Stoltenberg: – NATO er klar for en ny væpnet konflikt i Europa

0

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sier i et intervju med Financial Times at den USA-ledede militæralliansen er forberedt på «en ny væpnet konflikt i Europa» dersom forhandlingene mislykkes. Uttalelsen kom i forbindelse med at vestlige tjenestemenn gjorde seg klare for potensielle diskusjoner med Moskva om å redusere størrelsen på militærøvelser, våpenkontroll og et løfte om ikke å utplassere amerikanske missiler i Ukraina.

Stoltenberg tilføyer:

«Jeg er klar over Russlands historie. I århundrer har de opplevd konflikt med naboer, sa han til Financial Times. «[Men] Russland har et alternativ: å samarbeide, å samarbeide med Nato.»

Hvis Stoltenberg er så klar over Russlands historie, er han vel også klar over hvordan det gikk sist «Russland opplevde konflikt med sine naboer»? Er Stoltenberg klar over hvilket land som ofret aller mest for å nedkjempe Hitler-Tyskland? Denne plansjen fra Wikipedia sier det meste uten for mange ord:

Kraven fra Russland

President Vladimir Putin har krevd umiddelbare garantier fra NATO. Fra russisk side er ikke dette ment som et forhandlingsutspill, men som definitive krav.

Financial Times skriver:

Vladimir Putin sa at USA og Russland vil møtes i januar i Genève for samtaler om Ukraina, som han sa var avgjørende for å beskytte Moskva mot det han hevdet var eksistensielle trusler fra Nato.

Da den russiske presidenten talte på sin årlige pressekonferanse i Moskva torsdag, ønsket den russiske presidenten velkommen en «positiv reaksjon» fra USA på to sett med utkast til forslag om europeisk sikkerhet som Moskva publiserte i forrige uke, som han sa at partene ville diskutere i bilaterale samtaler tidlig neste år.

«Våre amerikanske partnere forteller oss at de er klare til å starte denne diskusjonen, disse forhandlingene,» sa Putin. – Det er oppnevnt representanter fra begge sider. Jeg håper at det er slik situasjonen vil arte seg.»

Han la til: «Ballen er på deres banehalvdel. De må gi oss et svar.»

Forslagene inkluderer en forespørsel om at NATO forplikter seg til å slutte å ta opp noen medlemmer fra det tidligere Sovjetunionen – hovedsakelig Ukraina – og at det begrenser militære utplasseringer. USA har sagt at flere av disse forslagene er ikke-omsettelige, men at de var åpne for å diskutere andre krav fra Kreml når de søker måter å avskrekke Russland fra militæraksjon.

Les også: Russland tar av silkehanskene og stiller ultimatum

Stoltenberg avviser Russlands krav

Russlands krav inkluderer et forbud mot at Ukraina og andre land slutter seg til Nato og et Kreml-veto mot allianseaktiviteter i medlemsland som ble med etter Sovjetunionens kollaps. Stoltenberg sa at begge kravene var uakseptable fordi de brøt Natos «kjerneprinsipper» om å tilby medlemskap til alle og forsvare allierte likt.

De formelle samtalene har ikke funnet sted ennå. Stoltenbergs uttalelser kan enten leses som en posisjonering før samtaler eller som et direkte avslag. Men når han – på vegne av USA og NATO – så kategorisk avviser Russlands kjernekrav, er det ikke så mye rom for forhandlinger uten at en av partene taper ansikt.

Hva skjer hvis USA avviser Russlands ultimatum?

Det finnes naturligvis en mulighet for at USA (med resten av Vesten på slep) vil avvise Putins ultimatum. Det er ikke ledere av internasjonal klasse som styrer showet i Washington, så de er troende til også å gjøre det. Hva skjer da?

The saker drøfter dette i denne artikkelen: What could happen next if the USA rejects the Russian ultimatum? Han mener at Putin her mange alternativer i verktøykassa si fortsatt.

Strategisk ubalanse til Russlands fordel

Vladimir Putin vet at det er lite USA kan gjøre for å påføre Russland mer smerte, bortsett fra full krig. Russland kan derimot gradvis påføre USA og ikke minst USAs europeiske vasaller mer og mer smerte, til de innser at at de må gi tapt.

USA har brukt sanksjonsvåpenet hardt og brutalt mot Russland fra 2014, og Russland klarte å omstille seg og komme sterkere tilbake. De vestlige sanksjonene mot Russland og Kina samtidig, en strategisk geopolitisk kardinalfeil av verste skuffe, og dermed tvunget de to motstanderne ikke bare til å etablere en opportunistisk koordinering, men virkelig å finne fram til «noe mer enn en allianse» på mange plan.

Xi har gitt Putin ryggdekning, slik Putin har gitt Xi det samme.

Stoltenbergs ord en alvorlig trussel mot folk i Norge og Europa

Å true med «en ny væpnet konflikt i Europa» er simpelthen den rene galskap. En krig mellom NATO og Russland ville svært fort bli en kjernefysisk krig. Den kan ingen stormakt vinne, men alle kan tape. Ikke minst gjelder det folkene i Europa som ville ligge midt i tråkorset i tilfelle en slik krig. Russland ville måtte svare på et eventuelt angrep med å slå tilbake mot USAs og NATOs baser, blant annet i Norge.

Folk i Norge bør våkne av dvalen. Dette er ingen lek med ord. Når NATOS generalsekretær snakker så lettvint om å «en ny væpnet konflikt i Europa» er kampen mot krigen ingen teoretisk sak, men en aktuell nødvendighet.

Forrige artikkel«Ta vaksinen!» Men hva er begrunnelsen?
Neste artikkelParlamentarismens uutholdelige letthet
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).