oss 100 kroner!
Aldri før har importhvete vært så dyr.
Nettavisen skriver:
Jan Erik Eikeland, markedsdirektør i Norgesmøllene, som produserer Møllerens produkter i norske dagligvarebutikker spår at både brød, pizza og mel kan få et prishopp i norske matbutikker.
– Jeg vil spå at en prisøkning vil skje umiddelbart. Vi ser i alle fall økning fra vår side opp mot syv til åtte prosent, sier han.
Eikeland uttrykker at vi står overfor en «perfekt storm»:
– I tillegg til rekordhøye råvarepriser, er det også veldig høye priser på shipping og økte priser på energi. Vår bransje er en kraftkrevende industri som forbruker mye, samt at råvareprisene på papir og emballasje også har økt.
Han forteller av de er i en ekstraordinær situasjon om dagen, der flaskehalsproblemet som følge av pandemien treffer hardt.
– I slutten av november var prisen 3,13 kroner per kilo. Til sammenligning var gjennomsnittsprisen i perioden 2013–2019 om lag 1,70 kroner per kilo.
Det opplyser rådgiver i Landbruksdirektoratet, Andreas Myklebust Moksnes, til Nettavisen.
FAOs prisindeks raser oppover
Verdens matvarefond FAO publiserte 2. desember 2021 sin prisindeks for november, og den bekrefter trenden: maten blir raskt dyrere i hele verden. FAO skriver:
FAO Food Price Index (FFPI) var i gjennomsnitt 134,4 poeng i november 2021, opp 1,6 poeng (1,2 prosent) fra oktober og 28,8 poeng (27,3 prosent) fra november 2020. Den siste økningen markerte den fjerde månedlige økningen på rad i verdien av FFPI, som setter indeksen på sitt høyeste nivå siden juni 2011. Blant underindeksene steg de for korn og meieriprodukter mest i november, etterfulgt av sukker, mens de for kjøtt og vegetabilske oljer var noe ned fra forrige måned.
FAOs kornprisindeks var i gjennomsnitt 141,5 poeng i november, opp 4,3 poeng (3,1 prosent) fra oktober og 26,6 poeng (23,2 prosent) over nivået for ett år siden. Sterk etterspørsel midt i en stram forsyningssituasjon, spesielt av hvete av høyere kvalitet blant store eksportører, fortsatte å løfte hveteprisene for femte måned på rad, til det høyeste nivået siden mai 2011.
Tre milliarder mennesker har ikke råd til å leve sunt – lockdown gjør det verre
Allerede før den katastrofale lockdownpolitikken ble satt i verk hadde tre milliarder mennesker ikke råd til en sunn diett. Den priseksplosjonen vi ser nå vil ramme dem aller hardest, sjøl om den også vil bite hardt i de rike landa. Vanlig folk vil merke at det blir mye dyrere å leve også her.
Verdensbanken har regnet ut at lockdownpolitikken har økt antallet ekstremt fattige i verden med 150 millioner. Den hungersnøden som vil følge i kjølvannet av nedstengningene vil ramme et par hundre millioner. Verdens matvareprogram beregnet at 270 millioner mennesker ble rammet av sult i 2020, en oppgang på 70 prosent fra året før.
Energikrisa driver matvarekrisa
Den virkelige og ytterst alvorlige krisa i kapitalismen, som startet høsten 2019, og har vært kamuflert av koronakrisa, lar seg ikke lenger skjule. Prisene på naturgass har gått rett til værs, og det driver igjen prisene på kunstgjødsel til himmels. Har er gassprisene i Europa:
Naturgass brukes til å produsere kunstgjødsel, men nå er prisene blitt så høy at mange produsenter er blitt nødt til å stanse fabrikkene, blant annet Yara.
Nå kommer også meldinger om at fosfateksporten stanser opp. Ifølge Josh Linville i StoneX Group har Kina vedtatt å stanse fosfateksporten ut 2022. Kina står for 30% av verdensmarkedet for fosfat, så dette er stort.
Den enkleste måten å formulere forbindelsen mellom fosfatproduksjon og mat på er i formelen: Uten fosfat – ingen mat!
Her hjemme vil de økte matvareprisene komme på toppen av eksplosjonen i strømprisene, så det fallet i reallønna vi alt har sett i 202 vil høyst sannsynlig fortsette i 2022.
Les: Klassekamp i koronatider – største nedgang i reallønna på 75 år
Matvarekrisa i 2022 tegner til å bli svært alvorlig
Den urovekkende kontrollen Bill Gates har over verdens matvaresikkerhet
Det er fire multinasjonale konsern som kontrollerer 75% av verdens kornhandel. Det dreier seg om ADM, Bunge, Cargill og Dreyfus, sammen ofte kalt ABCD.
A for ADM (Archer Daniles Midlands), amerikansk, ca. 32 000 ansatte.
B for Bunge: amerikansk, ca. 35 000 ansatte.
C for Cargill: amerikansk, ca. 140 000 ansatte Sannsynligvis det største private selskapet i verden
D for Dreyfus, fulle navn Louis Dreyfus Company, nederlandsk, ca 20 000 ansatte.
Hvem eier dem?
ADM
| Vanguard Group, Inc. (The) | 10.35% |
| State Farm Mutual Automobile Insurance Co | 8.36% |
| Blackrock Inc. | 7.15% |
| Capital World Investors | 7.09% |
| State Street Corporation | 5.60% |
Bunge
| Capital World Investors | 11.45% |
| Vanguard Group, Inc. (The) | 9.43% |
| Blackrock Inc. | 7.25% |
| Price (T.Rowe) Associates Inc | 6.47% |
| FMR, LLC | 3.75% |
| State Street Corporation | 2.77% |
Cargill – privat eid, ikke børsnotert.
Louis Dreyfus Company har vært privat, men solgte i september 2021 45% av aksjene til Abu Dahbi-baserte fondet ADQ.
Noen kommer til å gjøre stor profitt på denne matvarekrisa.
