Elektrosjokket kan ta livet av aluminiumsverk

0
Alcoa aluminium

Av Halvor Fjermeros.

Flere smelteverk i Elkem har i vinter stanset ovnene daglig, morgen og kveld, for i stedet å selge strøm til Europa. De tjener mer på strømsalg enn metallproduksjon. Alcoa på Lista kan bare drive med overskudd pga historisk høye aluminiumspriser. Hvis det ikke raskt tas politisk kontroll over krafta, vil deler av norsk aluminiumsindustri ligge der med brukket rygg, advarer konserntillitsvalgt Terje André Hanssen i Elkem.

Norge opplever ikke ei kraftkrise, men ei kraftpriskrise. Prisen på salg av strøm fra norske vannkraftverk har i snitt vært 33 øre per kilowattime (KWh) for tiårsperioden 2010-20. Det koster til sammenligning under 12 øre å produsere en kilowattime fra vannkraft. Det produseres mer enn nok strøm i dette landet, men denne krafta har i løpet av de seinere år blitt gjort til en salgsvare på et umettelig europeiske energimarked. Dermed importerer vi nå et europeisk prisnivå, som svir for den jevne husholdning, såvel som for både offentlige og private næringer og virksomheter. Aller verst kan konsekvensene bli for den kraftforedlende industrien. Nikkelverket i Kristiansand har allerede rapportert om en ekstraregning på 100 millioner kroner som følge av skyhøye strømregninger i fjor.

Alcoa – Norges nest største kraftkonsument

Det USA-baserte konsernet Alcoa driver to aluminiumsverk i Norge, i Mosjøen og på Lista. Aluminiumsproduksjon er ekstremt kraftkrevende og til sammen bruker de to verkene nærmere 5 TWh (dvs terawattimer der en TWh utgjør en milliard KWh) på årsbasis. Bare ett konsern, Norsk Hydro, forbruker mer strøm enn Alcoa. Verket på Lista bruker aleine 1,7 TWh i året.

Problemet er at Alcoa ikke har inngått langsiktige kraftavtaler for størsteparten av strømmen de forbruker. Alcoa på Lista kjøper hele 70 prosent på spotmarkedet, dvs til den varierende og svært høye prisen som nå dominerer markedet.

-Det er bare en grunn til at produksjonen går med overskudd tross den dyre strømmen, og det er de historisk høye prisene på aluminium på verdensmarkedet. Hvis prisene skulle falle og kraftprisene vil forbli så høye som de har vært i høst og i vinter, er sannsynligheten stor for at verket vil gå med underskudd. Da er det ikke sikkert at de amerikanske eierne vil vente lenge før de trapper ned eller stanser hele produksjonen, sier Jan Atle Toft, leder for Lista kjemiske fagforening. Han forteller at den siste store langtidskontrakten bedriften hadde løp ut i 2011. Den gang lå fastprisen på rundt 25 øre per KWh, mens Alcoa nå kanskje betaler rundt 150 øre/KWh.

Det har vært mye kritikk blant de ansatte over at Alcoa-ledelsen ikke har inngått langsiktige kontrakter, det er så sin sak. Like fullt truer nå de høye kraftprisene nær tusen arbeidsplassene både på Lista og i Mosjøen hvis aluminiumsprisene faller i nær framtid. Og hvis de 290 arbeidsplassene ved Lista-verket forsvinner, vil det kunne få kraftige ringvirkninger. Alcoas nærmeste nabo er en bildelfabrikk med omtrent like mange ansatte som får råstoff direkte fra aluminiumsverket. Også mekaniske servicebedrifter i Farsund vil bli hardt rammet.

Statsminister Støre holder stø kurs – bundet til masta

For andre gang har statsminister Jonas Gahr Støre svart på spørsmål i Stortinget fra Rødts Bjørnar Moxnes om han vil vurdere å regulere krafteksporten gjennom de store utenlandskablene NordLink og North Sea Link og sette en makspris på strøm, særlig med henblikk på den norske kraftforedlende industriens eksistensgrunnlag. Sist han ble spurt om dette, mandag 17. januar, avviste han igjen noen form for inngripen i markedet og skilte ikke mellom den kraftutveksling Norge har hatt siden 1960-tallet med våre naboland og de to nevnte kablene til henholdsvis Tyskland og England som har en samlet kapasitet på mer enn det normale årlige norske kraftoverskuddet.

-Jeg registrerer at mye av industrien har inngått langsiktige kontrakter. De bedriftene som har gjort det er vel i en litt bedre situasjon enn de som kjøper på spotpris, svarte Støre på spørsmål fra Moxnes om konsekvensene av kraftpriskrisa for den kraftintensive industrien. Trolig er ikke Støre klar over hvor krevende situasjonen er for deler av denne industrien. Det er riktig at noen har inngått langsiktige kontrakter. Eramet, det franske konsernet som eier og driver et smelteverk i Kvinesdal, har kraftkontrakter fram til 2030 og handler kun en brøkdel av strømmen på spotmarkedet. Det samme gjelder Norsk Hydro. Men det nevnte Alcoa er eksempel på det motsatte. Her er det snakk om hundrevis av arbeidsplasser og store eksportinntekter som kan gå tapt ved raske prisendringer i metallmarkedet.

-Jeg frykter at et eller flere aluminiumsverk vil gå dukken før regjeringa skjønner alvoret i denne situasjonen, sier konserntillitsvalgt Terje André Hanssen i Elkem. Han opplyser at tre av Elkems smelteverk før jul stanset eller kjørte ned ovnene både morgen og kveld for å selge strøm til Europa i stedet for å produsere metall. Det gjelder blant annet Elkem Thamshavn og Elkem Bjølvefossen som produserer silisium og ferrolegeringer. Dette var et scenario Hanssen advarte mot i et intervju med E24 allerede i september i fjor da han og Elkem-ledelsen mente krafteksporten måtte begrenses. De pekte på at strømmangelen skyldtes større overføringskapasitet som følge av de nye utenlandskablene til Tyskland og England, som da var i ferd med å bli satt i full drift.

-Dette er dessverre noe vi har ventet på, sa konserntillitsvalgt Hanssen i Elkem ei uke etter stortingsvalget i fjor og fulgte opp med advarselen om at det skulle bli lønnsomt for norsk industri å stenge ned produksjonen og heller selge kraften sin i markedet, «noe som skjer svært sjelden», la han til:

-Vi frykter at bedrifter må stanse produksjonen. Ser vi tre-fire år frem i tid så blir det ikke bare de nye batterifabrikkene som stanses, men gammel industri i Bremanger og Bjølvefossen som allerede har gjennomgått det grønne skiftet for mange år siden. Vi skal ikke bare bygge nytt, vi må også ta vare på det gamle, sa Hanssen for fire måneder siden. Nå har hans dystre spådom om salg av kraft i stedet for produksjon blitt virkelighet. Og Støres regjering kan ikke skylde på at de ikke har blitt advart. For sist fredag møtte en delegasjon fra Elkem energi- og miljøminister Mjøs Persen for å gi råd i tråd med budskapet om å styrke kraftressursen som konkurransefordel for Norge:

  • Eksport av kraft til utlandet bør styres og begrenses mer aktivt i lys av den norske kraftsituasjonen
  • Nye eksportkabler bør stoppes – også hybridkabler
  • Elektrifisering av sokkelen bør først vurderes når ny kraft er på plass

Industrien og LO protesterer mot kraftliberalismen

Det nye i denne kraftpriskrisa er at nå advarer også arbeidslivets vanligvis myndighetslojale støttespillere som LO og industrien mot den nye tilstanden. Direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri krevde rett før jul i Klassekampen at kraftavtalene mellom europeiske land må reforhandles for å sikre norske behov. Og Fellesforbundets leder Jørn Eggum fulgte opp med krav om nye avtaler for driften av utenlandskablene for strøm. Kablene har endret funksjon fra å være utveksling av kraftoverskudd til å bli reine eksportkabler: «Den typen profittmaksimerende atferd fra en energileverandør er noe av det nye avtaler må sikre oss mot», sa Eggum til Klassekampen 23. desember.

En ting er å være uenige om politikkens retning. Men i dette tilfellet snakker vi om en rein og skjær mistillit som er i ferd med å oppstå mellom industrien og myndighetene. Representanter for tunge industriinteresser, som allerede nevnte Eramet, pluss Yara og stålselskapet Celsa, sendte før jul et brev til Ketil Lund, sjefen for NVE (Vassdrags- og energidirektoratet) der de anklaget ham for å «feie realitetene under teppet». Det er utenlandskablene som er stridens eple. Det gjelder både forsøket fra NVE-sjefen og en rekke andre aktører innen kraftmarkedet og politikken på å framstille de nyeste kablene (NordLink og North Sea Link) som tiltak for å sikre norsk forsyningssikkerhet og de samme interessers nedtoning av kablenes betydning på de norske strømprisene. I stedet for å gå inn i en diskusjon om å begrense eksporten og dermed smitten fra EUs kraftpriser tilbake til Norge gjennom energibyået ACER, snakkes det om utbygging av mer norsk kraft, inkludert utbygging av verna norske vassdrag. Det var dette statsminister Støre brukte mest tid på i sine svar fra Stortingets talerstol sist mandag.

Torsdag denne uka samles fagforeningsfolk under sine faner foran Stortinget i protest mot myndighetenes handtering av krisa og med krav om politisk styring med strømpriser og krafteksport. Og blant talerne finner vi Fellesforbundets leder Jørn Eggum og Norsk Industris Stein Lier-Hansen i skjønn forening med hundrevis av fagorganiserte fra den kraftforedlende industrien landet rundt.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.