oss 100 kroner!
Av Svein Lund.
«Hva i all verden har Rødt mot norske industriarbeidere?» Slik spør Per Vidar Kjølmoen i et innlegg i ei rekke norske medier. Siden han er næringspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, må innlegget oppfattes som Arbeiderpartiets politikk.
Arbeiderpartiet er i dag i front for fortsatt oljeutvinning og oljeleiting, og med det for Norge skal fortsette å bidra for fullt til utslipp av klimagasser. Arbeiderpartiet er partiet bak mineralstrategien, der utenlandske spekulanter skal til tiltrekkes for å ta ut mest mulig av våre mineralressurser, for å dumpe 99 % av uttaket i fjordene. Ap var pådrivere for ei vannkraftutbygging som har rasert store deler av norsk natur og er nå blant de ivrigste tilhengerne av vindkraft til lands og til vanns, noe som betyr ei naturrasering større enn noen gang. Ap er for at alle norske fjorder skal fylles opp med oppdrettsanlegg, som ødelegger lokale fiskebestander og tar livet av fjordfisket. Om partiets politikk blir gjennomført, vil det knapt være inngrepsfri natur igjen i Norge.
Alt dette klarer partiet å fremme under parola om arbeidsplasser. Vi må fortsatt leite olje for å beholde arbeidsplassene i oljenæringa. Repparfjorden og Førdefjorden skal ofres for et par hundre gruvearbeidsplasser. Til og med vindkraftanlegga skal bygges for en handfull arbeidsplasser pr. anlegg. Hele tida er det snakk om brutto arbeidsplasser, de som går tapt på grunn av naturødeleggelsene blir ikke nevnt.
Siden løftet om noen få tusen arbeidsplasser ikke har klart stoppe motstanden mot naturødeleggende utbyggingsprosjekt, har man nå skalert opp og fått et konsulentselskap til å male 128400 årsverk av satsinga på havvindkraft. Dersom noen ønsker å prioritere naturen og fiskerinæringa, og dermed gå glipp av 128400 industriarbeidere, er man da sjølsagt industriarbeiderfiendtlig. Realismen i dette tallet er det all grunn til å stille spørsmål ved, da vindkraftutbygginga hittil praktisk talt ikke har gitt arbeidsplasser i Norge. Etter ønske fra nettopp Arbeiderpartiet, er Norge med i EØS som for det første krever at slike oppdrag utlyses for fri konkurranse, for det andre åpner for at arbeidet kan bli gjort av billig arbeidskraft fra EU-land i Øst-Europa. Men om det så var sant at 128400 nordmenn skal bli industriarbeidere i havvindnæringa. Er det dette vi vil? Ønsker vi å tømme Distrikts-Norge for arbeidskraft for å bygge opp noen få gigantanlegg på Vestlandet som bygger fundament for tusener av vindturbiner?
Undertegna har arbeida over 10 år i industrien, og sjøl om jeg stemmer Rødt, er jeg på ingen måte mot norske industriarbeidere. De fleste av de arbeidsplassene jeg har arbeida på eksisterer ikke lenger i dag. De er enten nedlagt av myndighetene med Arbeiderpartiets støtte eller raida av Aps gode venn Røkke og nedlagt fordi det er mer lønnsomt å sende fisken rett til utlandet. Som så mange andre måtte jeg omskolere meg fra industriarbeid til annet arbeid. Fra «oljeeventyret» starta på 1970-talet har tallet på industriarbeidsplasser i Norge blitt nesten halvert. Hvorfor? Hvor har det blitt av norsk tekstil- og skotøyindustri? Norsk radio-, tv- og dataindustri? Norsk sykkelindustri osv. Fiskeindustrien, som var den suverent største i Finnmark er redusert til en skygge av seg sjøl. Det er verken Rødt eller miljøbevegelsen som har lagt ned denne, men åpninga for internasjonal kapitalflukt som EU og EU-tilhengerne har gått inn for. De norske industrivarene er erstatta med billige og ofte dårlige varer produsert av underbetalte arbeidere i Kina og Bangladesh.
Et tiår i industrien har lært meg at det ikke er likhetstegn mellom interessene til industriarbeiderne og industrieierne. Industrieiere bygger ikke industri av hensyn til arbeidsplassene, men for egen profitt. Blir denne ikke høy nok, legger de ned eller flagger ut. Dette burde være elementært for et parti som kaller seg Arbeiderpartiet.
Vi har i dag to gigantiske kriser i verdensmålestokk – naturkrisa og klimakrisa. Dessverre tar ikke dagens regjering noen av disse på alvor. Skal vi kunne snu utviklinga må vi sette naturen først, ikke heie på all naturødeleggende og forurensende industri, gruver og kraftverk fordi disse også vil bety arbeidsplasser. Kjølmoens logikk er at dersom man er for nedlegging av noen virksomheter er man mot dem som arbeider der. Ikke nok med det, dersom man er mot oppretting av f.eks. et kraftverk, er man mot dem som kunne tenkes å få jobb der en gang i framtida. Han og hans parti ender da opp som en heiagjeng for en hver potensielt lønnsom investering som f.eks. vindkraft- og gruvespekulanter kan finne på. Har ikke Arbeiderpartiet og fagbevegelsen en mer sjølstendig politikk enn dette?
Svein Lund
