At koronapasienter knekker sykehusene er en myte, de utgjør kun 14 prosent av alle innlagte, skriver Stein Sneve, som er kommentator i Avisa Nordland. Sneve skriver videre:
«Norske sykehus er i ferd med å knekke sammen under presset fra korona. Det er budskapet vi har fått høre de siste ukene.
Det er særlig intensivkapasitet de handler om, og flere sykehus melder at de er i ferd med å slippe opp for plass. Dette er en svært alvorlig situasjon, og vil antakelig bestemme graden av restriksjoner som framover legges på vår frihet.
«Realiteten nå er at kapasiteten på intensiv er det avgjørende kriteriet for tiltak vi må fatte ute i samfunnet», sa statsminister Jonas Gahr Støre da han introduserte strengere tiltak forrige fredag.»
NB: I gårsdagens «Debatten» ble andelen innlagte koronapasienter i norske sykehus oppgitt å være 3%.
En leser skriver: «Totalt er det 22.000 senger i norske sykehus. Det var i går ca. 320 innlagte koronapasienter. Enkel hoderegning sier da at 1,4% av pasientene i norske sykehus er koronapasienter. Det er en null for mye i Sneves regnestykke.»
Men sannheten er en helt annen
Sneve kommenterer:
«Nylig kunne tidsskriftet Minerva fortelle at det tidlig i pandemien eksisterte kriseplaner for innleggelse av opptil 4.500 pasienter samtidig på norske sykehus. Pr. nå er tallet under 300.
Og da ledelsen ved landets største sykehus, OUS først varslet om en intensivenhet i ferd med å knekke under presset hadde avdelingen 26 pasienter med covid-19. 26 pasienter sprenger kapasiteten på Norges største sykehus?
Dette er helt i tråd med tall fra FHI som Aftenposten publiserte før helga. Der kom det fram at kun 14 prosent av alle pasienter som nå er innlagt på norske sykehus har korona. Ikke 80 eller 60 prosent, men 14 prosent.»
Et maktspråk i pandemien
Også Henrik Vogt, forsker, Senter for medisinsk etikk, har kommentert Støres uttalelser. I en kronikk i Aftenposten skriver han:
«Gjennom pandemien, og spesielt de siste dagene, har ledere i helsevesenet i flere medieutspill fortalt at «kapasiteten er sprengt», «vi er på bristepunktet», «vi balanserer på en knivsegg» og «vi frykter alt kan kollapse».
Dag Jacobsen, intensivleder ved Oslo universitetssykehus (OUS), toneangivende og med flere utspill i pandemien, sier i Dagbladet 30. november at «vi er i knestående» og ber om nasjonale, inngripende tiltak med henvisning til at «personellet er slitne».
Jeg vil ikke trekke sykehusansattes arbeidsmoral og intensjoner i tvil. Men fagforeninger, sykehusledere og store helseforetak er samtidig aktører med betydelig makt. De har også egeninteresser i form av økonomi og en mest mulig normal drift og hverdag.
Det er etisk interessant at ord som «overbelastet kapasitet» og «kollaps» i pandemien blir et maktspråk disse aktørene bruker. Ikke bare i nød, men fordi de er egnet til å utløse tiltak og slik skyve belastningen fra sykehusene og ut på andre aktører i samfunnet – hvis interesser må veies opp mot sykehusenes.»
Ser man bare på grafene i Folkehelseinstituttets ferske ukesrapport (uke 47), er det rett og slett vanskelig å forstå at belastningen er ekstraordinært stor nå sammenlignet med tidligere år.
Regjeringa har ikke økt intensivkapasiteten under «pandemien»
Intensivkapasiteten i Norge er den samme som før pandemien. Det viser tall Norsk Intensivregister.
– Det er fullt over alt. På Ullevål, Ahus, Kalnes og Diakonhjemmet. Helt fullt, sier overlege Andreas Barratt-Due. Han leder intensivavdelingen ved Rikshospitalet.
– Men ikke skriv at det er krise. Det er ikke verre nå enn vanligvis. Det er bare slik situasjonen er, sier Barratt-Due.
Hvis det er noe «bristepunkt», hvis personalet er slitne, så kommer det latså ikke av korona. Det kommer av at kapasiteten på sjukehusene til vanlig er skrudd ned til et minimum. Hvis det har noe med et virus å gjøre så må det være det viruset som herjet offentlig sektor i en årrekke og som kalles New Public Management.
Flere innlagte og flere døde i 2017, 2018 og 2019, men ingen nedstengning
Stein Sneve skriver i sin kommentar:
«Aftenpostens tall viser også at langt flere var innlagt på sykehus under de store influensasesongene i 2017, 2018 og 2019. Uten at noen den den gang hevdet at kapasiteten var sprengt, eller foreslo at vi stengte ned samfunnet.
Men folk dør jo nå, vil noen hevde. Men det gjorde de den gang også; i influensasesongen 2017-18 døde anslagsvis 1.400 nordmenn av influensa. Mye høyere enn dødstallene pr. nå altså.»
Kommentar
Det må være lov å si at statsminister Støre krisemaksimerer på feil grunnlag for å begrunne en politikk som ikke har noe vitenskapelig grunnlag. Det foreligger ingen dokumentasjon fra FHI, Helsedirektoratet eller regjeringa som på noen objektiv måte viser at nedstengning fører til færre sjuke og færre dødsfall.
Det man derimot oppnår er på den ene sida å ødelegge økonomien og på den andre sida å skape et voldsomt press for at folk skal godta eksperimentelle vaksiner, som beviselig fører til store skader på de vaksinerte, og i siste instans for å kreve koronapass og tvangsvaksinering.
For det er dit vi skal dyttes og trues. EUs plan har helt siden 2018 vært å innføre vaksinepass i 2022. De er fullstendig i rute, og Norge er bare ei vogn på det samme todet: