Si nei til den gigantiske vindparken utenfor Færder-kysten!

0
Dette anlegget er utenfor den engelske kysten. Noe liknende venter for Vestfold-kysten hvis prosjektet ikke stanses.
Christina Fjeldavli.

Et havvindprosjekt som har fått navnet «Vidar vindpark» planlegges nå i nordre del av Skagerak, i havet mellom Sverige og Norge.

Av Christina Fjeldavli.

Om prosjektet ikke stanses, vil man fra Verdens Ende i Færder kommune få utsikt til et gigantisk, naturødeleggende anlegg.

Vindkraftselskapet Zephyr AS, som er eid av Østfold Energi (50 %), Vardar og Glitre Energi, har markert seg med flere svært omstridte prosjekter på land. Nå vil Zephyrs svenske datterselskap, Zephyr Vind AB, dekke 201 kvadratkilometer av nordre Skagerak med 340 meter høye vindturbiner, 66 i tallet. Alternativt ser man for seg å installere 91 turbiner som skal rage 260 meter opp i lufta. Synes du det virker som en dårlig idé å forstyrre alt av liv i et område på størrelse med Tønsberg kommune ganget med to? I så fall bør du si fra nå. Både privatpersoner og bedrifter kan sende høringssvar via Miljødirektoratets nettsider.

Bistand i retten

Noen fullstendig konsekvensutredning for «Vidar vindpark» foreligger foreløpig ikke, men forsknings- og konsulentforetaket AquaBiota har utarbeidet en rapport med tittelen «Samrådsunderlaget», datert 28. oktober. Her informeres det om tekniske og praktiske detaljer.

I tillegg får man presentert en overfladisk drøfting av naturvernhensyn, hvor konklusjonen later til å være gitt på forhånd. Ifølge egne nettsider tilbyr AquaBiota å hjelpe vindkraftselskaper med argumentasjonen i møte med myndighetene. AquaBiota vil også være «[d]eltagande i samråd, domstolsförhandlingar mm». Hvor nøytral er man som faginstans hvis man allerede i utgangspunktet, før man har kjennskap til det aktuelle prosjektet, tilbyr bistand i retten?

I «Samrådsunderlaget» til AquaBiota nevnes det flere fuglearter som har blitt registrert der hvor man nå vil bygge «Vidar vindpark», blant annet havsule, storjo, gråmåke, lomvi, alke og alkekonge. Det poengteres at man i Västerhavet har «kunnat observera en generell uppgång bland flertalet sjöfågelarter. För samtliga funktionella grupper (betande, bentiska och fiskande sjöfåglar) har bestånden ökat», står det i rapporten. Er dette en slags skjult argumentasjon hvor hensikten er å avdramatisere en kommende nedgang i fuglebestander som følge av utbyggingen? I Norge regnes gråmåke og alke som sårbare arter. Lomvi regnes som kritisk truet (Artsdatabanken, 2021).

Ødelegger livsgrunnlaget

«Samrådsunderlaget» har et eget avsnitt om sjøpattedyr. Her nevnes nise, steinkobbe og havkobbe spesielt. Dette er arter som er registrert i prosjektområdet, eller like ved. Havkobben regnes som en sårbar art, og steinkobben er registrert som nær truet i Artsdatabanken (2021). Det blir informert om en nisepopulasjon som holder til innenfor prosjektområdet: «Inom projektområdet förekommer Skagerrakpopulationen, som är en del av Nordsjöpopulationen.» Hvordan en nise vil kunne reagere på 260-340 meter høye vindturbiner, blir ikke kommentert. Nisen regnes i dag som livskraftig, men det bør ikke være noe argument for å ødelegge livsgrunnlaget til en populasjon.

Ifølge AquaBiota er prosjektområdet rikt på fisk. Sild, torsk, sei, kolje, makrell og lyr er blant de mange fiskeartene som nevnes i «Samrådsunderlaget». Vi vet ikke sikkert hvordan hørbar støy og infrastøy vil kunne påvirke fiskens evne til å orientere seg.

Det vi vet, er at vindkraftanlegg til havs kan gjøre det helt umulig å fiske. Ikke sjelden ser vi at dette blir brukt som et argument for vindkraftutbygging, som et slags miljøargument. Det er sant at overfiske kan være et problem, men skal svaret være å gjøre fisking helt umulig? Både bunnfast og flytende havvind kan «skada flora og fauna på havbotnen, inkludert fiskeartar som lever og gyter der», både i installasjonsfasen og i driftsfasen. Vindturbinstøy kan «forstyrra kommunikasjonen mellom marine organismar som til dømes brukar lyd under gyting», ifølge Havforskningsinstituttet (2020).

Her vil vindkraftprofitørene sette opp verdens største vindturbiner.

Naturen ødelegges

Dessverre er det ikke mulig å konsekvensutrede seg bort fra naturødeleggelser. Påstanden om at vindkraften er utslippsfri, fornybar og «grønn» blir ikke mer sann bare fordi den til stadighet blir gjentatt. «Oppsummert virker det helt usannsynlig at havvind gir mindre global forurensning enn nye gassturbiner på norsk sokkel når utvinning av materialene, produksjon og installasjon tas med i regnestykket sammen med drift og fjerning av anleggene. Vindkraft dreper fugl, avgir mikroplast til naturen og konsekvensene av støyen for livet i havet er fortsatt ukjent», advarer sivilingeniør Tor Eriksen (Tekna, 21.09.21).

I Norge drømmer både statsministeren og klima- og miljøministeren om et «industrieventyr med vindmøller til havs». Noe naturverndepartement har vi ikke, og følgelig heller ingen naturvernminister som kan tale naturens sak. Kanskje er det nå «vanlige folks tur» til å vise at nok er nok? Eller skal vi sitte stille og se på at 201 kvadratkilometer med natur ødelegges foran øynene våre?

Miljødirektoratet har lagt ut prosjektet til høring med frist til 16. januar 2022. Du kan legge inn høringssvar her.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.