oss 100 kroner!
Av Bjørn Nistad.
”Fra utlandet kommer det oppfordringer til å føre forhandlinger for å løse problemene på en fredelig måte. For noe tøv! Hvilken form for forhandlinger kan man føre med mordere? Vi har å gjøre med bevæpnede banditter, både lokale og utenlandske. De må elimineres, og det vil snart bli gjort.” Ordene stammer fra fjernsynstalen Kasakhstans president Qasym-Zjomart Toqajev 7. januar, i etterkant av nedslåingen av terrorangrepet 4. og 5. januar, holdt til nasjonen.
Toqajevs tale – kombinert med opplysninger om hvem som har blitt arrestert etter terrorangrepet – gjør at det i dag virker rimelig klart hva som foregikk da bevæpnede bander herjet i Almaty og andre byer i Kasakhstan.
Ifølge presidenten skal tusener av væpnede aktivister – ledet av et kommandosenter og støttet av spesialister på manipuleringog desinformasjon – ha deltatt i godt forberedte terroraksjoner i Almaty og andre byer der hensikten har vært å tilrive seg makten ved å besette offentlige bygninger og militære objekter.
Sputnik: Kazakhstan’s Minister of Internal Affairs Details High Level of Organisation Among Rioters
Se et utdrag fra Toqajevs tale, dubbet til engelsk, her.
I etterkant av terrorangrepet har Karim Massimov – leder for Det nasjonale sikkerhetsråd og tidligere statsminister og en støttespiller for tidligere president Nursultan Nazarbajev – blitt arrestert og anklaget for høyforræderi.
Også kasakhiske nasjonalister, heriblant organisatorene av såkalte språkpatruljer som har trakassert russiskspråklige, har blitt pågrepet, og sikkerhetsstyrker og politi jakter nå på nasjonalister og islamister.
Tilsynelatende var terrorangrepet 4. og 5. januar et forsøk fra Massimov og andre som var blitt plassert i høytstående stillinger under Nazarbajev, på å frata Toqajev makten. Og som en del av kuppforsøket har nasjonalister og islamister, heriblant utlendinger, blitt brukt til å angripe offentlige institusjoner og bygninger, samtidig som de har fått frie hender til å plyndre.
Støtte fra Massimov og andre innehavere av nøkkelposisjoner i sikkerhetstjenesten og statsapparatet forklarer hvorfor det vidtomfattende terrorangrepet ikke ble avslørt av relevante sikkerhetstjenester, og hvorfor spesialstyrker ikke ble satt inn mot terroristene i de første timene av angrepet, slik at terroristene uten nevneverdig motstand kunne besette strategisk viktige objekter.
Hvorvidt vestlige etterretningstjenester har vært innblandet i terrorangrepet er pr i dag uklart.
Tilsynelatende har Massimov hatt gode kontakter til amerikanske myndigheter. Blant annet møtte han 2019, da han var sjef for den kasakhstanske etterretnings- og sikkerhetstjenesten, den daværende amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo; og under møtet skal Massimov, som selv er uighur, ha diskutert behandlingen av uighurene i Kina med den amerikanske utenriksministeren.
Det er også en kjent sak at et stort antall amerikanske fond og organisasjoner for såkalt demokratibygging har virket i Kasakhstan, og at en vesentlig del av deres virksomhet har bestått i å pleie forbindelsene til kasakhiske nasjonalister.
Russland har utvilsomt styrket sin posisjon som følge av det mislykkede terrorangrepet mot Kasakhstan.
I sin tale til nasjonen 7. januar takket Toqajev Russland og de øvrige medlemmene av Den kollektive sikkerhetspakt, militæralliansen mellom Russland og de asiatiske tidligere sovjetrepublikkene, for å ha bistått kasakhstanske myndigheter med å undertrykke terrorangrepet. Og han rettet også en varm takk til den kinesiske ledelsen. De vestlige landene, derimot, som tilsynelatende har oppfordret til dialog som løsning på krisen i Kasakhstan, avskrev han som allierte og støttespillere med sin fastslåing av at det var uaktuelt å forhandle med terrorister.
Det er grunn til å tro at terrorangrepet mot Kasakhstan har tjent som en vekker ikke bare for den kasakhstanske ledelsen, men også for ledelsen i de øvrige asiatiske tidligere sovjetrepublikkene om at det å knytte seg til Vesten og å la vestlige demokrati- og menneskerettighetsorganisasjoner få utfolde seg innebærer en betydelig sikkerhetsrisiko, og at vestlige menneskerettighetsaktivister heretter vil få langt mindre spillerom. Etter det amerikanske sammenbruddet i Afghanistan er det dessuten bare Russland, og eventuelt også Kina, som kan beskytte de asiatiske tidligere sovjetrepublikkene mot islamisme og andre former for ekstremisme.
Den kollektive sikkerhetspakt, som har blitt avskrevet som en papirtiger, viste seg å være en effektiv militærallianse som i løpet av få timer lyktes i å mobilisere styrker fra medlemsstatene til å slå ned terrorangrepet mot Kasakhstan.
Under de kommende forhandlingene med USA og Nato om et europeisk sikkerhetsarrangement vil Russland kunne opptre ikke bare som forsvarer av egne interesser, men også som forsvarer av interessene til en eurasisk blokk av stater, organisert i Den kollektive sikkerhetspakt.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Bjørn Nistad.
