oss 100 kroner!
Av Terje Alnes.
Tilhengerne av baseavtalen reduserer Norge til et protektorat under USA, der amerikanske interesser veier tyngre enn de norske.
Etter at Solberg-regjeringen undertegnet en tilleggsavtale om forsvarssamarbeid med USA i april, ble det stille. Hele valgkampen kom og gikk uten at avtalen ble et tema. Heller ikke partiene som er imot avtalen gjorde den til en valgkampsak. De frie og uavhengige norske mediene viste heller ikke interesse, selv om det ligger sprengstoff nok i avtaleteksten.
Men motstanden mot avtalen vokser, der de siste ukene representerer et markant taktskifte. Flere og flere er på banen og advarer mot konsekvensene. Nå må også tilhengerne av avtalen stå opp og forsvare den, en avtale som etter planen skulle loses knirkefritt gjennom i Stortinget til våren
Vi må forstå USAs sikkerhetsbehov
Om Høyres tidligere utenriksminister Jan Petersen ble det sagt at han ikke engang under tortur kunne si noe negativt om USA. Denne beinharde lojaliteten til amerikanske interesser er påtakelig også hos dagens Høyrefolk. Det er ikke grenser for hvor servile de er for USAs behov. Hårek Elvenes i utenriks- og forsvarskomiteen, tidligere yrkesbefal i Brigade Nord, er nærmest parodisk forståelsesfull når han forsvarer avtalen. Melodien går omtrent slik:
… USA er vår viktigaste allierte … Det er ein ønska avtale frå Noreg med vår viktigaste allierte … Vi må jo ha forståing for at vår næraste allierte har eit eige tryggleiksbehov for eige utstyr og eige personell, og at dei må få høve til å ivareta det frå norske basar … USA er vår viktigaste allierte … USA er vår viktigaste allierte … Dei to siste allierte flagga som hang att i Afghanistan etter evakueringa, det var det norske, og det var det amerikanske.
Det avgjørende for Elvenes er altså USAs eget sikkerhetsbehov. Elvenes lar amerikanerne flytte sine frontlinjer inn på norsk jord. Han gir samtidig et feilaktig inntrykk av at dette er en avtale som Norge har ivret for. Sannheten er jo at avtalen kom i stand på initiativ fra USA. Det er ikke vi som har bedt amerikanerne om å etablere fire militærbaser her, det er USA som har presset sine ønsker på den norske regjeringen.
Postkontor og Big Mac, ikke noe å bråke for
Basetilhengernes begrunnelser er sprikende. På den ene siden er avtalen helt nødvendig for forsvaret av Norge, på den annen side representerer den ikke noe nytt. Den norsk basepolitikken ligger fast, slik den er formulert i «Baseerklæringen» fra 1949, hevder de.
I klartekst fremføres dette av Karsten Friis, forsker ved NUPI, som sier at «dette er tale om postkontor og kantiner der du kan få kjøpe deg ein Big mac. Det er ikkje noko militærbasar.» Ingen grunn til å lage noe styr om dette, mener Friis, som forklarer at «militærteknologien har endra seg mykje …, og no vil USA ha meir fleksibilitet og meir dynamiske styrkar, det er difor dei treng desse områda.»
Ja, om USA har behov for disse fire områdene for større fleksibilitet og mer dynamiske styrker så er det vel bare å ønske amerikanerne velkommen?
Den nye utenriksministeren Anniken Huitfeldt ga sin støtte til avtalen allerede da hun i opposisjon var leder av Utenriks- og forsvarskomiteen:
Vi er for at våre allierte trener og øver i Norge og vi er for at denne aktiviteten skjer i ordnede former og basert på oppdatert avtaleverk. Vi er opptatt av å videreføre Norges linje. USA har bidratt med forsvarsinvesteringer i Norge helt siden vi gikk inn i NATO i 1949
Igjen, det er ingen grunn til å bråke, det er snakk om å oppdatere avtaleverket og å videreføre en linje, ifølge ministeren.
Norge som USAs nordlige frontlinje
Tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide fremfører den samme argumentasjonen; nemlig at avtalen ikke representerer noe fundamentalt nytt, og at de opprinnelige reservasjonene som er innbakt i «Baseerklæringen» står ved lag. Så kommer det:
… for amerikanarane har det vore ønskjeleg å få på plass meir heilskaplege og moderne avtaler med land. Det kan til dømes bidra til enklare flytting av materiell og personell mellom land i ein krisesituasjon.
Ja, nettopp. Vi lar USA bruke norsk territorium slik at Russland får en sammenhengende rekke med amerikanske militærbaser så kloss opptil grensene sine som mulig. USA har allerede inngått slike avtaler med Polen, Litauen, Latvia, Estland, Ungarn, Bulgaria og Romania. Nå inkluderes Norge i det samme nettverk av militærbaser, som ledd i amerikanernes «European Deterrence Initiative» (EDI), et angivelig avskrekkingsinitiativ overfor Russland. Når krisesituasjonen så inntrer, fremprovosert i f.eks. Ukraina, blir norsk territorium en nordflanke.
Konsekvensene er opprustning over hele Europa og stadige provokasjoner med militærøvelser som tester grensene for hvor langt man kan gå. Forutsigbart nok fører dette til russiske motsvar. Slik bidrar vi til en oppadstigende konfliktspiral.
Et protektorat under USA
Et protektorat er, ifølge Store Norske Leksikon, et folkerettslig forhold bygd på en traktat, hvor en sterk stat påtar seg å beskytte en svakere stat og ivareta dens interesser overfor andre stater.
Zbigniew Brzeziński, Carters sikkerhetspolitiske rådgiver, professor i utenrikspolitikk og rådgiver i Washington-tenketanken «Center for Strategic and International Studies» (CSIS), var befriende frittalende når det gjaldt omtalen av allierte stater. I boken «The Grand Chessboard: American Primacy and Its Geostrategic Imperatives» (1997), hans hovedverk om amerikansk geopolitikk, lærer vi mye om hvordan amerikanerne ser på land som Norge. Her omtales de vesteuropeiske landene som USAs vasaller.
En vasallstat (som Norge) står i et så stort avhengighetsforhold til en annen stat (i dette tilfellet USA), at den nasjonale selvstendigheten blir av mer formell karakter. Når det kommer til utenrikspolitikk har vi klare begrensninger, som følge av at vi er underlagt USAs herredømme. Dette er grunnen til at den norske regjeringen aldri vil stå opp for Julian Assange.
For Brzeziński, og andre politiske strateger som er opptatt av å sikre USAs globale herredømme, er Norge en brikke som skal bruke på best mulig vis i et større, geopolitisk spill. Slik er Solberg-regjeringens avtale om «forsvarssamarbeid» en avtale som bare en vasallstat kan skrive under på. Det angivelige samarbeidet som er innbakt i avtalen skjer på USAs premisser. Avtalen inneholder uakseptable elementer for en selvstendig nasjon.
Hva står på spill?
En liten stat som Norge har helt andre sikkerhetspolitiske interesser enn en supermakt med globale maktambisjoner. Avtalen drar oss i enda større grad inn i USAs geopolitiske maktkamp og kan i verste fall gjøre oss til et angrepsmål i en potensiell militær konflikt.
I tillegg reiser avtalen en rekke andre problemstillinger. Her er et lite utvalg fra høringsuttalelsene som er sendt til regjeringen:
– Amnesty International sier at avtalen gir amerikanske styrker svært utvidet myndighet til å utøve fysisk makt på skjønnsmessige og vage vilkår, og spør om det er i strid med Grunnloven. Amnesty har kritisert USA for flere krigshandlinger som de mener er i strid med internasjonal humanitærrett, og er derfor bekymret for om USA vil kunne utføre ulovlige handlinger innenfor Norges grenser.
– Den norske avdelingen av International Commission of Jurists (ICJ) er enda tydeligere. De er rett og slett redd for at avtalen åpner for tortur på norsk territorium, og viser til at USA torturerte og mishandlet personer under avhør i et hemmelig fengsel de drev i Polen. Det er ingenting som hindrer at amerikanerne vil kunne bruke det «omforente området» til forflytting av fanger fra konfliktområder, om USA mener at dette er i tråd med folkeretten. Tilleggsavtalen legger opp til minimal norsk kontroll med amerikanernes inn- og utreise til og fra Norge, sier ICJ.
Avtalen overfører altså jurisdiksjon på norsk jord til en fremmed stat og gir også fra seg voldsmonopolet, som sammen med skattemonopolet definerer hva en selvstendig stat er.
– Nei til atomvåpen og Norske leger mot atomvåpen sier at avtalen øker faren for utplassering av atomvåpen på norsk territorium, at den kobler Norge tettere til USAs atomstrategiske infrastruktur, og at avtalen kan bety at norsk atomvåpenpolitikk settes til side i en krisesituasjon.
– Norges Røde Kors skriver at kjernefysiske våpen, anti-personellminer og klaseammunisjon ikke kan fraktes til eller lagres på norsk territorium i henhold til Ottawakonvensjonen, som Norge har sluttet seg til. Problemet er at USA ikke er tilsluttet denne konvensjonen og at vi dermed har avvikende folkerettslige forpliktelser.
Baseavtalen gir amerikanske styrker rett til uhindret tilgang og bruk av det som regjeringen kaller «omforente områder». Etter særskilt avtale kan deler av områdene stilles til eksklusiv amerikansk disposisjon, herunder oppstilling og utplassering av styrker og materiell. USA gis tillatelse til å kontrollere tilgangen til de delene av «omforente områder» der det er avtalt eksklusiv amerikansk bruksrett. Norske myndigheter gir altså fra seg ansvaret for hva amerikanerne tar med seg.
I avtalens artikkel XI punkt 3 står det: «Det skal ikke gjennomføres ombordstigning eller kontroll av luftfartøyer, fartøyer og kjøretøyer som brukes av eller utelukkende for amerikanske styrker, uten etter samtykke fra USA.» Et slikt «samtykke» vil amerikanerne aldri gi.
Vi har altså ingen muligheter til å kontrollere hva amerikanerne tar med seg inn og oppbevarer på de fire militærbasene. Regjeringen kan henvise så mye de vil til begrensninger innbakt i avtaleteksten. Når det kommer til stykket viser historien at USA ikke respekterer andre lands suverenitet og at de gjør som de vil.
Kilder:
«Tilleggsavtale mellom kongeriket Norges regjering og Amerikas Forente Staters regjering om forsvarssamarbeid», regjeringen.no 16.04.21,
«Han som elskar Amerika», klassekampen.no 11.12.21,
«Avdramatiserer basene», klassekampen.no 10.12.21,
«Opposisjonen delt i synet på USA-avtale», forsvaretsforum.no 16.04.21,
«Avfeiar alle innvendingar», klassekampen.no 17.12.21, Zbigniew Brzeziński «The Grand Chessboard: American Primacy and Its Geostrategic Imperatives», Basic Books (1997),
«Forslag om gjennomføring av tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA i norsk rett på offentlig høring», regjeringen.no – høringssvar fra Amnesty International, Den norske avdelingen av International Commission of Jurists (ICJ), Nei til atomvåpen, Norske leger mot atomvåpen og Norges Røde Kors
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Alnes.
