oss 100 kroner!
Av Bjørn Nistad.
På en pressekonferanse 26. november erklærte Ukrainas president Vladimir Zelenskij at han var i besittelse av informasjon som viste at det 1.–2. desember med russisk støtte ville finne sted et forsøk på statskupp i Ukraina. Zelenskij knyttet dessuten oligarken Rinat Akhmetov til statskupplanene.
”Vi har etterretningsinformasjon, vi har til og med lydopptak, der representanter for Ukraina, la oss si det slik, sammen med representanter for Russland diskuterer deltakelse av Rinat Akhmetov i et statskupp i Ukraina, at det vil bli brukt en milliard dollar,” erklærte Zelenskij på pressekonferansen.
Videre sa Zelenskij at Akhmetov ikke selv hadde deltatt i planleggingen av statskuppet, men at han var blitt trukket inn av ”noen representanter for Den russiske føderasjon og noen kamerater fra Ukraina”. ”Jeg mener dette er desinformasjon for å trekke Akhmetov inn i en krig mot meg, mot staten.”
Ytterligere opplysninger om det angivelig avdekkede statskuppet unnlot presidenten å komme med.
Se utdrag fra Zelenskijs pressekonferanse der han snakker om det avdekkede statskuppet, her.
Hvordan skal vi fortolke Zelenskijs statskuppåstand?
Det er vanskelig å tro at Zelenskij virkelig har avdekket et planlagt statskupp. Dersom ukrainske myndigheter virkelig hadde kjennskap til et planlagt statskupp, ville det ha vært grovt uansvarlig – ja landsforræderi – å opplyse om dette fremfor å sørge for at deltakerne i kupplanene ble pågrepet og stilt for retten.
Det er mer naturlig å knytte Zelenskijs statskuppåstand til maktkampen i den ukrainske eliten.
Rinat Akhmetov, eieren av Sistem Kapital Menedzjment, et finansielt og industrielt holdningsselskap med base i Donetsk, og Ukrainas trolig rikeste person, er regnet som en utfordrer til Zelenskij. Dessuten eier han to tv-kanaler, Ukraina 24 og Ukraina, de eneste landsomfattende uavhengige massemediene som fremdeles eksisterer etter at Zelenskij har tatt over eller stengt alle andre tv-kanaler og aviser av betydning. Dersom Akhmetov, eventuelt i allianse med andre oligarker, velger å gå mot Zelenskij, vil det kunne gjøre det vanskelig for ham å bli gjenvalgt ved presidentvalget i 2024. Zelenskij, som i 2019 ble valgt til president med 73,2 prosent av de avgitte stemmene, støttes i dag av under 30 prosent av den ukrainske befolkningen.
For å svekke oligarkene sørget Zelenskij for at Radaen, der hans parti Folkets Tjener har rent flertall, høsten 2021 vedtok en lov om deoligarkisering.
Ifølge kritikerne vil loven knapt gjøre noe med oligarkenes makt og innflytelse, men den vil gjøre det lettere for presidenten å kontrollere det som fremdeles måtte finnes av uavhengige massemedier.
Kritikerne har dessuten fremholdt at Zelenskij selv har tette bånd til oligarken Igor Kolomojskij – som finansierte hans presidentvalgkampanje i 2019 og partiet han grunnla i 2018, Folkets Tjener – og at loven om deoligarkisering mer er et våpen i den indre striden mellom oligarkene og grupper av oligarker enn et oppgjør med oligarkene som samfunnsklasse.
I denne situasjonen har Zelenskij all mulig grunn til å sverte og diskreditere Akhmetov ved å knytte ham til et mulig statskupp.
Påstander om statskupp vil dessuten kunne gjøre det mulig for Zelenskij å erklære unntakstilstand og dermed å forby normal politisk aktivitet og informasjonsspredning. I en situasjon der to av tre ukrainere er misfornøyde med Zelenskij – som har sviktet sine valgløfter om å gjøre slutt på krigen i Øst-Ukraina og å skape et Ukraina for alle – er innføring av unntakstilstand før presidentvalget i 2024 sannsynligvis Zelenskijs eneste sjanse til å bli gjenvalgt som president.
Det vil neppe bli innført unntakstilstand i tilknytning til Zelenskijs statskuppåstand på pressekonferansen 26. november, som de fleste ukrainere tilsynelatende har oppfattet som rent oppspinn. Gjentatte påstander om kupp og undergravingsvirksomhet vil imidlertid kunne skape det psykologiske grunnlaget for innføring av unntakstilstand og tilsidesetting av borgernes rettigheter.
En følge av Zelenskij statskuppåstand – som av internasjonale observatører ble oppfattet som en forberedelse til kupp og innføring av unntakstilstand – var for øvrig at børsverdien av ukrainske selskaper falt med flere milliarder dollar. Eller som tidligere innenriksminister Arsen Avakov formulerte det: ”I løpet av to timer har aksjene til samtlige ukrainske selskaper, ikke bare Rinat Akhmetovs DTEK, falt betydelig på londonbørsen. Ukraina har i løpet av disse to timene tapt milliarder. Jeg skulle ønske at vår president ikke var årsaken til denne type situasjoner.”
Les om hvordan Zelenskij etter innsettelsen som president i 2019 gav topposter til oligarkvenner her.
Les om hvordan Zelenskij i februar 2021 stengte tre opposisjonelle tv-kanaler her.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Bjørn Nistad.
