oss 100 kroner!
Av Harald Reppesgaard.
I løpet av foregående år har Norges styreform vært utsatt for en rekke prøvelser som har mer enn tidligere vært tildekkende for demokratiets – flertallsstyrets- egentlige vesen. Det er særlig på tre områder parlamentarismen har gitt regjeringen muligheter til å misbruke Storting som skulle virke som et «folketing».
Den periodevise drakoniske nedstengningen av samfunnet, ofte til tross for faglige epidemiologiske motforestillinger, på grunn av vekslende Covid-19 smittetrykk, har vært styrt etter unntakslover som har satt Stortingets myndighet i sjakk matt. Vi er selvfølgelig ikke motstander av bekjempelsen av pandemien men det er påny vanlige mennesker som har tatt den tyngste sosiale og økonomiske byrden. Nedstengningen kom i mars 2019, dagen etter regjeringens deklamasjoner om Armageddon. På den annen side kom økonomiske kompensasjoner til arbeidslivet og medisinske tiltak til overbelastede sykehus først etter uker, eller aldri. Den nye regjeringen slo til rett før jul uten muligheter for Stortingets kontroll både med nedstengningens omfang og tidslengde. Statsministeren måtte handle «raskt» het det.
Allerede i mai i fjor ble det klart at igangsettelsen av strømkabelen i sommer med krafteksport til kontingente, Nordlink, ville fordyre norske strømkunders regninger betraktelig. (NRK). Det ble benektet og bortforklart først og fremst med «for lite vann i magasinene». NVE hadde i verste kremmerånd latt «vannet gå» for fullt i ukesvis til turbinene for å eksportere strøm til utlandet. Dette har til nå sopt inn vel 30 milliarder ekstra til staten. At man fikk en kWh-pris på fem- til seksdobbelt for vanlige mennesker i vårt eget land, ble bagatellisert. Etter uker med rådyr strøm kom Ap/Sp/SV endelig opp med bare ører i kompensasjon til strømkundene. Verken regjeringen eller partene i det forrige regimet beklager noe som helst for å ha ført folk bak lyset og for det rene lommetyveri. Folkets tjenere hadde nok med å rydde opp i skandalene blant likemenn i Stortinget som hadde jukset med reiseregninger, pendlerboliger – med gratis strøm – og andre frynsegoder. Her var det viktigst å feie for egen dør og bare ofre et sideblikk på de som fryser i 10 graders innetemperatur og må ha NAV-hjelp med boligtilskudd for å betale strømmen. I denne saken har regjeringen på grunn av EØS-avtalen og bindinger til Acer satt Stortingets suverenitet til side.
I løpet av vinteren skal vi bli velsignet med nye krigsøvelser i landet. Cold Response med nesten 40 000 soldater fra alle NATO skal sørge for å eskalere spenningen mot Russland. Solberg-regimet har godtatt tre amerikanske militærbaser i nord og sør, med USAs juridiske overhøyhet som på fangebasen Guantánamo på Cuba. Dette har så langt blitt holdt unna Stortingsbehandling og folkets høyeste beslutningsmyndighet. I alle år har regjeringene vært frikoblet fra Stortinget i forsvars- og utenrikspolitikken. Hva krigsspillet og okkupasjon av norske områder koster landet er aldri vært behandlet demokratisk av Stortinget, men har i stillhet blitt galant bukket gjennom av de store partiene. Det mest ondsinnede eksempel er Stoltenbergs sms-demokrati for å bombe Libya til steinalderen og som ble applaudert fra SV til Frp. Hva med forurensning og miljøskader? Selv miljøvennene i MDG klapper for opprustning og mer våpen.
Disse forhold, og flere med, passerer med letthet gjennom våre folkevalgte organer i parlamentarismen navn. Noen få roper varsku som Rødt og et forsiktig SV; men for døve ører.
Våre regjeringer er opphøyet til maktorganer som tilsidesetter Stortingets myndighet. Fler og fler kommer til den erkjennelsen at vårt demokrati ikke fungerer etter intensjonen som skal være – «et representativt folkestyre». Vi har utviklet et udemokratisk og langsiktig gjennomført «Partikrati.» av regjeringspartier.
Vårt helsetilbud som i sin tid var verdens beste er nesten under gjennomsnittet i Europa. Vi har under ulike regjeringer og i Storting, med politiske vedtak, redusert behandlings- og omsorgskapasiteten i våre sykehus, i kommunehelsetjenesten og i hjemmehjelpen. Varslede kriser er blitt oversett, varselropene betraktes som utidige og motivet var å fylle legens konti. Private helseaktører har overtatt mye av det offentliges ansvar, og får betalt for det i milliarder fra trygdebudsjettet og de som kan betale fullt ut for seg slipper helsekøene. Vi har et A- og B-lag i helsesektoren. Stortinget har glatt oversett vanlige menneskers behov for helsehjelp. Hva skal vi med et slikt parlamentarisk system spør folk med rette?
Har vi noe bedre styringssystem enn parlamentarismen slik den nå fungerer? Kan parlamentarismen være folkets styringsorgan for sine interesser og behov? Er parlamentarisme synonymt med demokrati?
I de siste 40 år, fra Brundtland-regjeringens inngåtte EØS-avtale, har vi hatt de reneste karikaturer av demokratisk styring. Tre eksempler:
Stoltenbergsk parlamentarisme. Som nevnt vedtok Norge I løpet av et par dager i mars 2011 å gå til krig i Libya gjennom en prosess som først besto av et møte på statsminister Jens Stoltenbergs hjemmekontor, deretter av diverse telefonsamtaler og sms-meldinger. Aldri før har noe slikt skjedd. Ingen formelle vedtak ble gjort, verken i regjering eller storting.
Solbergsk parlamentarisme. Fra 2013 har Solberg-regime bygget ned viktige deler av Stortingets kontrollfunksjoner bit for bit, og etterlater et svekket demokrati. Fullmaktslover har overkjørt en demokratisk behandling i nasjonalforsamlingen og maktfordelingsprinsippet blir satt til side på viktige områder.
Støresk parlamentarisme. 2021. AP/Sp forlater når det passer kontrakter de inngikk mellom seg og velgerne om energipolitikk, helsestell og utdanning (Hurdalsplattformen). Regjeringen avventer, utreder og er passiv i krisesituasjoner. Den lar departementer og embetsverket styre. Stortinget lammes av nøling f.eks. i å takle kraftkrisen nå og framover. Manglende plan og visjon.
Selv VG skrev etter valget 2021: «De (Ap/Sp) overtar en nasjonalforsamling som den siste perioden har vært et stadig tristere syn. Ikke noe Storting har vært så hjemsøkt av skandaler som det som nå avløses. Dessuten har Stortingsflertallet latt regjeringen få økt makt på de folkevalgtes bekostning.
Lenin skrev i boka »Staten og revolusjonen» (1917): ..«Utveien av parlamentarismen er selvsagt ikke å finne i avskaffelsen av de representative institusjoner og valgbarheten, men i forvandlingen av de representative institusjoner fra forsamlinger av pratmakere til arbeidende korporasjoner. Kommunen (samfunnet, min tlf.) skulle ikke være en parlamentarisk, men en arbeidende korporasjon, utøvende og lovgivende på én og samme tid… De virkelige stats-forretningene blir avgjort bak kulissene og ordnes av departementene, kontorene, stabene. I parlamentene blir det bare pratet, i den spesielle hensikt å lure allmuen.» På sarkastisk vis skriver han videre: «Den korrupte og råtne parlamentarismen i det borgerlige samfunn erstatter Kommunen med korporasjoner der friheten til vurdering og drøfting ikke utarter til bedrageri, for der må parlamentarikerne selv arbeide, selv sette sine lover i verk, selv kontrollere hva som blir resultatet av gjennomføringen, selv bære det direkte ansvar overfor sine velgere. De representative institusjonene består framleis, men parlamentarismen som særskilt system, som atskillelse av den lovgivende og den utøvende virksomhet, som privilegert stilling for parlamentsmedlemmene består ikke her. Uten representative institusjoner kan vi ikke tenke oss et demokrati, heller ikke et proletarisk demokrati; uten parlamentarisme kan og må vi tenke oss det hvis ikke kritikken av det borgerlige samfunn ikke bare er tomme ord for oss…Vårt nærmeste mål er å organisere hele folkehusholdningen slik at teknikerne, oppsynsmennene og bokholdere så vel som alle ombudsmenn får en lønn som ikke overstiger en arbeiderlønn. Dette er den stat, dette er det økonomiske grunnlag for staten som vi trenger. Dette vil gi oss avskaffelse av parlamentarismen og bevarelse av de representative institusjonene, det vil gjøre de arbeidende klasser fri for borgerskapets prostituering av disse institusjonene.»
Det var Lenins ord for vel 100 år siden. Noen som ser likheten i dag?
Publisert i Friheten 04.01. 2022
