Hva skal de horrible inntektene fra vannkrafta brukes til?

0

Av Odd Handegård.

Det offentlige antas å ville tjene nesten 40 milliarder (inkl. moms) årlig på den nye kraftprisen (Aftenposten). Bare 9 milliarder vil bli tilbakebetalt til strømkundene (inkludert et par milliarder til næringslivet). I forbindelse med forhandlingene mellom regjeringen og SV, forklarte SVs energitalsmann Lars Haltbrekken at resten skulle brukes til vanlige velferdstiltak (barnehager, tannhelse, osv.). Realiteten er selvfølgelig en helt annen: Mye av overskuddet fra den vanvittige strømprisen skal brukes til å subsidiere vindkraftutbygging i Norge, som merkelig nok skal være et «klimatiltak».

Som kjent er motstanden mot vindkraft i Norge nå så stor at sjansene for at norske kommunestyrer skal vedta å bygge 100-200 vindturbiner pr. kommune, oppfattes som ubetydelig de fleste steder. Myndighetene pønsker derfor på mulige løsninger der aktuelle kommuner (og grunneierne) kan få så store (statssubsidierte) vindkraftinntekter at de endrer standpunkt.

Hittil har dette vært umulig. Vindkrafta har selvfølgelig hatt ubetydelige inntekter (og det lille den gir, har vært plassert i skatteparadiser). Dessuten har vindkraftselskapene lenge mobilisert for unndra seg tilsvarende avgifter som har gitt det offentlige store inntekter fra vannkrafta. Men plutselig er problemet løst: Milliardene slurpes nå inn på energibransjens og det offentliges kontoer i enorme mengder – nå er sjansen for at ulønnsomme vindkraftverk, skal bli «lønnsomme», dels via egne «inntekter» og dels via enda større offentlige subsidier.

Først ute er Troms Kraft som allerede i 2012 bygde et anlegg nord for byen (Fakken i Karlsøy). Dette anlegget har i mange år i realiteten vært konkurs. TKs forsøk på å selge det, mislyktes. Men plutselig er Troms Kraft – ut fra dagens kraftpriser – blitt interessert i å bygge anlegget videre ut med 11 nye turbiner. (Se vedlegget – Nordlys lørdag 18. des.). Direktørens begrunnelse er latterlig: Turbinene skal være «en drivkraft i det grønne skiftet». Elektrifiseringen av Norge trenger mer kraft, sier konsernsjef Semming Semmingsen – selv om Nord-Norge har et betydelig kraftoverskudd. – Han har ingen ideer om at det finnes gode alternativer til norsk vindkraft.

Vindkraftvandalene står nå i kø for å tilby norske kommuner vindkraftturbiner. Kommunene og grunneierne skal få vesentlig mer betalt for turbinutbyggingen via den kriminelle strømprisen myndigheter og kraftbransje har smuglet inn og dyttet på norske strømkunder via en rekke «ubetydelige» enkelttiltak der summen likevel blir en gigantisk prisstigning på strøm: Altså via endringer av energiloven (liberaliseringen av strømmarkedet). Via etablering av energimarkedet Nord Pool. Via sentralisering av de norske kraftanleggene. Via nye strømkabler til Tyskland og England. Via «bindende» samarbeidsavtaler med EU osv.

Det blir enormt viktig framover at man lokalt i Norge er klar over disse prosessene, og også insisterer på – og dokumenterer – at det finnes store mengder alternative kraftmuligheter, dersom ekstra kraft skulle trenges. Å sende 30 TWh til EU betyr ingenting for det globale klimaet, men 30 TWh mindre i Norge kan bety katastrofe i det industrialiserte landet som ligge på topp i bruken av fornybar energi.

 

Forrige artikkelCIA-rådgiver: – USA er nærmere en borgerkrig enn noen av oss ønsker å tro
Neste artikkelSi nei til den gigantiske vindparken utenfor Færder-kysten!