oss 100 kroner!
Foreningen Lov og Helse er opprettet av personer hovedsakelig fra justis- og helsesektoren som er kritisk til helsepolitikken (eller deler av den) samt lovverket som ble innført som en respons på at det ble erklært en koronapandemi i starten av 2020. Foreningen er primært åpen for medlemmer i eller med bakgrunn fra justis- og politi, helsesektoren (privat eller offentlig), forsvaret, jurister og skole/utdanning. Dette er yrkesgrupper innenfor de systemene som i betydelig grad har vært involvert i den offisielle håndteringen av pandemien.
Slik står det å lese på deres nettsider. Foreningas medlemmer har i stor grad valgt å ikke står fram med navn og bilde, fordi de regner med at de kan bli møtt med ulike typer sanksjoner. Vi har snakket med dem og bedt dem om å fortelle hva de står for.
Steigan: hva mener dere med at «koronapolitikken i altfor liten grad har vært basert på vitenskap, eller god vitenskap»?
Dette er et stort spørsmål som krever et omfattende svar. Vi kunne snakket konkret om de enkelte elementene i pandemien, som smittebegrepet, PCR-test-protokollene, tiltakene, munnbind, lockdown, genom-sekvensering m.m. Hvem som helst kan begynne å studere disse elementene og hva slags «vitenskap» som ligger bak. Man oppdager da at det enten ikke finnes noe vitenskapelig forankring i det hele tatt, eller at «det vitenskapelige» ikke holder vann. Vi kunne også ha snakket om hvordan definisjonen av ordet pandemi ble endret i 2009, slik at kravet om «…et stort antall dødsfall og sykdom» ble tatt bort, noe som førte til at det nå kan erklæres pandemi omtrent når man ønsker det.
Men la oss heller svare i en mer generell og overordnet vinkling. Det er nødvendig å først stille spørsmålet «hva er vitenskap/vitenskapelighet?». Veldig mange i Norge tror faktisk at vitenskap er når en opplysning/påstand kommer fra en vitenskapsperson/fagperson. Eller at når et (tilsynelatende) flertall mener et eller annet er dette sant/vitenskap (i kraft av flertallet). Men slik er det jo ikke – det en vitenskapsperson sier må naturligvis ha et vitenskapelig innhold avstedkommet av en vitenskapelig prosess for at det skal betraktes som vitenskap. Vitenskap er mer en prosess enn et sluttresultat/konklusjon. Et stort problem i dag er mangelen på dissens (som får lov å komme til syne), mangelen på reproduserbarhet, manglende samsvar mellom teori og empiri, mangelen på uavhengige og frie forskere (som får slippe til), og faktisk mangel på logikk og kausalitet.
For å ta noen få eksempler: Christian Drosden som er hovedmannen bak PCR-protokollen for covid-19 er på ingen måte en uavhengig fagperson. Det er faktisk spørsmål om han i det hele tatt er fagperson. Ta gjerne oppfordringen og sett dere inn i hvordan PCR-protokollen for Covid ble etablert. Det dere finner da er sjokkerende.
Og når det gjelder logikk og kausalitet – det er for lengst et synlig faktum at gen-terapien ikke stopper smitten. Likevel hevdes det knallhardt at det er viktig for å stoppe pandemien at så mange som mulig tar gen-tereapien («vaksinerer» seg). Og når det ikke lenger går an å holde skjult, selv for hovedstrøms-komplekset at gen-terapien ikke stopper smitte, da skal man altså ha en dose til av det som ikke stopper smitte. Og de som ikke tar gen-terapien (som ikke stopper smitte) er skyld i smittespredningen. Farvel logikk. Men dette skyldes jo naturligvis at det ikke er vitenskap og logikk bak dette, men politikk og noe som nærmest er som religion å regne.
«Vitenskapen» i denne pandemien er basert stort sett på konsensus og sensur. Konsensus er noe av det mest anti-vitenskapelige som finnes. Og sensur er naturligvis enda verre. Man vedtar sannheter fordi et flertall hevder det, og denne konsensusen forsterkes ytterligere ved sensur (av motstemmer). Altså anti-vitenskapelighet opphøyd i andre potens. Som en digresjon relatert til dette – det er talende at de fleste artiklene som omhandler helgenom-sekvensering av viruset benyttet begrepet «consensus genome», altså snakker vi her om et genom som virulogene/forskerne har blitt enige om. Oppfordring nummer to til folk kan i så måte være å sette dere litt inn i hvordan de såkalte mutasjonene blir «identifisert», altså helgenom-sekvenseringen.
En gang i fremtiden vil nok denne pandemien bli sett tilbake på som et beksvart kapittel i mange henseender, men rent vitenskapelig er denne pandemien noe av det mørkeste kapittelet vi har sett i moderne tid.
Steigan: på hvilken måte er tiltakene uforholdsmessige?
Generelt beskrevet må tiltakene for det første ha en klar (vitenskapelig/faglig forankret) fordel for å i det hele tatt kunne være forholdsmessige siden de fleste tiltakene har en klar ulempe. I tillegg må fordelene med tiltaket veies opp (og komme vinnende ut av regnestykket) imot ulempene. Munnbind-påbud et eksempel på et slikt tiltak da det har store ulemper: det er jo i praksis rent smitteøkende, det svekker helsen, det øker CO2 nivået og senker oksygen-nivået i blodet (begge deler ila noen titalls sekunder). Disse nevnte ulempene er jo vitenskapelig godt dokumentert. Munnbind har aldri vært brukt for å stoppe virus-spredning, og likevel dikter rett og slett myndighetene opp at munnbind er viktig verktøy mot virus. Du kan helt sikkert finne en og annen publikasjon som hevder en liten fordel med å innføre munnbind. Men de fleste studier påviser klare ulemper/skadevirkning av munnbind, og påviser ingen fordeler, eller i beste fall usikre eller svake fordeler. Kort og litt forenklet oppsummert støttes altså ikke innføring munnbind ute i samfunnet av vitenskapen. Munnbind er en teater-rekvisitt og gir (en del) folk illusjonen av trygghet. Og illusjon av trygghet må vel betegnes som en for svak «fordel» vurdert opp mot de store ulempene for å kunne kalle tiltaket forholdsmessig. Et smittevernstiltak som i praksis er smitteøkende vil vel for øvrig under alle omstendigheter være uforholdsmessig, per definisjon.
Når det gjelder politiet for øvrig er det en interessant problemstilling angående spørsmålet hvem politiet jobber for. De fleste i politietaten er av den oppfatning (bevisst eller ubevisst) at politiet er regjeringen og myndighetenes verktøy. Og dette er jo tilfellet i autoritære regimer. I et (ekte) demokrati bør jo politiet være «folkets verktøy», litt forenklet sagt. Aksjonerer politiet mot en person i befolkningen er det forenklet sagt for å beskytte resten av befolkningen mot denne personen (og det han gjør av kriminalitet osv), og ikke fordi statsministeren befaler det. Politiet kan aldri (i et ekte demokrati) være regjeringens angrepsverktøy mot befolkningen. Men resultatet blir gjerne annerledes i praksis når kulturen med ordefølging er sterk og kulturen med å være bevisst på hvem man egentlig jobber for er svak. Dette blir nemlig interessant ifm pandemien, hvor vi ser helt åpenbart ulovlige regler og lover håndheves samvittighetsfullt av politiet, også etter at det har kommet for dagen i offentligheten at lovverket og håndhevingen med all sannsynlig er helt ulovlig. Politiet fortsatte for eksempel å håndheve bestemmelsen om karantenehotell ved innreise, selv etter at det er helt tydelig at det er ulovlig regelverk. Politiet utfører altså helt bevisst ulovligheter. Dette kommer blant annet av et tankesettet som kan beskrives omtrent slik: «…jaja jeg utfører jo bare hva landets øverste ledelse har bestemt, det er det som er min plikt, og det er det som er å være lojal». Men dette er svært problematisk.
Tilbake til forholdsmessighet igjen – hva skal man si om tiltakene generelt og lockdown spesielt, som jo har resultert i gigantisk krise over hele verden – økonomisk, helsemessig, råvaremessig, forsyningsmessig, psykologisk m.m?
Vi kan stille følgende spørsmål: for at tiltakene skal være forholdsmessige – hvor store og klare (og vitenskapelig forankret og dokumentert) må fordelene av dem være på den ene siden av vektskålen – når de på den andre siden av vektskålen smadrer «verdensøkonomien», matproduksjon, forsyningskjeder, råvaretilgang, livskvalitet og psykisk og fysisk helse?
Steigan: eksempler på ensidighet i media?
Hvor skal man begynne. Mediene har gjennom hele pandemien, spesielt året 2020, nesten uten opphold laget skremselsvinklinger på nesten alt med pandemien. Kjente teknikker fra propaganda og psykologisk manipulasjon har vært tatt i bruk fra start til slutt – skremselsfoto av folk i respirator, skrikende overskrifter og enkelt-historier som med sin vinkling har utelatt avgjørende informasjon og dermed nærmest er å regne som falske historier. I tillegg: den kjente propaganda-teknikken å gjenta en løgn om og om og om igjen, til den er meislet inn i hodene på folk, selv om det fra start av er en helt åpenbar løgn. Mangen på helhetlig og seriøs bruk av tall-materialet (smittetall, dødstall, innleggelsestall) og utelatelse av kontekst har vært gjengangere slik at bildet av det som foregår blir helt feilaktig. Dermed blir folk lurt trill rundt. Bruken av absolutte smittetall uten å sette det i kontekst er et eksempel på slikt. Folk går rundt og tror man har «smittebølger», men dette er forfalskninger. Et annet er utelatelse av informasjon om hvordan dødstallene for covid blir til. For eksempel at en pasient som er terminal med kreft og/eller andre livstruende sykdommer og som dør 30 dager etter å ha testet positivt for korona, vil automatisk endte i dødsstatistikken for korona. Det mest groteske og konkrete eksempelet på dette er at folk som har omkommet i trafikkulykke har endt i dødsstatistikken for covid (fordi de testet liket med PCR-test….). Slik får man «flere millioner covid-døde», mens virkeligheten er noe helt annet.
Historiene fra India våren 2021 er et annet eksempel. Pressen presenterte «skrikende» artikler om hvor mange tusen som døde hver dag. Men «glemte» å informere om at landet har 1,3 milliarder innbyggere slik at dødsraten for covid der var flerfoldig ganger lavere enn i UK og USA på samme tid. De skrikende bildene ble for øvrig også i flere tilfeller avslørt som falske, dvs. at de stammet fra en hendelse flere år før pandemien. Vi kunne holdt på i ukevis med eksempler på pressens groteske rolle i denne pandemien, men dette får holde for nå.
Steigan: på hvilken måte er ytringsfriheten innskrenket?
Ytringsfriheten hadde ganske dårlige kår før pandemien også. Akademia og pressen (spesielt i disse to sitt samspill ute i offentligheten) har til en viss grad fjernet ytringsfriheten for mange år siden, og det er det jo mange eksempler på, uten at alt det kan nevnes her. Vi har jo dette absurde med at for eksempel NRK og Bergens Tidende helt offisielt har sluttet å ta inn balansert stoff om klima. Selv om dette på en måte er mer redelig, for da er de jo helt åpne og ærlige om at de er propaganda-aktører, i motsetning til før hvor de latet som de drev med journalistikk. Men det at de store medieaktørene nesten helt har sluttet å drive med journalistikk er jo dessverre svært farlig, fordi norske folk av en eller annen grunn fortsetter å lese dem.
Når det gjelder pandemien er det utrolig å se at ytringsfriheten faktisk har blitt avskaffet rent formelt. Og helt uten at de fleste i Norge har noe innsigelser. Det er en liten pakke med meninger som det er lov å ytre ifm pandemien, resten blir sensurert enten formelt eller uformelt. Plattformer som Facebook, Google, Youtube, Vimeo m.fl. har faktisk helt offisielt erklært avslutningen av ytringsfriheten. Men den uformelle sensuren er også meget sterkt; den som virker mellom folk. Og institusjoner som barnevern og skole brukes nå for å «ta rotta» på folk som mener noe utenfor det trange «meningsvinduet» (dette kommer det saker på i foreningen fremover).
Steigan: har dere eksempler på at «helsevesenet blir sanksjonert og sågar risikerer eller trues med å miste jobben»?
Det er mange slike historier, men her har vi en fra helse og en (egentlig to identiske) fra politiet:
Historie 1: dette er en helsearbeider som nærmest fikk hele livet ødelagt, og var hårsbredd fra å ta sitt eget liv til slutt. Det hele med bakgrunn i at vedkommende ytrer kritikk mot det som foregår. Historien er omhandlet i sin helhet og i detalj her https://hemali.no/siste/koronasituasjonen-oydela-livet-mitt-bade-privat-og-profesjonelt/.
Historie 2: vi har kjennskap til at en polititjenesteperson i Oslo stilte opp på markering mot korona-tiltakene høsten 2020. En høyt plassert tjenesteperson i Oslo Politidistrikt (OPD) observerte ham og skrev en mildt sagt merkverdig og uprofesjonell rapport på dette. Politistasjonen hvor han var ansatt fikk rapporten, hvor på han ble kalt «inn på teppet». Der fikk han beskjed om å være påpasselig med hvem man ble observert sammen med (implisitt at det blant folk som møtte opp i markeringen mot tiltakene var «høyreekstreme» og «konspirasjonsteoretikere»). Dette var eneste sanksjon fra politistasjonens ledelse, men det å bli kalt inn på teppet for å vært til stede på en lovlig (og viktig) markering er jo spesielt. Men den sentralt plasserte tjenestepersonen i Oslo OPD fratok også deler av tilgangen til et politisystem som man bruker i arbeidshverdagen, uten noen form for begrunnelse.
En annen polititjenesteperson ble for øvrig utsatt for tilnærmet nøyaktig det samme, og av samme grunn.
Steigan: Hvem er dere og hva tenker dere å gjøre framover?
Først hvem vi er – foreningen er en liten gruppe mennesker fra blant annet helsevesen og politi som med forskrekkelse har sett på hva som har foregått ifm pandemien (relatert blant annet til våre 9 punkter oppført på nettsiden vår).
Vi søker medlemmer fra politi, helsevesenet (offentlig og privat) og medisin, skolesystemene, forsvaret, og jurister/advokater. Per nå er det innmeldt ca 300 medlemmer fra disse sektorene.
Pandemien og håndtering av den vil nok stå igjen som den største skandalen vi som land faktisk har opplevd gjennom historien. Vi kan ikke stå å se på at frihet, ytringsfrihet og demokratiet oppløses foran øynene våre. Det største sjokket for mange som har vært kritiske mot det som foregår har nok vært å se at store deler av det norske folk til og med ønsker utviklingen velkommen. Bort med frihet, frihet over egen kropp, ytringsfrihet og demokrati, i en fei, «fordi at virus». Det folk ikke later til å forstå er at hvis man gir bort frihet tilsynelatende kortsiktig, eller aksepterer at den blir fratatt deg, vil du ikke få den tilbake igjen. Det å aksepterer koronapass for å få lov til å dra til syden eller Sverige, gir bare en kortvarig «frihet». Hvis du må si ja til å injiseres mot din vilje for å få lov til å dra til Sverige/syden, eller gå på konsert så lever du jo i en absolutt slavetilværelse, derav er ordet «frihet» i hermetegn – dette har nemlig ingenting med frihet å gjøre.
Det vi ønsker å gjøre fremover kommer litt an på flere faktorer. Men vi ønsker med hjelp av vårt økende antall gode medlemmer som melder seg inn hos oss å kunne utgjøre en solid motstemme mot den utviklingen som ruller videre nærmest som et godstog. Den nye regjeringen kjører på videre på akkurat samme måte som forrige regjering (dette var nok ingen stor overraskelse for mange). Norske myndigheter har trolig tenkt å fortsette dette kjøret mot befolkningen (minst) ett år til, og får de gjøre det vil store deler av nasjonen bli ødelagt (det som enda ikke er ødelagt). Økonomi og samfunn er på vei utfor stupet, den psykiske helsen til norske folk er kjørt rett i grøften, det samme er den fysiske folkehelsen generelt og allerede nå viser tallene at vaksineringen mot covid er 3-13 (ettersom hvilken kategori skader du ser på) ganger mer skadelig enn svineinfluensa-vaksineringen med Pandemrix. Og disse tallene kommer til å bli mye verre. Og nå har myndighetene giret angrepet sitt opp enda et hakk; ved å innføre koronapass (på en meget utspekulert måte). Koronapass har jo ikke noe som helst med å helse og smittevern å gjøre naturligvis. Dette som foregår nå må stoppes.
Et av foreningens medlemmer er intervjuet her:
Politibetjent Simen Thorvaldsen fra foreningen lovoghelse.no er gjest i “Podcasten uten navn”
