Nytt lavmål i hatpropagandaen: – «De uvaksinerte hadde fortjent å stå i gapestokk på alle offentlige torg»

0
Sanna Sarronmaa tar til orde for gjeninnføring av gapestokk og piskestraff.

I Vær varsom-plakaten, som angivelig skal være «de viktigste etiske retningslinjer for norske medier», heter det:

Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep

Men VG har tydeligvis funnet ut at det er ei gruppe mennesker som ikke har krav på beskyttelse, nemlig «de uvaksinerte». Derfor slipper avisa til den alltid tilstedeværende refseren av Norge og nordmenn, Sanna Sarronmaa, med følgende oppgulp:

«Bare tenk på de uvaksinerte. De er noen jævla kremidioter som hadde fortjent å stå i gapestokk på alle offentlige torg rundt omkring i landet i hele januar, påfulgt av lett, men likevel passe smertefull, juling, men det sier ikke nordmenn. Det hadde jo ikke vært høflig. Det er viktigere å være hyggelig enn ærlig. Så istedenfor fortjent filleristing oppfordres antivaksinere bare pent og pyntelig til å vaksinere seg. Det er ingen som forteller dem det de burde høre. Jeg fikk en tekstmelding fra en venninne i julen: «Jeg har en venninne som ikke er vaksinert. Hva gjør jeg nå?» Jeg svarte at hun måtte si til venninnen si at hun var en tykk og dum ku. Det gjorde hun garantert ikke.»

En grei test for å sjekke hva slags ytring dette er, er å sette inn for eksempel «jøder» eller «muslimer» i stedet for «uvaksinerte». Dette er hatytring – og det av verste slag. Om hatytringer sier Straffelovens § 185:

§ 185. Hatefulle ytringer

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring.

Redaktørene må skjønne hva de driver med

Nå er ikke vi tilhengere av å bruke straffeloven i tide og utide mot ytringer. Vi er tvert om noe nær ekstreme tilhengere av ytringsfrihet. Men det er også noe som heter redaktøransvar, og det er noe som heter anstendighet.

De rabiate kravene om tvang og segregering som har utspilt seg i media har vært et mørkt skue, skrev filosof Pål-Henrik Hagen i en artikkel i magasinet Subjekt. Hagen ga mange eksempler på at pressa har gått over alle støvleskaft når det gjelder hets mot de uvaksinerte :

  • Aftenpostens Joacim Lund satte standarden med tittelen «Tiltakene skyldes at noen få ikke vaksinerer seg.»
  • Samme avis importerte en merkelig kronikk skrevet av den danske reiseskribenten Carsten Jensen. Han promoterer flertallstyranni med overskriften «Det som er frihet for vaksinemotstanderne er ufrihet for oss», og lanserer sosialvirologiske teorier som at «mutasjoner oppstår der hvor ansvarsløsheten hersker.» 
  • Anne Grenersen fra Avisa Nordland serverte en gruvekkende sak kalt «Uvaksinerte har tatt sitt valg. Det får de leve med. Eller i verste fall dø av.»
  • Nettavisen flombelyste en intensivsykepleier med overskriften «Det kommer en dag da vi må velge. De uvaksinerte bør ikke stå først i køa». TV 2 fant en sykepleier som synes det er «krevende å gi den omsorgen de bør ha» til de uvaksinerte.
  • NRK ga ordet til en svimmel klinikksjef Per Urdahl som sier «Jeg ville vært veldig skeptisk til å slippe inn uvaksinerte i et familieselskap nå.»
  • Flokkens selvoppnevnte talsperson, Skjalg Fjellheim, leverte nok en kollektivistisk dommedagsprofeti med innlegget «Noen setter egen frihet først. Det fører til mer ufrihet for alle andre.»
  • Prisen for beste nazibyråkratkronikk går til Morten Kinander, som slapp gjennom nåløyet til VG med overskriften «Vi blir holdt som gisler av en minoritet».

I en kronikk i Klassekampen 29. desember skriver professor Morten Jerven:

«Er vaksinemotstanderne dumme eller kyniske? Det ene utelukker selvsagt ikke det andre. Økonomifaget har teoretiske modeller som er konsistente med begge utfall, og begge tilfeller utøver stor skade på samfunnet.»

«Uvaksinerte som nå fyller opp intensivavdelinger er enten så dumme at de ikke skjønner sitt eget beste, eller de har tatt et kynisk valg og tapt. Fellesskapet tar regningen.»

«Måten man løser slike problemer på er som regel påbud – som at det ikke er lov å jobbe uten å betale skatt, eller kjøre bil uten forsikring. Det er også mange områder der den sosiale kontrakten ikke opprettholdes med formell straff. Da bruker vi sosiale sanksjoner. Inntil staten tar grep får vi ta en dugnad i jula.»

Det Klassekampens kronikkforfatter tar til orde for er altså en «dugnad» i form av «sosiale sanksjoner» mot «de uvaksinerte» i jula. Ikke så vulgært som Sanna Sarronmaa, men i samme divisjon.

I tilfellet Sarronmaa burde VGs redaktør også ha tatt hensyn til pressens plikt til å beskytte folk mot seg sjøl.

Heldigvis finnes det også folk med vett og forstand i mediene

I sitt nyttårsønske på Facebook skriver NRKs Fredrik Solvang:

2022 håper jeg blir året da vi kun må delta i virkemidler mot koronaen som er vitenskapelig fundert – snarere enn å bli utsatt for generelle forbud og nedstengninger uten at man vet hva effekten av hvert enkelt tiltak er.

I 2022 håper jeg vi kan få en ærlig diskusjon om hva endemålet for pandemihånderingen skal være – heller enn at trusselen om stadig nye bølger overdøver de store og langsiktige spørsmålene. 2022 må bli året for håp!

Og så syns jeg alle skal satse på at 2022 blir året da vi var litt snillere med hverandre enn vi var i året som har gått.

Godt nyttår!

PS:

Må vi dessuten få lov å minne «de fullvaksinerte» om at de også ganske snart er å regne som «uvaksinerte» hvis de ikke fortsetter å ta de farlige, men svært lite effektive, vaksinene til Pfizer & co, hvert halvår. Så den friheten de betinger seg, er friheten til å bli den farmasøytiske industriens junkies i uoverskuelig framtid.

Forrige artikkelDr. Scott Jensen slår alarm om det nye medisinske overvåkningsregimet
Neste artikkelNyttårfest for finanskapitalen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).