oss 100 kroner!
Det er gassprisen som nå bestemmer strømprisen i Norge. Hverken politikere eller kraftanalytikerne har forutsett at en global budkrig skulle sende prisen på gass i været. De har nok heller ikke tatt innover seg hvor viktig gassen er for europeisk kraftproduksjon. Spørsmålet for arbeiderbevegelsen, næringsdrivende og oss forbrukere, er om vi godtar de høye kraftprisene og de konsekvensene det medfører. Spesielt er det et paradoks at vi i Norge som har 99 % fornybar kraft, skal betale for gasskraft, når vi kjøper strøm.
Nord- og Mellom-Europa har et felles kraftmarked initiert av Norge, som beskrevet tidligere i TrønderRød. For dette markedet produseres strøm på mange måter. Norske landbaserte kraftverk produserer årlig omkring 150 TWh (milliarder kilowattimer). Her utgjør vannkraft ca. 90 %, vind ca. 9 % og gasskraft på Melkøya ca. 1 %. I tillegg produserer oljeselskapene gasskraft på offshoreinstallasjoner, utenfor markedet. 15 land er med i kraftmarkedet og Norges andelen av produksjonen var i 2020 ca. 6 %.
Prisen på krafta avgjøres av de dyreste tilbyderne på børsen. Når aktørene ser at gasskraft trengs for å holde hjulene i gang, bestemmer disse produsentene prisen. Ingen vil ta mindre betalt enn det markedet gir. Som det fremgår av Nord Pool sin nettside er imidlertid ikke prisen den samme for alle. Markedet er delt opp i prisområder. Norge, Sverige og Danmark har flere prisområder mens de andre 12 landene har hver sitt. Årsaken er flaskehalser i kraftnettet. Selv om produsentene i Trøndelag helst leverer sin kraft der det er best betalt, slippes det marginalt gjennom flaskehalsene.
Som tidligere beskrevet i TrønderRød, har de nye overføringene til Europa gjort det mulig for norske produsenter å oppnå Mellom-Europeiske priser.
Gass en nøkkel i kraftforsyningen
I Mellom-Europa har strømmen tradisjonelt kommet fra kullkraft og atomkraft. De siste tiårs satsning på fornybar produksjon som sol og vind, har endret dette. Tyskland har eksempelvis, stengt flere store kullkraftverk og planlegger å fase ut alt kull innen 2038. Tyskland er også i ferd med å stenge atomkraftverkene.
Når forsyninga i Europa blir mer avhengig av vind og sol, blir det et stort behov for kraftverk med fleksibel start og stopp. Det er her gasskraften kommer inn. I motsetning til et kraftverk med kull- og kjernekraft, kan et gasskraftverk startes på kort varsel og levere kraft i varierende mengde, etter behov. På den måten kan kraftverk med vind- og solenergi utnyttes fult ut og kompenseres med gass, når det mangler vind eller sol.
Myten om Norge som Europas grønne batteri
Norske vannkraftverk med magasin, kan også reguleres. Dette gjelder ca. 70 % av kapasiteten. Vannet lagres i høyden og slippes gjennom turbiner etter behov. Noen fabler derfor om at det norske kraftsystemet skal være Europas grønne batteri. Realiteten er imidlertid at 70 % andel regulerbar kraft i Norge utgjør ca. 4 % av Europas kraftproduksjon. Når kraftverkene også er fordelt på vårt langstrakte land, kan man bare forestille seg de utbyggingene av kraftverk og linjenett, vi da må akseptere for å bli Europas batteri. Visjonen om det grønne batteriet for Europa, er nok heller grønnvasking av bransjens ønske om å få opp prisen på norsk kraft.
Høy gasspris er et resultat av mer fornybar kraftproduksjon
Mens vi diskuterer kraftpriser utfolder det seg en større strømkrise i Kina. Fra tidlig i høst har kineserne vært nødt til å rasjonere på strømmen. Krisa er her som i Europa, forårsaket av både ambisiøse klimamål og stor aktivitet i etterkant av en nedstengt verden.
For å redusere utslipp har både kullgruver og kraftverk blitt nedstengt. Kineserne har økt den fornybare kapasiteten med 117 GW bare i 2020, tre ganger effekten til det totale norske kraftsystemet. Dette er mest sol og vind som trenger gasskraftverk som kan ta over når været svinger.
Gass i geopolitisk spill
Russland er verdens største eksportør av naturgass og har de største påviste gassfeltene. Som produsent er Russland rangert som nr. 2 etter USA. USA bruker det meste av gassen selv men har en betydelig eksport til Mexico og Canada. Ellers er de største gassfeltene i Midt-Østen. Russland har stått for 35 % av gassen til Europa og Norge 25 %. Den tredje største leverandøren er Algerie.
Historisk har gass blitt mest brukt til oppvarming og industrielle prosesser. Når gassen også skal brukes til produksjon av strøm når det er lite sol og vind, blir markedet stramt, spesielt om vinteren. Det har vært spekulert i om gassmangelen i Europa skyldes boikott fra Russland. Det er nok heller slik at Russland prioriterer økt forbruk innenlands og eksport til Kina. Kina har også kjøpt seg inn som deleier i mange av de Russiske gassfeltene.
Det bygges flere gassrørledninger fra Russland østover. Sibirkraft 1, ferdigstilt i 2019 fra Aust-Sibir til nordre Kina vil nå sin fulle kapasitet 2025. Den vil levere 38 milliarder kubikkmeter gass årlig, tilsvarende 1/3 av norsk produksjon. Sibirkraft 2 til Kina, er nå under planlegging og den gassen vil komme fra de same feltene som nå forsyner EU.
USA på sin side har trenert gassforsyningen Nord Stream 2 i flere år, begrunnet med at Europa blir for avhengig av Russland. Etter at CIA har brukt 5 milliarder dollar på kuppet i Ukraina i 2014, har forholdet mellom USA og Russland vært antagonistisk. Europa er dermed i skvis. På den ene siden er europeiske leder oppdratt til å lystre makta i USA. På den andre kalkulerer de med at Russland skal finne deres europeiske marked så attraktivt, at landet vil sikre europeisk energiforsyningen.
Gassbørsen forventer langvarig høye priser
Det siste nå er at USA går aktivt inn i det europeiske markedet for å redde sine allierte. I følge Blomberg 22.12., er en flåte med gasskip på vei til Europa for å dempe krisa.
Nyheten har fått prisen på den engelske børsen til å falle fra 450 GBX 21.12. til 220 GBX i 30.12.
Samtidig forventer markedet at prisene forblir høye. Finansavisen melder 28.12. om kontrakter for levering de neste 12 måneder på 254,6 GBX. Til sammenligning har prisene de siste 10 årene svinget rundt 50.
Med økt behov i hele verden for gass som regulator mot fornybar industri, kan man ikke forvente gasspriser på gammelt nivå. I perioder, spesielt i sommerhalvåret vil imidlertid behovet for gasskraft være så lite, at vi vil oppleve lav børspris på strøm.
Med andre ord kan vi ikke forvente at markedet skal ordne billig strøm. Norske analytikere begynner også å innse dette.
Vi må derfor reise kravet om makspris på strøm. Som beskrevet i min artikkel 6. desember er dette noe politikerne kan vedta med prisloven i hånden. Vi har Statnett som systemansvarlig som kan håndtere en makspris.
Denne artikkelen ble først publisert på TrønderRød.
