Italias covid-despoti ble nettopp verre, skriver Matteo Salonia som har undervist ved King’s College London og som nå er assisterende professor of European and International history at the University of Nottingham Ningbo.
Av Matteo Salonia.
Nyhetene fra Italia har begynt å høres ut som gode begynnelser for en dystopisk fantasyroman eller som en déjà vu som minner om Sovjetunionen. For et par uker siden etablerte et nytt dekret fra Draghi-regjeringen enda flere regler som begrenser livene til mennesker som ikke har blitt injisert med den siste vaksineforsterkeren og som derfor ikke kan vise den nyeste versjonen av Green Pass. Disse annenrangsborgerne, som allerede har blitt fratatt retten til å flytte, arbeide og delta i et stort antall sosiale aktiviteter, er nå forbudt å gå inn på postkontorer for å ta ut pensjonen sin, og de skal få tilgang til supermarkeder kun for å kjøpe «varer av primær nødvendighet».
Med andre ord, den italienske regjeringen bestemmer hva slags mat og hvilke andre varer (hvis noen) disse personene vil kunne kjøpe. Det er uklart nøyaktig hvordan regjeringen har til hensikt å håndheve dette nye dekretet: Vil vi se politimenn legge hendene i handleposen? Vil brød anses som et «primært» gode mens barberskum og godteri vil bli beslaglagt?
Det er ingen grense for galskapen. Og et ferskt notat fra ledelsen for å avklare situasjonen gjorde bare ting verre: Staten bestemmer nå at uvaksinerte faktisk også kan kjøpe ikke-primære varer i de få butikkene de har lov til å gå inn i. Foreløpig. Med andre ord, Italia er nå et samfunn der din handlingssfære bare strekker seg så langt som statsministerens nettsted eksplisitt og nådig tillater. Skal du ut for en spasertur i parken? Du bør sjekke det siste blogginnlegget fra Mario Draghi for å se om han eksplisitt gir deg denne friheten!
Hvordan kom det til dette?
Blant vestlige land har Italia vært en av dem som har opplevd den mest systematiske fornektelsen av grunnleggende borgerrettigheter de siste to årene. Koalisjonsregjeringer ledet først av Giuseppe Conte og deretter av Mario Draghi har bemyndiget en ikke-valgt komité av «eksperter» kalt Comitato Tecnico Scientifico, som igjen har bemyndiget regjeringene ved å tildele en vitenskapelig aura til hvert dekret, hver handling og hvert ord som kommer. fra den utøvende.
Dette har resultert i en endeløs rekke av nedstengningstiltak som i lange perioder har slettet bevegelsesfriheten, retten til arbeid, eiendomsretten over virksomheter og butikker, friheten til å forsamlinger, friheten til tilbedelse og til og med skillet mellom jurisdiksjonssfærer mellom kirke og politisk autoritet (med statlige byråkrater som stenger kirker og deretter deler ut småinstruksjoner om hvilke ritualer som kan gjennomføres, hvordan liturgier bør innskrenkes, og hvor mange personer hvis noen kan være til stede ved messer og begravelser). I mellomtiden har den lovgivende grenen blitt ydmyket, og regjeringen ved hastedekreter fra den utøvende makten har blitt normen.
Selve den konstitusjonelle strukturen i landet har blitt bøyd, og et nytt konsept kalt «stato di emergenza» (unntakstilstand) har blitt oppfunnet ut av løse luften, selv om det ikke finnes noe sted i Italias republikanske grunnlov.
Hvis vi ikke levde i CNNs tidsalder, falske nyheter og uhyrlige subsidier delt ut av politikere til aviser og media, kunne man med rette lure på hvor journalistene var mens alt dette pågikk? Faktisk er journalister i Italia blant hovedskyldige i den nåværende dystopiske virkeligheten, siden de har gitt plattformer til «eksperter» som gikk med på nedstengninger og andre tiltak som utvidet myndighetenes kontroll over alle aspekter av livet, samtidig som de voldsomt hånet og utstøtt leger og vitenskapsmenn som våget å stille spørsmål ved logikken i utendørs maskemandater og portforbud for restauranter. Alle som våget å påpeke de katastrofale konsekvensene av en langvarig sperring på mental helse og på mennesker som lider av andre patologier, eller sammenhengen mellom økonomi og folkehelse, ble anklaget for å være en «covid-fornekter».
Dette er et mønster som leserne sikkert kjenner igjen, slik de har sett det i USA og mange andre land de siste to årene. Det faktum at praktisk talt hver mening stemplet av media som «konspirasjonsteori» har vist seg å være sann bare tre eller fire måneder senere, har ikke gjort noe for å rokke ved arrogansen til de korrupte massemediene, som er forankret i monopolet sitt over nyhetssyklusen. , takket være deres tilgang til statlig finansiering og politiske tjenester. Og dette er sant i Italia som praktisk talt alle andre steder.
Giuseppe Contes administrasjon ble fulgt av en annen regjeringskoalisjon ledet av statsminister Draghi, ikke takket være frie valg, men gjennom et trekk fra republikkens president, Sergio Mattarella. I en høytidelig tale i februar 2021 forklarte statsoverhodet landet at det var uhensiktsmessig å ha et valg midt i en pandemi – selv om det i samme periode var valg i Romania og Portugal og smittehastigheten deres ikke ble endret. .
I stedet betrodde Mattarella regjeringen til Draghi, og hevdet at dette ville være en ikke-partisk, «teknisk regjering» som rett og slett hadde ansvaret for å skaffe midler fra EU og føre tilsyn med vaksinasjonskampanjen. Åpenbart er ideen om en «teknisk» nøytral regjering absurd, siden enhver moderne stat eksproprierer, blåser opp og flytter rikdom fra noen sosiale grupper til andre.
Jeg vil ikke komme inn på de mange løgnene Draghi og hans ministre har utspydd om effektiviteten til vaksinene, og heller ikke inn i rekken av groteske restriksjoner som gradvis pålegges uvaksinerte. Det er nok å si at media nok en gang var medskyldige, siden de i flere måneder dekket enhver feil fra Draghi-administrasjonen med ville anklager mot «no-vax». Akkurat som de som er anklaget for å være «covid-nektere» aldri benektet eksistensen av covid, har de som nå er stemplet som «no-vax» i de fleste tilfeller ingenting imot vaksiner i seg selv. Mange av dem forklarer ganske enkelt at om de skal ta vaksinen eller ikke bør være en beslutning fritt tatt av hver person, med tanke på deres alder, kliniske historie og andre faktorer; og de merker det riktig naturlig immunitets overlegenhet over vaksinert immunitet.
Men dette er uviktige detaljer for journalister, som på pressekonferansen ved årsskiftet satte opp et show som er en bananrepublikk verdig ved å hilse på Draghi med jubel og en lang applaus i stedet for med utforskende spørsmål. Interessant nok har endringen ved roret fra Conte til Draghi hatt effekten av å vise de sanne fargene til italienske liberale, som faktisk er dårlig forkledde statistikere.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert her: Italy’s Covid Despotism Just Got Worse
Oversatt til norsk og forkortet og publisert av technocracy.news
Til og med Amnesty advarer
Til og med Amnesty International har uttrykt bekymring for diskrimineringen av uvaksinerte mennesker i Italia, mens italienske liberale og venstreorienterte heier på Draghi. Den eneste sammenhengende, modige motstanden mot Draghi kommer fra utkanten og fra usannsynlige allierte som den marxistiske professoren Ugo Mattei og den libertarianske professor Carlo Lottieri. Mattei har utrettelig fordømt den grunnlovsstridige karakteren til «unntakstilstanden», så vel som den feige utpressingen av arbeidere som er tvunget til å velge mellom å ta vaksinen eller å miste jobben. Lottieri har ledet den lille motstandsbevegelsen blant universitetsprofessorer som kjemper mot diskriminering av uvaksinerte studenter og forklarer hvordan pandemien har vært en unnskyldning for moderne stater for å ta et skritt videre i sin kontroll over kropp og sinn til hver enkelt.
Tiltakene som italienske folk har blitt utsatt for i disse to lange årene med ukontrollert statisme og skamløs propaganda har ikke bare vært urettferdige: de har også vært helt ubrukelige i kampen mot pandemien. Italia viser nøyaktig den samme utviklinga av smitte og sjukdom som land med vesentlig mildere regime.
Vaksinekuppet i Italia 15. oktober 2021
15. oktober 2021 vil bli stående som en mørk dag og en skammens dag i Italias historie. Fra denne dagen blir Italia det første landet i Europa hvor du trenger et koronapass, eller et «#GreenPass» som det heter på ny-italiensk, for ikke bare å få tilgang til de fleste offentlige områder (slik det allerede er tilfellet for alle borgere over 12 år) men alle arbeidsplasser også, offentlige eller private. Passet viser at du har blitt vaksinert mot covid-19, nylig har testet negativt eller har kommet deg etter sykdommen i løpet av de siste seks månedene. Alle uten et slikt pass risikerer å bli satt på ulønnet permisjon og få bøter på så mye som 1500 euro.
Ekstrem språkbruk fra makthaverne
Begrepet «diskriminering» er ikke en gang dekkende for det vi opplever nå i Italia. Språkbruken til makthaverne er så ekstrem, så ytterliggående at det er vanskelig å ta inn over seg. Representanter for det politiske maktapparatet, helsebyråkratiet og hovedstrømsmediene har åpent anklaget de uvaksinerte for å være «rotter«, «undermennesker» og «kriminelle«, som fortjener å bli «ekskludert fra det offentlige liv» og «fra den nasjonale helsevesenet» og til og med «dø som fluer«. Både statsminister Mario Draghi og presidenten Sergio Mattarella har anklaget de uvaksinerte for å «sette andres liv i fare» (et krav basert på den feilaktige antakelsen om at de vaksinerte ikke er smittsomme).
Draghi tilhører virkelig den internasjonale finanskapitalens indre krets. Han har vært finansminister i Italia, sentralbanksjef i Italia, direktør i Goldman Sachs, sentralbanksjef i Den europeiske sentralbanken, Italias direktør i Verdensbanken og er medlem av Group of Thirty, grunnlagt av Rockefeller Foundation.
Italienske filosofer: «Green Pass» tilhører et despotisk regime
De to kjente italienske filosofene Massimo Cacciari og Giorgio Agamben går til frontalangrep på den italienske regjeringas vedtak om å innføre vaksinepass, såkalt Green Pass. Passet skal gjøres obligatorisk innendørs på barer og restauranter eller på større arrangementer.
Cacciari sier at dette er noe som tilhører «despotiske regimer». Han og Agamben har undertegnet et opprop fra det filosofiske instituttet i Napoli der de sier at:
Diskriminering av en kategori mennesker, som automatisk blir annenrangs borgere, er i seg selv et veldig alvorlig forhold, hvis konsekvenser kan være dramatiske for hele det demokratiske livet. Vi står overfor den, med det såkalte Green Pass, som innføres med bevisstløs letthet. Hvert despotisk regime har alltid praktisert diskriminering, først kanskje moderat og deretter brutalt. Det er ikke tilfeldig at Kina erklærer at de vil fortsette med sporing og kontroll selv på slutten av pandemien.
Og det vil være verdt å huske det ‘interne passet’ som borgere i Sovjetunionen måtte vise myndighetene for hver reise. Så når en politiker omtaler dem som ikke vaksinerer seg med en fascistisk sjargong som «vi vil utrenske dem med det grønne passet», er det virkelig å frykte at de allerede er utenfor enhver konstitusjonell garanti. Vaksinen blir til et slags politisk-religiøst symbol. Dette ville ikke bare representere en utålelig antidemokratisk utvikling, men ville stride mot de avgjørende vitenskapelig dokumentasjon.
Filosofene minner om en artikkel i EU-parlamentets offisielle tidsskrift 15. juni som sier klart: «Det er nødvendig å unngå direkte eller indirekte diskriminering av mennesker som ikke er vaksinert, selv de som har valgt å ikke bli vaksinert».
De skriver også at disse vaksinene ikke en gang beskytter mot smitte:
De vaksinerte kan ikke bare smitte, men kan fremdeles bli sjuke: I England hadde 50 av 117 nye dødsfall fått dobbel dose. I Israel anslås det at vaksinen sikrer 64% av de som mottok den. De samme farmasøytiske selskapene som har utviklet vaksinene har offisielt erklært at det ikke er mulig å forutsi den langsiktige skaden av vaksinen, etter å ikke ha hatt tid til å utføre alle tester når det gjelder giftighet og kreftfremkallende stoffer.
Massimo Cacciari og Giorgio Agamben skriver at hele samfunnet er truet av at det innføres en slik diskriminerende praksis. De peker på at ønsket om å diskriminere er eldgammelt og at slik myndighetene i dag stempler vaksineskeptikerne som «fiender av vitenskapen» ble folk stemplet og utstøtt i gamle dager. Men i et demokratisk samfunn, sier de, må vi bevisst stå imot dette ønsket om diskriminering.