oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
I begynnelsen av denne uka gikk jeg gjennom 11 typiske argumenter som brukes av energinæringens ekkokammer for å legitimere den norske klimapolitikken (innlegget «Klimasuppe»). Ingen av de 11 argumentene holder. Det dreier seg om resonnementer som tilsynelatende handler om det globale klimaet, men som slett ikke gjør det. Nedenfor følger flere eksempler på slik irrelevant klima-«dokumentasjon»:
1. Norge er en «klimaversting». Helt feil. Regnestykket overser at vi sløser bort 10-20 TWh årlig på strømeksport til EU – energien kunne lett brukes til å fjerne mye fossil energi i Norge. Regnestykket ser også bort fra at den kraftkrevende norske industrien i stor grad bruker vannkraft (vel 50 TWh). Alternativt ville industrien blitt en gigantisk klimaversting, om den hadde vært flyttet ut av Norge. Norske myndigheter har ikke oppfattet at den kraftkrevende industrien er vårt viktigste «klimatiltak». Det er Solberg og Gahr Støre og Naturvernforbundet som eventuelt er klimaverstinger.
2. Strømkablene våre lekker strøm. For ca. 10 år siden (tror jeg) opplyste Statnett at det norske kraftnettet samlet brukte 10 TWh for å sende strømmen rundt om i Norge og til utlandet. Seinere er kabelnettet utvidet i betydelig grad, også til utlandet, og mer er planlagt. Men jeg har ikke sett noe revidert tall for strømlekkasjen. Er tallet hemmelig?
3. Energieffektivisering (som er noe annet enn «strømsparing») – uten oppfølgning: Arnstad-utvalget skrev i 2010 at energieffektivisering av norske bygg kunne spare 39 TWh i 2050 og inntil 45.000 norske arbeidsplasser kunne etableres. Enova skrev nylig at potensialet i næringsbygg er 16.5 TWh. Stortinget vedtok i 2015 at regjeringen skulle legge fram en plan om energieffektivisering på 10 TWh i 2030. Men omtrent ingenting har skjedd. Regjeringene har kun vært opptatt av vindkraftutbygging – oppfølgningen har vært en farse.
4. Fleksibilitet i strømforbruket: Fleksibilitet er et begrep som mer og mer brukes av kraftsektoren for å kamuflere negative konsekvenser av energipolitikken, bl.a. innføring av høyere strømpris ved å få folk til å flytte bading og kaffekoking om morgenen og middagslaging seinere på dagen. Men nå har til og med Statnett, i en ny analyse, funnet at folks forbruk av strøm i svært liten grad lar seg påvirke av pris. «Det er nesten ingen prisrespons på forbrukersiden selv med ekstremt høye priser», ifølge en konserndirektør i Statnett. Likevel ser det ut til at Gahr Støre/Vedum kommer til å innføre den nye nett-tariffen fra nyttår. (Statnett: «Kortsiktig kraftmarkedsanalyse for 2021-2026»).
5. Putin: På TV2, for noen uker siden, ble det sendt et intervju med adm.dir. Knut Kroepelien og en direktør i et kraftselskap (som jeg ikke husker navnet på). Sistnevnte hevdet oppsiktsvekkende nok at årsaken til de økte strømprisene i Norge og EU hadde én årsak: Putin. Noen omfattende analyse av forholdet mellom Russland og EU, skal jeg ikke prøve meg på, men alle har vel oppfattet at Russland faktisk har bygd en ny gassledning til Tyskland – i samarbeid med Merkel – i tillegg til kabelen gjennom Ukraina som det har vært litt trøbbel med. Men uansett småproblemer med disse kablene, er det velkjent at hovedproblemet med russisk gass til Europa er USAs økonomiske boykott av Russland og USAs ønske om å utvide USAs egen gasseksport til Europa.
6. Hjelper det klimaet i verden om Norge kutter i oljeproduksjonen – hjelper det klimaet om Norge bygger 50 TWh mer vindkraft? Dette er et vanlig spørsmål i ulike varianter. Norges bidrag til reduserte CO2-utslipp og til ny fornybar energi, oppfattes av mange som så forsvinnende lite at det er uten betydning. Nesten helt korrekt. En deltaker her spurte forleden «ironisk» om det samme gjelder hundebæsj: «Her i byen er det ca 20.000 hunder. Jeg har bare en av dem. En hund av 20.000 er så lite at jeg trenger ikke plukke opp hundebæsjen. Så jeg lar den ligge og satser på at alle andre plukker opp etter sine hunder». Jeg svarte: «Du misforstår. Hundebæsjen i en by med 20.000 hunder bør selvfølgelig fjernes av hver enkelt hundeeier for sin hund. Da vil jo alle delta i oppryddingen. – Når det gjelder bruk av fossil energi i verden er situasjonen totalt annerledes. De fleste land gjør lite eller ingenting for å redusere bruken av fossil energi. Også bruken av fossil energi vokser faktisk. Norge bør derfor kunne vente med «klimatiltak» inntil andre land kommer i gang». Med andre ord: Det er meningsløst for Norge «å gå foran» og å bruke hundrevis av milliarder på å ødelegge norsk natur og norsk energipolitikk, så lenge andre land lar utslippene sine vokse (og hundebæsjen sin ligge).
7. Import av kraft fra EU til Norge. Framstilles ofte som en fordel for Norge (bedre forsyningssikkerhet m.m.). Men den norske energipolitikken skal jo angivelig også være et klimatiltak. Hvordan i all verden kan det bli et klimatiltak av å eksportere fornybar energi og importere «elektrisitet» som i hovedsak er lagd av kull, gass og tvilsom bioenergi. Hykleri – i beste fall.
Eksemplene ovenfor og i innlegget på mandag, illustrerer hvordan ganske håpløse og ulogiske argumenter preger argumentasjonen til de som er bekymret for klimaet. Mange tror sikkert på argumentene, men den sentrale kjernen i energibransjens ekkokammer, vet at de lyver.
