Putin: – Dere må gi oss garantier, og det straks!

0
Fra Vladimir Putins pressekonferanse

Russlands president la ikke fingrene mellom da han uttalte seg om de kommende samtalene med USA om sikkerhetsspørsmål i Europa. Som vi har pekt på tidligere er Russlands utspill ikke et forhandlingsutgangspunkt. Russland krever garantier, og det umiddelbart.

Financial Times skriver:

Vladimir Putin sa at USA og Russland vil møtes i januar i Genève for samtaler om Ukraina, som han sa var avgjørende for å beskytte Moskva mot det han hevdet var eksistensielle trusler fra Nato.

Da den russiske presidenten talte på sin årlige pressekonferanse i Moskva torsdag, ønsket den russiske presidenten velkommen en «positiv reaksjon» fra USA på to sett med utkast til forslag om europeisk sikkerhet som Moskva publiserte i forrige uke, som han sa at partene ville diskutere i bilaterale samtaler tidlig neste år.

«Våre amerikanske partnere forteller oss at de er klare til å starte denne diskusjonen, disse forhandlingene,» sa Putin. – Det er oppnevnt representanter fra begge sider. Jeg håper at det er slik situasjonen vil arte seg.»

Han la til: «Ballen er på deres banehalvdel. De må gi oss et svar.»

Forslagene inkluderer en forespørsel om at NATO forplikter seg til å slutte å ta opp noen medlemmer fra det tidligere Sovjetunionen – hovedsakelig Ukraina – og at det begrenser militære utplasseringer. USA har sagt at flere av disse forslagene er ikke-omsettelige, men at de var åpne for å diskutere andre krav fra Kreml når de søker måter å avskrekke Russland fra militæraksjon.

Les også: Russland tar av silkehanskene og stiller ultimatum

Fra Putins årlige pressekonferanse

Dette er en video fra pressekonferansen. Den varte i nesten 4 timer og når tidsmarkøren viser 36:58 går han direkte over til spørsmål og svar der han svarer på spørsmål fra journalistene.

Et offentlig ultimatum

Vladimir Putin har gitt USA et ultimatum, og hva mer er, et offentlig ultimatum. Det er svært uvanlig i diplomatisk sammenheng. Det er praktisk talt null rom for forhandlinger.

Hvorfor gjør han det? Og hva venter han å oppnå?

Dette drøftes av Andrei Raevsky (aka The Saker) i denne artikkelen: Russia’s ultimatum to the West (IMPORTANT UPDATE).

Strategisk overtak?

Analytikeren Gilbert Doctorow drøfter det samme spørsmålet i artikkelen – A Surprise Russian Ultimatum: New Draft Treaties To Roll Back NATO.

Doctorow konkluderer slik:

Til slutt kan vi konkludere med at Vladimir Vladimirovitsj (Putin) og teamet hans har bestemt seg for å handle, og å handle nå på grunn av den strategiske overlegenheten de tror de nyter godt av. Gitt den svært forsiktige måten Putin alltid har ført regjeringspolitikk på de siste tjue årene, bør alle som tror Kreml bløffer eller feilberegner, tro om igjen.

Nå er det også en andre, støttende faktor som forklarer russernes beslutning om å offentliggjøre det som i hovedsak er et ultimatum til USA. Den faktoren er Kina. Det er ikke for ingenting at Putin og Xi hadde en mye publisert videokonferanse denne uka, der den kinesiske presidenten ga sin fulle støtte til russiske krav om løsning av sikkerhetskrisa i Europa og sa eksplisitt at det kinesisk-russiske forholdet er sterkere enn en allianse.

Hva kan være sterkere enn en allianse? Dette antyder sikkert en gjensidig forsvarspakt, noe som betyr at hver side vil hjelpe den andre etter behov.

Vi kan anta at det er noe skriftlig mellom russerne og kineserne som gir Putin tilliten til at han har Kina i ryggen når han begir seg ut i diplomatisk og muligens militær konfrontasjon med USA og dets NATO-allierte.

Og likevel, hva ville verdien av et slikt papirklipp være? Hvor ville du søke oppreisning hvis kineserne ikke klarte å levere og NATO marsjerte til Moskva? Nei, verdien av videokonferansen med XI ligger et annet sted. I likhet med at de samler 100.000 soldater ved den ukrainske grensen, bruker russerne den kinesiske støtten til å skremme livskiten ut av Washington, som godt kan anta at kineserne vil koordinere sine egne militære aksjoner mot Taiwan, mot de amerikanske marinestyrkene i Sørkinahavet og videre utover for å stille USA overfor en uvinnelig tofrontskrig samtidig som de tjener sine egne, kinesiske, interesser.

Hva skjer hvis USA avviser Russlands ultimatum?

Det finnes naturligvis en mulighet for at USA (med resten av Vesten på slep) vil avvise Putins ultimatum. Det er ikke ledere av internasjonal klasse som styrer showet i Washington, så de er troende til også å gjøre det. Hva skjer da?

The saker drøfter dette i denne artikkelen: What could happen next if the USA rejects the Russian ultimatum? Han mener at Putin her mange alternativer i verktøykassa si fortsatt:

For det første er Putin både veldig forutsigbar og samtidig veldig uforutsigbar. Det forutsigbare med Putin er at han kun bruker makt når det ikke er noe annet alternativ igjen. Det svært uforutsigbare med Putin er hvordan og hvor han er villig til å bruke makt. Han grep ikke inn i Donbass, noe alle forventet, og han tillot ikke LDNR å ta til og med bare Mariupol, uansett resten av Ukraina. Men da han flyttet en spesialstyrke inn i Syria, var det ingen som så det komme. Ditto trekket for å beskytte Krim mot en ukrainsk invasjon. Når vi vurderer Putins mulige neste skritt, må vi huske på dette paradokset om at han er både forutsigbar og uforutsigbar. Så flytting av atomvåpen til Kaliningrad og/eller Hviterussland er ikke det eneste alternativet for Russland.

For det andre er det ingen måte Russland bare vil starte en krig, ikke mot Ukraina, ikke mot EU eller NATO og ikke mot USA. Bare en uvitende dåre ville bevisst utløse en situasjon som kan resultere i et planetarisk atom-holocaust. Men Russland har mange andre alternativer.

For det tredje, mens Sovjetunionen på 60-tallet trengte Cuba for å utplassere sine missiler for å tvinge USA til å fjerne sine missiler fra Tyrkia, har Russland ikke noe slikt behov i dag. Russiske standoff-våpen, både atomvåpen og konvensjonelle, kan nå USA fra stort sett hvor som helst, inkludert fra Russland selvfølgelig. Å opprette baser på Cuba, Venezuela eller Nicaragua er etter min mening ikke gjennomførbart eller til og med ønskelig: Jeg ser heller at pengene pumpes inn i det russiske militæret.

For det fjerde har alle US Navy-skip og andre skip nå hypersoniske trådkors malt på seg, og de vet det. Dette vil dramatisk påvirke hva US Navy kan beordres til å gjøre eller hvor de skal utplasseres. Noen observatører har anklaget Russland for å holde Ukraina som gissel. Dette er dumt tull. Men ja, russerne holder, for alle praktiske formål, hele US Navy som gisler, fra små patruljebåter til hele kampgrupper. Det eneste, men viktige, unntaket fra denne dominansen er atomangrepsubåter, der Russland har kvalitativ paritet (eller til og med overlegenhet), men hvor USA har en sterk kvantitativ fordel over Russland. US Navy SSN-er har imidlertid ikke moderne missiler, og de kan ikke vinne en krig alene. De har også hendene fulle med Kina.

For det femte vet vi av størrelsen på den russiske bakkestyrken som for tiden er utplassert flere hundre mil unna den russisk-ukrainske grensen at dette er en forsvarsstyrke hvis oppgave ville være å stoppe et ukrainsk bakkeangrep på LDNR (Ukie-styrker, mer av mindre av lignende størrelse, er utplassert noen titalls kilometer fra den samme grensen). Så ikke forvent russiske stridsvogner i sentrum av Kiev med det første.

The saker lister opp i alt 15 punkter når han drøfter Putins alternativer, les resten her.

Strategisk ubalanse til Russlands fordel

Vladimir Putin vet at det er lite USA kan gjøre for å påføre Russland mer smerte, bortsett fra full krig. Russland kan derimot gradvis påføre USA og ikke minst USAs europeiske vasaller mer og mer smerte, til de innser at at de må gi tapt.

USA har brukt sanksjonsvåpenet hardt og brutalt mot Russland fra 2014, og Russland klarte å omstille seg og komme sterkere tilbake. De vestlige sanksjonene mot Russland og Kina samtidig, en strategisk geopolitisk kardinalfeil av verste skuffe, og dermed tvunget de to motstanderne ikke bare til å etablere en opportunistisk koordinering, men virkelig å finne fram til «noe mer enn en allianse» på mange plan.

Xi har gitt Putin ryggdekning, slik Putin har gitt Xi det samme.

La USA kaste Russland ut av SWIFT. Russland og Kina har alternativet på plass og det er oppe og kjører allerede. Et slikt trekk fra USA er farligere for Vesten og for USA sjøl, og kan bety begynnelsen på slutten for dollaren som internasjonal reservevaluta.

Les: Kina og Russland forsterker alliansen og oppretter uavhengig finanssystem

La dem blokkere russisk gasseksport og la europeerne fryse som de ikke har frosset på generasjoner.

Gazprom tilbyr ikke lenger gass på europeiske spotmarkeder, men leverer kun i tidligere avtalte mengder til langsiktige kontraktspartnere. Dette legger press på Tyskland for å endelig gi grønt lys for Nord Stream 2 som USA og Ukraina for all del ønsker å forhindre. Russland trenger ikke den rørledninga, men Tyskland gjør det.

EU er allerede bankerott, politisk og økonomisk. Unionen er dead man walking. Det skal ikke mye til før et par strategiske grep får den til å briste i sammenføyningene.

Ballen ligger på Vestens banehalvdel. Vi får se hvordan de vil spille den.

Forrige artikkelJulebudskapet
Neste artikkelNo heart feelings?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).