oss 100 kroner!
Vi betaler dyrt for Tysklands energipolitikk
Av Otto Bentsen.
Strømprisene er rekordhøye. Noen skylder på ACER, andre skylder på dyr gass på kontinentet. Sannsynligvis er dette et vedvarende problem, og årsaken er en kombinasjonen av norsk energilov, utenlandskabler og Det grønne skiftet. Dyr gass er bare en utløsende faktor.
De som prøver å forklare de galopperende prisene skylder på høye gasspriser og økende priser på grønne sertifikater. Norsk elektrisitet kommer så godt som 100 prosent fra vannkraft, og sånn sett skulle gasspriser og grønne sertifikater være uten betydning. Så den egentlige årsaken er selvfølgelig utenlandskablene og avtalene som ligger til grunn for handel med strøm, energiloven av 1991 og ACER.
Utenlandskabler var det kanskje en god ide å bygge i sin tid. I prinsippet kan Norge importere billig strøm fra utlandet når det er overskudd der. Men Norge har i dag et kraftoverskudd så det er uhyre sjelden dette ville være nødvendig for å opprettholde kraftforsyningen. Bedre overføring nord-sør ville gi like godt resultat for å sikre forsyningen.
Det grønne skiftet i Tyskland
Det vil bli større og større behov for å eksportere strøm til Europa, og særlig til Tyskland. Tyskland er det landet i verden som er mest opptatt av «Det grønne skiftet». Vel og bra det, ingen ønsker forurensende kullkraft. Men stadig mer av kraftforsyningen skal dekkes inn av sol- og vindkraft. Og den er veldig ustabil. Tyskland har svært lite vannkraft og har noe lite gjennomtenkt vedtatt å legge ned alle atomkraftverk. Mange er nedlagt, og de siste skal legges ned neste år.
I tillegg til kull- og atomkaft er det gasskraft som kan supplere den grønne kraften. Gass får Tyskland primært fra Norge og Russland. Men av politiske grunner er den russiske gassen ustabil, og sterke krefter vil unngå å bli avhengig av denne.
Så når Tyskland ikke har atomkraft, ikke kullkraft og en usikker gassforsyning, så må de ha andre tilganger for å stabilisere elforsyningen. Og her menes det må. Svingende forsyning fra vind og sol kan få hele nettet til å bryte sammen hvis det ikke stabiliseres av andre kilder. Her kommer norsk vannkraft inn i bildet. Jo mer Tyskland trenger av denne, jo høyere priser vil det gi oss.
Elektrifisering i Norge
I Norge er vi også opptatt av Det grønne skiftet. Alt som kan elektrifiseres, skal elektrifiseres. Det avstedkommer en del beslutninger som kan kalles symbolpolitikk. Som elektrifisering av sokkelen. Bare det vil spise opp mesteparten av kraftoverskuddet vi har i dag. Det fører riktignok til at Norge slipper ut mindre CO₂ fordi i dag brukes gass til å produsere strøm på sokkelen. Istedet vil gassen, eller kanskje problemet, eksporteres til Tyskland og brennes der. Den norske forbruker sitter igjen med den enorme regningen for utbyggingen, og høyere strømpriser for fremtiden på grunn av minsket kraftoverskudd i Norge.
Hvordan redusere priser
I stedet for å bortforklare prisene med dyr gass er det på tide man ser på de virkelige årsakene til prisene, og hva som kan gjøres med det. Når prisen svinger mellom en og seks kroner vil et kutt på noen øre i elavgiften være latterlig lite. Strøm er viktig i Norge. Vi har kalde vintre, oppvarming basert på strøm, og vi ønsker å ha kraftkrevende industri.
Prisene bestemmes i dag, på grunn av utenlandskabler og avtaler, av prisen i det europeiske markedet. Strømmen skal flyte gjennom kablene dit den koster mest, tilbake får vi europeiske priser hjem.
Man kan beholde dagens priser og si at det er viktigere å støtte Tyskland i det grønne skiftet enn å holde prisene nede i Norge. Siden merinntekter av strømsalget tilfaller det offentlige bør man også si hva det er, en svært usosial ekstraskatt. Så kan man som enkelte forslår bruke denne inntekten på tilfeldige tilskudd når prisene er som høyest.
Endre energiloven
Men vil man virkelig gjøre noe med prisene er det endring av energiloven som må til. Det er den som gir grunnlaget for bygging av utenlandskabler og priser. Man kan for eksempel sette maksgrenser for strømeksport for å redusere nedtapping av magasiner, og man kan sette makspriser for strømmen innenlands.
Dette vil også medføre endringer i ACER-avtalen på grunn av krav EU kan stille til Norge gjennom den. Kanskje på tide at Norge ikke alltid prøver å være den snille gutten i EU/EØS og heller bruker den sterke posisjonen vi har når det gjelder energi i forhandlinger. Det vi trenger er en ny Jens Evensen for energipolitikken.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
