oss 100 kroner!
Smittevernregimet ødelegger titusener av arbeidsplasser og påfører samfunnet store skader, men etter nesten to år med tiltak innrømmer FHI at de ikke aner noe om hvordan tiltakene virker.
Før jul skrev Aftenposten:
Restauranter må stenge. Tusener blir permittert. Men FHI vet lite om hvor mye det bremser smitten.
I Oslo kan 1 prosent av smitten spores til utesteder. Nå er det full skjenkestopp. Tror du det har dokumentert effekt? Tro om igjen.
– Det er knapt noen i verden som forsker på effekten av koronatiltak. Det er jo helt «crazy», sier Atle Fretheim, direktør for forskning og innovasjon i Folkehelseinstituttet (FHI).
12. mars 2020 stengte Norge. Tiltak ble hasteinnført. Hva som funket og ikke, visste vi lite om. Sånn er det fortsatt.
To dager før den dramatiske nedstengingen satte Fretheim seg ned på et møterom med en gruppe kolleger. De fikk som jobb å forske på koronatiltak mens veien ble til. Det var lettere sagt enn gjort.
– Vi har knapt fått det til, sier han.
– Hva er konsekvensen av det?
– Vi fortsetter å ta beslutninger på usikkert grunnlag.
La oss ta skjenkestopp. Det vurderes av FHI å ha en betydelig effekt, skriver de. De antar at smitte sprer seg lett på serveringssteder som følge av alkohol, fysisk kontakt og tett prat. Men det finnes lite dokumentasjon for det.
Men: At det ikke har dokumentert effekt, betyr ikke at det ikke har effekt.
I Oslo kan bare 1 prosent av de smittede spores til utesteder de siste fire ukene. Men tallene er høyst usikre.
Altfor seint, men endelig begynner mediene å stille kritiske spørsmål
Artikkelen i Aftenposten setter søkelyset på noe vi i steigan.no har gjort siden 12. mars 2020, nemlig virkningene av de drakoniske tiltakene. Det skulle avisa naturligvis ha gjort for lenge siden.
Men hjertelig velkommen etter.
Nå vet vi via Aftenposten fra fra FHI at instituttet ikke har peiling på hva de har holdt på med.
Og likevel fortsetter de med det. Aftenposten skriver:
De siste tiltakene kom 13. desember. FHI vurderte da hvor effektive de ulike tiltakene er. Dette er i stor grad basert på synsing og erfaringer. Ikke forskning.
Det er veldig frustrerende ikke å kunne være med på å produsere kunnskapen vi trenger, sier Atle Fretheim:
For eksempel bruker vi fremdeles munnbind uten å sikkert vite hvor godt det fungerer. Det er gjort noen studier i utlandet som tyder på en viss effekt. Men studiene er usikre, ifølge Fretheim.
Javelnei. Her blir hele nasjonen pålagt å gå med ansiktsbleie, og så aner ikke faginstansen om det har noen effekt!
Dette har vi også skrevet i 20 måneder.
Nakstad skryter av tiltakene, men delta-bølgen snudde før de nasjonale tiltakene trådte i kraft
Nettavisen følger opp og slår fast at Smittetrenden snudde trolig flere dager før de mer inngripende, nasjonale tiltakene ble innført.
Dette er jo interessant. Virkninga kommer før tiltakene, men hvordan kan da tiltakene gis æren for at trenden snudde? Har Helsedirektoratet funnet opp en slags ny logisk formel for forholdet mellom årsak og virkning?
Siden onsdag 15. desember har det vært ulovlig å skjenke alkohol på norske utesteder og restauranter. Det har ført til nye runder med konkurser og stor offentlig pengebruk på kriseordninger, som lønnsstøtteordningen.
De siste tre ukene har den registrerte smitten og antall sykehusinnleggelser vært nedadgående nasjonalt.
Både FHI og Helsedirektoratet tror tiltakene har effekt, men FHI er mer ivrig til å fortelle om usikkerheten knyttet til tiltakene. Det forskes ikke på smitteverntiltak, som Aftenposten har skrevet, og effekten av enkelttiltak er derfor ukjent.
Man styrer altså landet etter unntakslover man sjøl har funnet på, og så har man ikke en gang noen anelse om hvordan disse ødeleggende tiltakene virker.
Dette er hinsides.
Skal du bygge et skur i Norge må du vise til et dokumentspor som er lengre enn noe av det FHI og HDir har lagt fram for sine tiltak.
Nettavisen er rimelig syrlig når de gjengir Espen Nakstad:
Men assisterende helsedirektør Espen Nakstad er på sin side sikker på at den positive delta-trenden kan tilskrives smitteverntiltakene.
– Jeg er veldig glad for å se at tallene flater ut etter de tiltakene som kom for noen uker siden, sa han til TV 2 i romjula.
– Det viser at tiltakene har hatt god effekt, slår han fast.
Det på tross av at oversikten over antall innlagte pasienter tyder på at den reelle smittetoppen ble nådd før eller omtrent samtidig som første runde med nasjonale tiltak ble innført i desember – ikke i etterkant.
Snudde flere dager før skjenkestoppen
Helsemyndighetene tillegger smittetallene mindre vekt nå enn tidligere, og det med god grunn. FHI-tallene viser at smittetoppen kom 13. desember, mens antall nyinnleggelser per dag toppet seg dagen etter.
Og oppslutninga i folket smuldrer opp også:
Stengning av landet basert på juksetall
I et intervju med NTB kommer direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, med en innrømmelse som er så skandaløs at den burde koste henne jobben.
I intervjuet heter det:
FHI slet med å trenge igjennom. Først da de dro fram storslegga og presenterte skremselstall i begynnelsen av desember, ble det fart i tredjedosevaksineringen.
Hvilke skrekktall var det Stoltenberg & co gikk ut med?
I ei melding fra Folkehelseinstituttet 13. desember 2021 heter det:
– I et foreløpig scenario beregner vi at det om tre uker kan bli opp mot 90.000 og 300.000 tilfeller per dag og 50 til 200 innleggelser per dag, dersom tiltakene ikke bremser epidemien betydelig, skriver FHI. Dette går fram av en artikkel i VG.
Nå er de tre ukene over og vi sitter med fasit.
For uke 52 oppgir FHI 6143 tilfeller av omikron. Det er milevidt fra 90.000, for ikke å si 300.000.
Og nå begynner også hovedstrømsmediene å oppdage det de skulle ha sett for nesten 2 år siden. Det betyr at narrativet endelig slår sprekker!
