Biden vurderer å sende tusenvis av soldater til Øst-Europa

0
Et M2A2 Bradley panserkjøretøy som skal delta i militærøvelsen Defender 2020 der USA deltar med 20.000 soldater, det meste på 25 år. Øvelsen er konsentrert om nærområdene til Polen. Foto: Nato

USAs president vurderer å sende tusenvis av soldater, samt marinefartøyer og tunge våpen til Øst-Europa og Baltikum. Det er i så fall ei markant opptrapping og linjeendring, skriver New York Times.

President Biden vurderer å utplassere flere tusen amerikanske soldater, samt krigsskip og fly, til NATO-allierte i Baltikum og Øst-Europa, en utvidelse av amerikansk militært engasjement midt i økende frykt for en russisk inntrenging i Ukraina, ifølge embetsmenn i administrasjonen.

Troppeframflyttinga vil signalisere en viktig kursendring for Biden-administrasjonen, som inntil nylig tok en mer tilbakelent holdning til Ukraina, av frykt for å provosere Russland til å invadere. Men ettersom samtaler mellom amerikanske og russiske tjenestemenn ikke har ført til noe som helst, har administrasjonen seg nå lagt seg på en mer aggressiv strategi.

I et møte på lørdag i Camp David, presidentens feriested i Maryland, presenterte høytstående tjenestemenn i Pentagon president Biden for flere alternativer som ville flytte amerikanske militære styrker mye nærmere Russlands grenser, sa administrasjonen. Alternativene inkluderer å sende 1000 til 5000 soldater til østeuropeiske land, med potensial til å tidoble dette tallet hvis ting forverres.

Hodeløs strategi

Biden-administrasjonen er så låst av sin egen krigsretorikk at den nå følger den opp på bakken og dermed låser seg i ett spor. Dette gir både Russland og Kina en rekke strategisk-taktiske fordeler.

Russland har ingen konkrete planer om å invadere og okkupere Ukraina, siden det ikke er noen ting Ukraina har som Russland ønsker seg. Men Russland kunne velge å anerkjenne utbryterrepublikkene Lugansk og Donetsk og utstyre dem til å forsvare seg. Det er lite NATO-styrkene kan gjøre med det. Da faller naturligvis Minsk-prosessen, men den er ødelagt fra Ukrainas og USAs side lenge allerede.

Les: Vil Putin anerkjenne folkerepublikkene Donetsk og Lugansk?

Og krigshisserne i Washington ser ikke ut til å ha tatt inn over seg at dersom USA skulle finne på noe så vanvittig som å angripe Russland, vil ikke Russland først og fremst hevne seg på Europa.

Som den russiske duma-representanten Jevgenij Fjodorov sa:

«Russland planlegger å bruke sine atomvåpen ikke mot de landene der det ble skutt opp fra mot Russland, men mot de byene der avgjørelsene ble tatt. For å være nøyaktig er det Washington, New York, Los Angeles, Chicago og andre amerikanske byer. Vennligst forstå fullt ut i tilfelle amerikanske atomvåpen skytes opp fra f.eks. Taiwan, eller Polen, vil svaret ramme New York eller Washington.»

Binder styrker og oppmerksomhet til skade for seg sjøl

Det at USA på denne måten binder styrker og politisk oppmerksomhet til Ukraina gjør at Russland og Kina får mye lettere spill på andre «frontavsnitt». Sentral-Asia, Øst-Asia, Midtøsten og Afrika er regioner der Russland og Kina kan utnytte dette.

Som en kommentator skrev på The saker:

Hovedtyngden av NATO-styrkene er nå fastlåst på den østeuropeiske fronten i et sjølpåført paranoia, noe som sterkt begrenser deres mulige omplassering andre steder.

Som vi allerede har pekt på har Kina inngått strategiske avtaler med Syria, som trekker Damaskus inn i BRI-samarbeidet.

I det som er et stort løft for forholdet mellom Kina og Syria, sluttet Syria seg 12. januar 2022 til Belt and Road Initiative (BRI), «silkeveibeltet», Kinas ambisiøse strategi for utvikling av infrastruktur som strekker seg fra Øst-Asia til Europa. Dette skriver The Cradle.

Les: Kina trosser USAs Caesar Act og tar Syria inn i silkeveibeltet BRI

Og Russland og Kina inngår allianse med Iran. Det er ingenting USA kan gjøre for å hinre det.

Partnerskapet mellom Iran og Kina er allerede i gang

Forrige artikkelVerdensomspennende marsj for frihet
Neste artikkelUtforsk livet utenfor koronadiktaturet
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).