– Hvordan vil en NATO-krig med Russland se ut?

0

Om noen gang et internasjonalt forhandlingsmøte har vært skjebnebestemt til å mislykkes, så må samtalene mellom USA og Russland om sikkerhetsgarantier være et stjernetilfelle.

Dette mener tidligere etterretningsoffiser i US Marine Corps og våpeninspektør Scott Ritter som kommenterer møtet under tittelen: What War With Russia Would Look Like.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sier i et intervju med Financial Times at den USA-ledede militæralliansen er forberedt på «en ny væpnet konflikt i Europa» dersom forhandlingene mislykkes.

Les: Stoltenberg: – NATO er klar for en ny væpnet konflikt i Europa

Scott Ritter har åpenbart ingen tro på at NATO er forberedt til noe slikt eller at Stoltenberg aner hva han snakker om for den del.

«Det ser ut til at USA mener at det verste som kan skje er et scenario der Russland invaderer Ukraina, bare for å bli kvalt under det vedvarende presset fra økonomiske sanksjoner og militære trusler. Russlands worst-case scenario er en væpnet konflikt med NATO. Generelt sett vil den sida som er mest forberedt på virkeligheten av væpnet konflikt seire. Russland har forberedt seg på denne muligheten i mer enn ett år. Den har gjentatte ganger vist en evne til raskt å mobilisere 100.000 pluss kampklare styrker på kort tid. NATO har vist en evne til å mobilisere 30.000 etter seks til ni måneder med omfattende forberedelser.»

Hvordan ville en slik krig arte seg?

Scott Ritter gir sin vurdering av hvordan en slik krig vil kunne se ut:

Hvordan vil en konflikt mellom Russland og NATO se ut? For å si det kort, ikke som noe NATO har forberedt seg på. Tid er NATOs venn i enhver slik konflikt – tid til å la sanksjoner svekke den russiske økonomien, og tid til å la NATO bygge opp tilstrekkelig militær makt til å kunne matche Russlands konvensjonelle militære styrke.

Russland vet dette, og som sådan vil ethvert russisk trekk være utformet for å være både raskt og avgjørende.

Først og fremst, hvis det kommer til det, når Russland bestemmer seg for å gå over til Ukraina, vil det gjøre det med en handlingsplan som er nøye gjennomtenkt og hvor det er satt av tilstrekkelige ressurser for en vellykket gjennomføring. Russland vil ikke bli involvert i et militært uhell i Ukraina som har potensial til å trekke i langdrag, som USAs erfaring i Afghanistan og Irak. Russland har studert en tidligere amerikansk militærkampanje – Operasjon Desert Storm, fra Gulfkrigen – og har tatt til seg lærdommen fra denne konflikten.

Man trenger ikke å okkupere territoriet til en fiende for å ødelegge det. En strategisk luftkampanje designet for å oppheve spesifikke deler av en nasjons kapasitet, enten den er økonomisk, politisk, militær eller alt det ovennevnte, kombinert med en fokusert bakkekampanje designet for å ødelegge en fiendes hær i motsetning til å okkupere dens territorium, er et sannsynlig handlingsforløp.

Gitt det overveldende overherredømmet Russland har både når det gjelder evnen til å projisere luftmakt støttet av presisjonsmissilangrep, ville en strategisk luftkampanje mot Ukraina oppnå på dager det USA tok mer enn en måned å gjøre mot Irak i 1991.

På bakken er ødeleggelsen av Ukrainas hær så godt som garantert. Enkelt sagt er det ukrainske militæret verken utstyrt eller trent til å delta i storskala bakkekamp. Det ville bli ødelagt stykkevis, og russerne ville mer enn sannsynlig bruke mer tid på å behandle ukrainske krigsfanger enn å drepe ukrainske forsvarere.

For at enhver russisk militær kampanje mot Ukraina skal være effektiv i en større konflikt med NATO, må imidlertid to ting skje – Ukraina må slutte å eksistere som en moderne nasjonalstat, og nederlaget til det ukrainske militæret må være massivt ensidig og raskt. Hvis Russland er i stand til å oppnå disse to målene, så er det godt posisjonert for å gå videre til neste fase av sin overordnede strategiske holdning overfor NATO – trusler.

Mens USA, NATO, EU og G7 alle har lovet «enestående sanksjoner», har sanksjoner bare noen betydning hvis den andre siden bryr seg. Russland, ved å bryte forholdet til Vesten, ville ikke lenger bry seg om sanksjoner. Dessuten er det en enkel erkjennelse av virkeligheten at Russland kan overleve å bli blokkert fra SWIFT-transaksjoner lenger enn Europa kan overleve uten russisk energi. Ethvert brudd på forholdet mellom Russland og Vesten vil resultere i fullstendig embargo av russisk gass og olje til europeiske kunder.

Det finnes ingen europeisk plan B. Europa vil lide, og fordi Europa er sammensatt av tidligere demokratier, vil politikerne betale prisen. Alle de politikerne som fulgte USA blindt inn i en konfrontasjon med Russland, vil nå måtte svare sine respektive velgere på hvorfor de begikk økonomisk sjølmord på vegne av en nazi-tilbedende, gjennomkorrupt nasjon (Ukraina) som ikke har noe til felles med resten av landet. Europa. Det blir en kort samtale.

Europa har ingenting å stille opp

Hvis USA prøver å bygge opp NATO-styrker ved Russlands vestlige grenser i kjølvannet av en eventuell russisk invasjon av Ukraina, vil Russland presentere Europa for et fullført faktum i form av det som nå vil bli kjent som den «ukrainske modellen». Kort sagt, Russland vil garantere at den ukrainske behandlinga vil bli brukt på Baltikum, Polen og til og med Finland, dersom det skulle være dumt nok å satse på NATO-medlemskap.

Russland vil heller ikke vente til USA har hatt tid til å samle tilstrekkelig militærmakt. Russland vil ganske enkelt ødelegge den fornærmende parten gjennom kombinasjonen av en luftkampanje designet for å forringe den økonomiske funksjonen til denne nasjonen, og en bakkekampanje designet for å utslette evnen til å føre krig. Russland trenger ikke å okkupere NATOs territorium i en lengre periode – akkurat nok til å ødelegge den militærmakten som NATO har akkumulert nær sine grenser.

Og – her er poenget – bortsett fra å bruke atomvåpen, er det ingenting NATO kan gjøre for å forhindre dette resultatet. Militært er NATO bare en skygge av sitt tidligere jeg. De en gang store hærene i Europa har måttet kannibalisere kampformasjonene sine for å sette sammen «kampgrupper» på bataljonsstørrelse i Baltikum og Polen. Russland, på den annen side, har rekonstituert to formasjoner på størrelse med hæren – 1st Guards Tank Army og 20th Combined Arms Army – fra den kalde krigen, som spesialiserer seg på djup offensiv militæraksjon.

Selv Vegas ville ikke tilby odds på dette.


Scott Ritter er en tidligere etterretningsoffiser fra Marine Corps som tjenestegjorde i det tidligere Sovjetunionen for å implementere våpenkontrollavtaler, i Persiabukta under Operation Desert Storm og i Irak for å føre tilsyn med nedrustningen av masseødeleggelsesvåpen.


Les også: Putin: – Dere må gi oss garantier, og det straks!

The saker drøfter Russlands mange muligheter til å påføre USA, NATO og Europa smerte dersom Vesten ikke gir Russland garantier: What could happen next if the USA rejects the Russian ultimatum?

Han oppsummerer:

Krafta til det russiske ultimatumet ligger nettopp i det faktum at russerne har lovet å gjøre «noe» militært og/eller militærteknisk, men har ikke presisert hva det «noe» kan være. Jeg vedder på at vi i virkeligheten ikke har å gjøre med ett enkelt «noe», men en rekke gradvise skritt som vil legge mer og mer press på USA og NATO/EU (ikke at sistnevnte betyr det minste ). Husk at selv om USA kan komme med motforslag, er de ikke i stand til å komme med noen troverdige trusler, derav den grunnleggende asymmetrien mellom de to sidene: Russland kan komme med troverdige trusler, mens USA bare kan produsere flere ord, noe russerne har i utgangspunktet sluttet å ta hensyn til.

Fra nå av er spillet enkelt: Russland vil gradvis skru opp «smertebryeren» og se hvordan imperiet vil takle dette. Kina vil gjøre akkurat det samme som russiske og kinesiske handlinger åpenbart er nøye koordinert.

Forrige artikkelPerioden med dobbeltmakt i Kasakhstan er forbi
Neste artikkelHva ville strømmen ha kosta med 50 øre pr. kWh maks-pris?
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.