– Spinnvilt at vi ikke får innsyn i myndighetenes forholdsmessighetsvurderinger av koronatiltakene

0

De to jussprofessorene Hans Fredrik Marthinussen og Hans Petter Graver mener offentligheten rundt regjeringens forholdsmessighetsvurderinger er så svak at det i praksis ikke er mulig å kontrollere om smitteverntiltakene faktisk er lovlige.

Dette skriver journalist Kari Hegstad i Advokatbladet.

Hun skriver:

Lovligheten av myndighetenes smitteverntiltak har vært tema for debatt gjennom hele pandemien, og særlig i akademia har skepsisen versert blant flere.

I forrige uke valgte bystyret i Bergen å snu i sin beslutning om å innføre strengere lokale tiltak enn det FHI hadde vurdert som nødvendig på nasjonalt nivå, som følge av massiv kritikk blant annet fra professor Hans Fredrik Marthinussen og Eirik Holmøyvik ved Det juridiske fakultet i Bergen, som mente tiltakene var ulovlige.

Loven krever at tiltakene er forholdsmessige

For at det skal kunne iverksette slike tiltak, kreves det etter smittevernloven § 1-5 at de aktuelle tiltakene er forholdsmessige sett i lys av smittesituasjonen. Er ikke tiltaket forholdsmessig, er det heller ikke lovlig.

– En av mine virkelig store kjepphester er at vi får for lite dokumentasjon og innsyn i regjeringens egne vurderinger etter rapportene fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. For at vi jurister skal kunne gjøre jobben vår, er det helt avgjørende at det er offentlighet rundt de forholdsmessighetsvurderingene som ligger bak de inngripende smitteverntiltakene, sier Marthinussen.

Pressas mulighet til å være vaktbikkje undergraves

Marthinussen mener også det blir vanskelig for pressa å forberede seg og stille kritiske spørsmål til myndighetenes håndtering av smittesituasjonen, dersom regjeringa ikke spiller med åpne kort og sørger for åpenhet rundt grunnlaget for avgjørelsene i forkant av pressekonferansene.

Også professor Hans Petter Graver ved Det juridiske fakultet i Oslo mener mangelen på offentlige opplysninger er problematisk.

Kari Hegstad siterer ham slik:

– Når saksbehandlingen og prosessen er så lukket, blir det nærmest umulig å etterprøve om tiltakene faktisk er forholdsmessige. Det er mulig forholdsmessighetskravet er oppfylt, men vi får ikke nok informasjon til å vurdere om dette faktisk er tilfelle, forklarer Graver.

Hvem kontrollerer staten?

Marthinussen opplever at kritikken mot regjeringa i liten grad blir tatt på alvor:

– Mitt inntrykk er at de sjelden har vært villige til å gjøre endringer som følge av kritikk, og at myndighetene stort sett får holde på relativt uendret og uten at noen kan gripe inn. Domstolene har også vært forsiktige med å stikke for mange kjepper i hjulene nå som vi faktisk har vært i en krisesituasjon. Så vi har jo absolutt en begrenset rettsstatlig beskyttelse i dag, sammenlignet med det vi vanligvis har, mener han.

Hans Petter Graver er også skeptisk til mangelen på kontrollmekanismer:

– La oss si at regjeringen bryter både smittevernloven og forvaltningsloven, og eventuelt også griper inn i våre grunnlovfestede rettigheter: I en slik situasjon har vi egentlig ingen effektive mekanismer som gjør at vi får håndhevet disse reglene overfor myndighetene. I mange tilfeller har vi ingen virksom parlamentarisk kontroll med hva de driver med, samtidig som rettsapparatet heller ikke har vært giret for å håndtere eventuelle søksmål som følge av koronarestriksjonene, sier han.

Les også: Graver: – Det tok mindre enn ett år: Rettsstaten er underordnet smittevernstaten

Ledende jurister med varsko: Demokratiet og rettsstaten i Norge svekkes

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.