oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Vedtakene på klimakonferansen i Glasgow begynner å komme på nettet og i andre media. Reaksjonene varierer, men ingen er egentlig tilfredse, de fleste er skuffet: FNs generalsekreær: Klimamålene «henger i en tynn tråd». Frederic Hauge (tidligere Bellona) jubler: En «historisk slutterklæring». Statsråd Espen Barth Eide: «Et stort steg i riktig retning». USAs klimautsending John Kerry: «Mye arbeid gjenstår». Statsminister Boris Johnson: «En god start». Greta Tunberg: «Bla, bla, bla». Aftenposten: «Kvotesysemet er i boks – etter hvert». Forsker Steffen Kallbekken, Cicero/UiO: «Nokså godt». EUs visepresident Frans Timmerman: «Skuffet». Naturvernforbundets Truls Gulowsen: «Smullhullsprotokoll». Etc.
Vedtakene viser at de såkalte klimagassutslippene kommer til å fortsette omtrent som før: Det er formulert mange optimistiske målsettinger, men få effektive virkemidler. Ingen av vedtakene i Glasgow vil bidra til utslippsendringer av betydning. For de som er bekymret for klimautviklingen, vil små reduksjoner bli spist opp av en fortsatt vekstpolitikk. Mange av de viktigste vedtakene fikk ikke støtte av de største utslippsnasjonene. USA og Kina støttet faktisk ikke et vedtak om at bruken av kull til el-produksjon skal kuttes. Men det viktigste er at vedtakene i Glasgow ikke er juridisk bindende. Det blir som med den mislykte Paris-avtalen – det meste blir opp til frivillighet og da skjer det som kjent lite eller ingenting.
Det mest interessante blir derfor reaksjonen i Norge. Hva i all verden skal Norge gjøre nå, når de internasjonale forutsetningene for globale utslippsreduksjoner er bortimot null? Reaksjonen i naturbevegelsen og i energibransjens ekkokammer er ganske sensasjonell: Den mislykte klimakonferansen i Glasgow betyr for disse at Norge må skjerpe sine «klimatiltak» ytterligere: Vi må raskt komme i gang med vindkraftutbygging i Norge. Vi må bruke hundrevis av milliarder til meningsløse nye el-kabler i Norge. Vi må bygge ut produksjonen av hydrogen som nesten ingen vil ha. Vi må bygge flere batteribedrifter der markedet er usikkert, og flere energikrevende datasentre uten klimabetydning. Og vi må satse på fangst og lagring av CO2 (CSS) der både teknologi og lagerplass har støtt på en rekke uløste (og uløselige?) spørsmål.
Les: Klimaavtalen i Glasgow vedtatt: – Nå må Norge forsterke klimamålet sitt
Altså: Når verden har gitt opp å gjøre noe effektivt med de angivelig problematiske globale klimagassutslippene, skal Norge sløse bort milliarder på «klimatiltak» som skal redusere litt av utslippene i et land som produserer 1 promille av verdens utslipp. Konklusjonen blir derfor både enkel og logisk: Rest-elektrifiseringen av Norge bør begrenses til tiltak som kan gjennomføres med den krafta vi har, evt. inkludert det meste av den som i dag eksporteres til EU.
Les: Aftenpostens sammendrag av Glasgow-vedtakene
