statistikkdefinisjoner andre av forskjeller mellom land. USA har for eksempel mye større andel offentlig administrasjon enn andre land, noe som kommer av militærutgiftene i landet. Men det brede bildet viser en ganske lik utviklingsbane i alle høyinntektsland. Vareøkonomien utgjør en stadig mindre andel av virksomheten i landene, mens kapitalforvaltningen har økt. I det brede bildet har kapitalforvaltning økt i perioden fra 1970 – 80-tallet, da penge- og kredittorganisasjonen i høyinntektslandene ble lagt om. (se tidligere artikler på steigan.no)
Vareøkonomiens andel av sysselsetting ligger på 40% tallet, og andelen av BNP kretser rundt 40%. I Norge er det i grove tall 5,4millioner innbyggere, 4 millioner av dem er i arbeidsfør alder mellom 15-74 år, av dem er 72% i arbeid, nærmere bestemt 2 917 000 personer. La oss si at 45% av disse er sysselsatt i vareøkonomien, så utgjør det 1,3 millioner mennesker. Det tilsier at rundt 25% av befolkningen i Norge jobber i vareøkonomien. Et tall som de fleste høyinntektsland ligger rundt. De sysselsatte innen kapitalforvaltning har kommet opp i rundt 20% av de sysselsatte, og 30-40% av BNP.
Interesser og bevissthet
Jeg tror det er rimelig å anta at folk sine interesser, og dermed deres bevissthet, blir preget av hvilken sektor man jobber innenfor. Kapitalforvaltning dreier seg i sin kjerne om omfordeling av samfunnets verdier til fordel for kapitalen. Dette gjelder både det overskuddet som skapes i vareøkonomien, men kanskje i enda større grad den kapitalen som har blitt skapt av de private bankene, og som har resultert i det nåværende gjeldsberget. Folk som arbeider innenfor kapitalforvaltning får interesse av at det går bra for kapitalen, deres bevissthet preges dermed av det kapitalistiske hjerneviruset som tilsier at det å tjene penger, uten å arbeide for dem, er livets mening. Studenter som sitter hjemme på hybelen og spiller på børsen, viser hvordan dette tankeviruset har grepet om seg. Folk innenfor vareøkonomien får interesse for at det går bra for vareøkonomien. I vareøkonomien må man stort sett arbeide for pengene, et faktum som vil prege bevisstheten til de som arbeider der. Skillet mellom det å tjene penger på å arbeide for dem, og det å tjene penger uten å arbeide for dem – på kapitalavkastning, er et ganske viktig skille i bevissthet.
Utviklingen framover
Når kapitalismen nå går inn i en ny fase preget av sentralbankfinansiering og «fellesoppgaver», er det rimelig å anta at sektoren for kapitalforvaltning har nådd toppen, og vil oppleve en gradvis reduksjon. Vareøkonomien derimot, kan oppleve en viss økning gjennom at mange av de sentralbankfinansierte oppgavene må løses av krefter innenfor vareøkonomien.
Det finnes en rekke andre prosesser, interesser og bevisstheter, både innenfor og utenfor vareøkonomi og kapitalforvaltning. Jeg tror en dynamisk klasseanalyse basert på denne måten å tenke på kunne vist seg å være svært interessant. En statisk oppfatning av klassene fører neppe mye interessant med seg. De ender ofte opp med en inndeling av klasser i den gode klassen og den onde klassen, noe som vel har mer til felles med religion enn med samfunnsanalyse.
