oss 100 kroner!
Nobels fredspris 2021. Fakkeltog og taler ved redaktørforeningen.
Av Gro Finne.
Norges Fredsråd var arrangøren bak fakkeltoget til ære for årets to fredsprisvinnere Maria Ressa og Dmitrij Muratov. Slik presenterer Fredsrådet arrangementet på sine nettsider.
«Fredag 10. Desember deles årets Nobels fredspris ut til journalistene og redaktørene Dmitrij Muratov og Maria Ressa, som kjemper en utrettelig kamp for pressefrihet i sine hjemland Russland og Filippinene. Årets tildeling er en anerkjennelse av den kritiske og uavhengige journalistikken, og retter søkelyset mot journalister verden over som med livet som innsats belyser overgrep og maktmisbruk hver dag i autoritære regimer, og i kriser og konflikt.»
De to prismottagerne får ifølge Nobel-komiteen og arrangøren av toget, prisen som representanter for andre modige redaktører og journalister i verden.
For å understreke den almengyldige intensjonen bak utvelgelsen av prismottagerne, hadde arrangøren Norges Fredsråd invitert til toget personer som bar portretter av forfulgte journalister og redaktører rundt om i verden.
Norges Fredsråd, hadde imidlertid utelatt èn redaktør, australieren Julian Assange!
Samme dag 10. desember, falt dommen i UKs High Court. Julian Assange skal utleveres til USA.
Det er ingen tvil om at de to prismottagerne er modige journalister og redaktører. Men når de to skal stå som eksempler på mot, hvorfor hadde arrangøren ekskludert redaktør Julian Assange? Han har ofret livet for at sannheten om vestens blodige kriger skal komme ut. Hvorfor ble han ikke innlemmet i redaktørenes modige flokk, ikke nevnt i talene fra podiet. Hvorfor?
Journalisten og redaktøren har i dag overtatt kunstnerens opphøyde rolle, som samfunnets samvittighet. Passer ikke Julian Assange inn her? Representerer han derimot flekker på vår samvittighet? Er det derfor journalister og redaktører går på tå hev når det gjelder Assange?
For hvordan kan det ellers ha seg at de eneste som løftet portrettet av Julian Assange i Norges Fredsråds tog, var en gruppe enkeltpersoner, som hver for seg selv tok et initiativ og som ikke representerte noen organisasjon, bare sin egen samvittighet.
Hvordan kan det ha seg at NRKs journalister og redaktører ubesværet, i fortsettelsen av flammende taler om det grunnleggende ansvaret for demokrati og frihet verdens journalister har påtatt seg, glatt utelater portrettene av Julian Assange i toget. De var godt synlige.
Maria Ressa er sitert i NRK «Kvaliteten på journalister i et land er det samme som kvaliteten på demokratiet» Er Norge og NRK unntatt regelen?
Julian Assange er fengslet og dømt, ikke av sitt eget land Australia, men av Storbritannia og USA. I hans tilfelle må man måle verdien på demokratiet i forhold til større enheter en nasjoner, det må måles i forhold til hele den vestlige interessesfære, til Nato.
Norges Fredsråds tog 2021 til ære for demokratiet og den modige journalistikken var et velregissert narrativ. Å delta i dette toget på arrangørens premisser, vil uansett personlig standpunkt og samvittighet bidra til og støtte opp under et løgnaktig perspektiv og være en indirekte støtte til angrepene på Assange. Det som ikke sies og uttales, kan være det viktige. Det er i underteksten budskapet ligger.
Et hardt slag for journalistikken og det frie ordet, skriver John Pilger.
Så er tiden inne for alle og særlig journalister og redaktører, til å se seg selv i speilet, ikke for å beundre seg selv, men i selvransakelse.
Gro Finne
