Den ukrainske krutt-tønna og lunten

0
KYIV, UKRAINE - AUGUST 24, 2021: Combat military drone Bayraktar during the military parade on the occasion of the 30th anniversary of Ukraine's Independence

Av Manlio Dinucci.

Ifølge fortellingene fra Washington samler Russland massive tropper ved den ukrainske grensen og forbereder å invadere i januar. NATO er klar til å forsvare Ukraina mot den russiske bjørnen. Faktisk er det Ukraina som har feilet. De har ennå ikke respektert at de har underskrevet og dermed skulle satt i verk Minsk-avtalen. Russland gjør ikke annet enn å samle tropper ved sin egen grense. Men de har alltid hatt store baser på Krim, og nå har de tatt i bruk basene ved Yelnya og Boyevo, som ligger langt fra Ukraina (750 og 850 km).

Nei, det er Washington som slår på krigstrommene.

Roger Wicker, et medlem av Senatets våpen-service komite, sa i et intervju med Fox News den 8. desember 2001 at han ikke vil utelukke direkte intervensjon fra USAs militære mot Russland, for å «forsvare Ukraina».

Uten å bli spurt av intervjueren la han til «Du vet vi utelukker ikke bruk av atomvåpen som førstebruk», det vil si å være den første til å bruke atomvåpen.

Les: Senator i USA «vil ikke utelukke atomangrep på Russland»

Dette er en advarsel til Moskva om hvor besluttsomme De Forente Stater er for å støtte Kiev i et angrep mot russerne i Donbass. Det vil bli presentert (i mediene) som gjengjeldelse for eventuelt russisk angrep på Donbass.

Tankegangen til de som hele tiden har opprettholdt spenningen mot Russland helt siden 2014, vil være at et slikt angrep uansett vil være suksessfullt.

Moskva vil da ha to alternativer – ikke å intervenere militært for å forsvare russerne i Donbass. De vil da oppleve å bli overveldet av NATO-støttede ukrainere, og tvinge dem til å flykte fra regionen og søke tilflukt i Russland. Dette vil være traumatisk for Moskva rent internt. Eller de kan intervenere militært for å stanse ukrainske angrep – men da vil de måtte utsette seg for internasjonal fordømmelse på grunn av aggresjon og også for å invadere en suveren stat.

Ukrainske generaler har advart om at de ikke vil være i stand til « å drive tilbake russiske tropper uten massiv støtte av militær hjelp fra vest».

Denne støtten har alt begynt. USA har allerede gitt Kiev 2,5 milliarder dollar i militær hjelp. I november fikk de 8 tonn med ammunisjon som del av en «pakke» på 60 millioner dollar. Det inkludere også Javelin-missiler som allerede er utplassert mot russerne i Donbas. Samtidig har USA sendt mer enn 150 militære rådgivere til Ukraina.

Disse skal sammen med de fra et dusin NATO-allierte styre operasjonene.

Situasjonen er faktisk enda mer eksplosiv fordi Ukraina i dag er en partner, så å si allerede medlem av Den Atlantiske Alliansen. De kan snart offisielt bli godkjent som det 31. medlemmet av NATO.

Som et resultat vil artikkel 5 i NATO bli satt i verk. De andre 30 NATO-medlemmene vil måtte intervenere militært  på Donbass-fronten for å støtte Ukraina mot Russland.

Det russiske utenriksdepartementet har bedt NATO om ikke å godkjenne Ukraina som medlem for ikke å øke den militære og politiske spenningen i Europa.

Nato moves east (map)
USA lovet ikke å flytte Nato nærmere Russlands grense, men det løftet ble brutt med en gang.

De minner om at siden slutten av den kalde krigen så har Russland fått gjentatte forsikringer om at NATOs jurisdiksjon ikke skulle bli flyttet østover. Men dette løftet har aldri blitt holdt.

Den russiske utenriksministeren har foreslått for NATO å åpne for langsiktige forhandlinger  for å hindre videre utvidelse av alliansen mot øst, eller å utplassere våpensystemer i umiddelbar nærhet av russisk territorium.

Dette forslaget ble ganske kort avvist den 10. desember av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. «NATOs forhold til Ukraina vil bli avgjort av de 30 medlemslandene og av Ukraina. Ikke av noen andre».

Umiddelbart etterpå, den 13. desember, sa utenriksministrene i G7-landene (USA, Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, og Japan)  at de var «enige i å fordømme Russlands militære oppbygging og aggressive retorikk overfor Ukraina», og at «Russland må ikke være i tvil om at ytterligere militær aggresjon overfor Ukraina vil få massive konsekvenser til høye kostnader».

I mellomtiden har Finland, EU-medlem og aktiv NATO-partner, vedtatt innkjøp av 64 Lockheed Martins F-35A jagerfly til en pris av 8,4 milliarder euro som med infrastruktur vil stige til 10 milliarder euro,  I tillegg vil regjeringen komme med nok 10 milliarder euro  til vedlikehold og modernisering av de 64 F-35A-flyene for å gjøre dem i stand til å bli atomangrepsfly, utplassert ved den russiske grensen, bare 200 kilometer fra St. Petersburg. Og de skal være under kommando av USA.

Samtidig minner senator Wicker oss om at han ikke utelukker muligheten for at USA kan komme til å bruke atomvåpnene først.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst fra engelsk for Derimot.no.

Originalen La polveriera ucraina e la miccia ble publisert først i den italienske avisa Il Manifesto.


Manlio Dinucci er en italiensk geograf og forfatter. Han har skrevet blant annet: Laboratorio di geografia, Zanichelli 2014 ; Diario di viaggio, Zanichelli 2017 ; L’arte della guerra / Annali della strategia Usa/Nato 1990-2016, Zambon 2016; Guerra nucleare. Il giorno prima. Da Hiroshima a oggi: chi e come ci porta alla catastrofe, Zambon 2017; Diario di guerra. Escalation verso la catastrofe (2016 – 2018), Asterios Editores 2018. Dinucci er fast kommentator i avisa Il Manifesto.

Vi har publisert flere artikler på steigan.no av Manlio Dinucci.

Forrige artikkelObamas Røde Linje
Neste artikkel– Ghislaine Maxwell samarbeidet svært tett med Jeffrey Epstein for misbruk av unge kvinner
Manlio Dinucci er en italiensk geograf og forfatter. Han har skrevet blant annet: Laboratorio di geografia, Zanichelli 2014 ; Diario di viaggio, Zanichelli 2017 ; L’arte della guerra / Annali della strategia Usa/Nato 1990-2016, Zambon 2016; Guerra nucleare. Il giorno prima. Da Hiroshima a oggi: chi e come ci porta alla catastrofe, Zambon 2017; Diario di guerra. Escalation verso la catastrofe (2016 – 2018), Asterios Editores 2018. Dinucci er fast kommentator i avisa Il Manifesto.