oss 100 kroner!
Er det meningen at vaksinene skal hjelpe folket, eller er det folket som hjelpe vaksinene fremover? Dette spørsmålet oppstår lett når vi ser hensynsløsheten som vaksinasjonskampanjen fortsettes med, til tross for de massive vaksinasjonsskadene som ikke lenger kan overses. Det har alltid vært normen i det vestlige verdifellesskapet å ofre deler av befolkningen i eksperimenter for farmakologiske eller militære formål. Det nye er imidlertid at disse massive overgrepene nå skjer mot hele befolkningen. Etterfølgende generasjoner vil ikke lenger greie å se noen forskjell mellom de brutale metodene til kvakksalvere for et par hundre år siden og de genmodifiserte «vaksinasjonene» i dag.
Av Hermann Ploppa (Tyskland).
Luthers samtidige Sebastian Brant skrev det satiriske mesterverket Dåreskipet, som ble en bestselger. Han innså hvordan man skulle gjøre narr av en rekke fenomener i tidsånden. Brant tar også for seg kvakksalverne som reiser rundt over hele landet, som visste hvordan de skulle reklamere for sine ofte tvilsomme og brutale helbredende kunster på årlige messer:
«Kvakksalverens praksis er så bra,
at det helbreder alle sykdommer …
En slik narr kan kaste deg ned avgrunnen,
før du vet ordet av det, forkorter livet ditt!»
Jeg husker disse linjene når jeg ser på den nåværende aggressive kommersialiseringen av en fullstendig umoden mRNA-vaksine. Datidens kvakksalver kunne bare tilby sine halvbakte teknikker til det forbløffede publikum. Folket kunne selv bestemme om de skulle betro seg til kvakksalverens tenger og brekkmiddel.
Innledningsvis snakket Tysklands helseminister Jens Spahn om et «vaksinasjonstilbud». Nå strammes imidlertid tommeskruene mer og mer: De som ikke vil vaksinere seg må regne med tap av jobben og må dessverre oppholde seg ute på kulturarrangementer, inkludert sosial utstøting.
Foreløpig spiller det ingen rolle at ifølge offisielle tall fra EudraVigilance, vil snart 17.000 mennesker i Europa ha dødd som følge av de eksperimentelle mRNA-injeksjonene og at hundretusenvis av pasienter rapporterer vaksinasjonsskader.
Man skulle egentlig anta at medikamenter og spesielt vaksiner faktisk er der for å hjelpe mennesker i nød. Tilsynelatende er dette nå snudd. Grupper av mennesker som har vist seg knapt å være berørt av korona, blir nå vaksinert: friske barn og unge.
Det er tydelig at folket nå er der for å hjelpe på beina vaksiner i nød. En utrolig reversering av målet. Kan det være at friske mennesker uten betenkeligheter brennes for å holde et meningsløs maskineri i gang? Slik fønikerne pleide å brenne barn som sonoffer for å holde guden Molok lykkelig?
Dessverre er ikke spørsmålet så absurd. I USA er en variant av mRNA-vaksinen med tilsetningen trometamin, som er spesielt egnet for barn, nå godkjent. Dette ikke helt uomstridte stoffet tilsettes for å redusere risikoen for hjerteinfarkt knyttet til vaksinasjonene (1). Dette skjedde i stillhet etter at ordet spredte seg om at særlig unge mennesker døde av myokarditt (betennelse i hjertemuskelen) eller perikarditt (hjerteposen) i forbindelse med mRNA-vaksinasjoner. Det er en faktisk innrømmelse fra den amerikanske tilsynsmyndigheten FDA at disse hjerteinfarktene kan være et direkte resultat av mRNA-vaksinasjonene. Det skal bare bemerkes i forbifarten at tilsetning av trometamin også er forbundet med en ekstra risiko for alvorlige bivirkninger (2).
Så la oss stille det pinligste spørsmålet: Er det mulig at vår regjering, som er demokratisk legitimert ved valg, og helseindustrien som står den nær, er i stand til å ofre oss innbyggere til en farmakologisk Molok i stor skala uten å nøle?
Den lange tradisjonen med eksperimenter på mennesker innen medisin
Ser vi på historien til det vestlige verdifellesskapet, må vi dessverre konkludere med at dette alltid har vært tilfelle. Men til dags dato har det hovedsakelig rammet svake, diskriminerte minoriteter i samfunnet. Misbruket av dem til «medisinske» formål ble for det meste utført i hemmelighet. Det var klart at flertallet av befolkningen ikke ville tillate slike inngrep i den fysiske integriteten. Det forholder seg annerledes i dag.
Det erklæres en medisinsk nødssituasjon, som brukes til å grunnlag å la et terapeutisk middel slippes løs på folk med «spesialtillatelser» før det faktisk er klart for markedet. Og litt etter litt jobber de mektige seg nærmere sitt virkelige mål: nemlig å traktere alle innbyggere med det nye middelet. Så man mener det ikke ærlig.
Prosedyren med spesialtillatelser ble utviklet for noen år siden, for raskt å kunne hjelpe med den forferdelige ebolaepidemien i Afrika. Ebola er nesten 100 prosent dødelig. Det er forståelig at med slike perspektiver kan alle midler, uansett hvor uferdige, brukes for å kunne hjelpe så raskt som mulig. Men å bruke denne spesialtillatelsen på en erklært pandemi som bare er 0,03 prosent dødelig, er helt klart kriminelt. For å gjøre noe slikt akseptabelt for flertallet av befolkningen, kreves et stadig mediefokus på ofrene.
Alle som med et våkent sinn har fulgt hvordan media har forberedt befolkningen de siste tre tiårene, kommer til konklusjonen: Den konstante, ustanselige glorifiseringen av rå styrke fører til sløving og dumhet, men også til en betydelig infantilisering av medieforbrukerne. Ambulansepersonell må kjempe seg gjennom en vegg av folk som stirrer for å kunne hjelpe ofrene. Manfred Spitzer beskriver i sin bok «Ensomhet» hvordan en pensjonist kollapser bevistløs foran en minibank. Fire andre bankkunder stiger uberørt over pensjonisten for å ta ut pengene sine. Kun den femte kunden varsler ambulanse.
Og derfor ser vi for tiden at folk står i kø for å få vaksinen sin. Urørte og uimponerte beveger de seg til side for å gi plass til ambulansepersonell som triller ut en person i spasmer som nettopp har fått sprøyten sin til legevakten.
Som godmodige dyr på vei til slaktebenken fortsetter folket å stirre apatisk på mobiltelefonene sine for å få tiden til å gå frem til sprøytestikkene. Disse scenene har blitt dokumentert flere ganger i det siste.
Denne totalitære tilnærmingen, som nå utsetter hele befolkningen for farmakologiske real-eksperimenter, har blitt gjort mulig av et velsmurt samarbeid mellom de farmasøytiske selskapene og de verdensomspennende IT-selskapene.
Hva er det egentlig disse farmakologisk/medie-elitene har til hensikt? Et kapitalistisk samfunn burde vel ha en vital interesse av stadig flere forbrukere? Det er folk som tror at en gal global elite ønsker å redusere menneskeheten med alle mulige midler til et antall på 500 millioner (3). Faktisk kan dagens forbrukerlivsstil bare opprettholdes på lang sikt med maksimalt 800 millioner mennesker på denne kloden (4).
Man kan forvente litt galskap fra det angloamerikanske etablissementet. Tross alt, i 1914, bestemte de eugenetiske elitene i USA at innen 1985, ved hjelp av kastrering, sterilisering eller livslang fengsling, skulle de ti prosentene av befolkningen som elitene betraktet som «underlegne» være «eliminert» over hele verden (5).
Første verdenskrig gjorde at disse dystopiske planene ble utsatt for en lengre periode. En befolkningsreduksjon ser imidlertid ikke ut til å være motivet for den hensynsløse vaksineringen av hele befolkningen i det vestlige verdifellesskapet for øyeblikket. I Vesten er det nettopp elitens vitale beskyttelsessstyrker som blir vaksinert som en prioritet: mRNA-vaksinasjonene skal gjøres obligatoriske for politiet, militæret, brannvesenet, medisinske tjenester og flypersonell. Ja, selv kapitalens ideologiske beskyttelsesstyrker foreskriver mRNA-vaksinasjon til sine medlemmer. Pave Frans satte i gang en radikal vaksinasjon av hele Vatikanstaten. Dalai Lama ble også offentlig vaksinert med mRNA-stoffer. Derimot har folkene i den tredje verden så langt i stor grad vært spart for mRNA-vaksiner. De får i mellomtiden konvensjonelle vaksiner fra Kina.
For å si det igjen: problemet er ikke de konvensjonelle vaksinene. Den store faren kommer utelukkende fra de eksperimentelle mRNA-vaksinene. Disse nye vaksinene, kombinert med obligatorisk vaksinasjon, er den dødelige faren.
Så en befolkningsreduksjon som motiv for den dødelige vaksinen kan utelukkes med en sannsynlighet som grenser til sikkerhet. Det er ekstremt bekymringsfullt at vi fortsatt ikke vet hvorfor farma/medie-komplekset manøvrerer oss inn i dette vanvittige eventyret. Som sagt, å lure uskyldige borgere inn i dødelige eksperimenter – det er ikke noe nytt. Fanger ble misbrukt til eksperimenter. Eller de gale legene holdt seg til etniske minoriteter. Ikke minst ble det uttrykt åpen rasisme i eksperimentene igjen og igjen. Men det faktum at denne «filosofien» nå også strekker seg til hele menneskeheten er nytt.
Sykdommer som f.eks. kopper er smittsomme. Det var allerede kjent for engelskmennene i Amerika. For å «vaksinere» indianerne med europeiske patogener, fikk general Jeffrey Amherst i 1763 delt ut tepper til ambassadørene til de opprørske indianerne. De koppersmittede teppene ble gitt som «gaver»under forhandlinger under Pontiac-krigen. Mens de britiske soldatene var praktisk talt immune mot sykdommen som følge av at kopper var utbredt i England på 1700-tallet, hadde de innfødte i den nye verden ingen forsvar og ble revet bort av epidemien.
Dette alternativet inspirerte Hitlers amerikanske guru Madison Grant til å vurdere å desimere svarte i Afrika på samme måte:
«Etter at de naturlige hindringene er fjernet, formerer negrene seg så raskt at det ikke vil være mer boareal på kontinentet (Afrika) for hvite mennesker. Med mindre den dødelige sovesyken, som er langt mer dødelig for svarte enn for hvite, skulle tilfeldigvis få gå sin gang uhindret”(6).
En slik tankegang gjorde det mulig å gjennomføre eksperimenter på mennesker på kohortnivå i den stort sett afroamerikanske delstaten Louisiana. I det beryktede Tuskegee-eksperimentet ble 399 testpersoner som led av syfilis siden 1932 observert for å se nøyaktig hvordan sykdomsforløpet skjedde. Disse eksperimentene fortsatte etter andre verdenskrig, da mennesker med syfilis kunne ha blitt kurert med penicillin. Tilgjengeligheten av penicillin ble holdt tilbake fra testpersonene for ikke å sette denne flotte kohortstudien i fare.
Til fordel for den farmasøytiske industrien ble folk i Guatemala med vilje infisert med syfilis mellom 1946 og 1948 for å teste effektiviteten av penicillin i stor skala. De perverse etterforskerne sendte prostituerte smittet med syfilis til straffanger for å infisere dem.
Eksperimentene i tyske konsentrasjonsleirer er godt dokumentert. En av de som hadde nytte av disse eksperimentene var Rockefeller Foundation, som hadde investert fire millioner dollar i tyske eksperimenter på mennesker. Slik fikk amerikanerne kunnskapen om preparerte hjerner til eutanasi-ofre, som ble analysert ved Kaiser Wilhelm-instituttet i Berlin (7).
I årene 1953 til 1954 og 1963 til 1965 sprayet de amerikanske væpnede styrkene farlige krigsgasser over boligområder som hovedsakelig var bebodd av etniske minoriteter. Dette pågikk forsøk med stoffer som skulle brukes som kjemiske våpen mot Sovjetunionen. Byer som Minneapolis eller St. Louis ble valgt, fordi de klimatisk lignet bombemålene i Sovjetunionen. Det er en begrunnet mistanke om at radioaktive komponenter også ble spredt over lokalbefolkningen her (8).
Så har vi de beryktede eksperimentene med bredspekter-antibiotikumet Trovan i 1996, i Kano, en delstat i den afrikanske staten Nigeria. På den tiden testet Pfizer 100 barn med Trovan og ytterligere 100 barn med stoffet Ceftriaxone, som allerede var introdusert. Det var ingen godkjenning fra myndighetene eller informert samtykke fra foreldrene. Elleve barn døde, mange barn er blinde, døve eller har hjerneskade. I første forsøk avviste amerikanske domstoler krav om erstatning fra afrikanere. Til slutt, i 2009, ble 75 millioner dollar overført til Kano-regjeringen. I mellomtiden hadde Pfizer ansatt detektiver for å massivt utpresse Kanos sjefsadvokat med truede avsløringer om korrupsjonssaker (9).
I Kenya gjennomførte Verdens helseorganisasjon (WHO) og UNICEF stivkrampevaksinasjoner i 2013, kun til kvinner mellom 14 og 49 år. Etter disse vaksinasjonene økte tilfeller av infertilitet og ufrivillig abort. Det syntes den kenyanske bispekonferansen var merkelig. Biskopene tvang gjennom en rettslig undersøkelse av vaksinene. Det ble funnet at infertilitetshormonet beta-HCG var smuglet inn i vaksinedosen (10).
Vaksinasjon – et paranoid forsvar mot naturen
Dette er bare vilkårlig utvalgte eksempler. Rekken kunne fortsettes i det uendelige. Det som blir klart her, er at:
Fra de ansvarlige legemiddelselskapene, politikere, forskere og militæret har det aldri vært noen skrupler mot å ta andres kropp i besittelse for å nå skremmende mål.
Dette bringer oss imidlertid tilbake til utgangspunktet for våre betraktninger. Så langt har man bare brukt grupper av mennesker som kun utgjør et segment av den totale befolkningen. Men nå våger man å gjøre de mot hele befolkningen i de velstående postindustrielle samfunnene.
I USA ble denne trenden tydelig for flere tiår siden. Vi har for eksempel vaksinasjonsmanien blant amerikanere, som er lite kjent her. I lang tid har amerikanske myndigheter anbefalt opptil 37 vaksinasjoner – ikke i hele livet, nei, i men i den korte levetiden fra man ble unnfanget til man når puberteten (11). Som om kroppen alltid hadde vært helt forsvarsløs mot virus og bakterier siden apen ble menneske, blir babyen injisert så mye man greide. Man lurer på hvordan mennesker kom seg gjennom de siste 35 000 årene av sin utvikling uten vaksinasjoner.
Dette er basert på et dypt paranoid forsvar mot naturen. Og ved hjelp av stadig mer påtrengende massemedier, presses også denne grunnholdningen frem hos oss. Den kjente naturfotografen Andreas Kieling klaget for år siden over at hvis en ulv blir sett et sted i Tyskland, låser de over-engstelige mødrene barna sine hjemme i ukevis – poden kan bli revet i stykker av ulven på høylys dag. At rundt 30 000 barn havner i trafikkulykker hvert år er ikke et problem i det hele tatt.
Sammenfallende med starten av koronakampanjen våren 2020 ble grøntområdene sperret av med røde og hvite bånd overalt: «Forsiktig! Fallende grener!”Og denne grunnholdningen er også grunnlaget for den farmasøytiske agendaen.
Her forsøkes det ikke å avfeie den farmasøytiske industriens mange prestasjoner. Mange produkter er ganske nyttige og fordelaktige. Men i løpet av kapitalakkumulering og kapitalkonsentrasjon, som dessverre ikke bremses av noen offentlig side, blir den farmasøytiske industrien pervertert til et mål i seg selv. Og derfor har de nåværende overveksten i vaksinasjonsindustrien vært planlagt og forberedt i minst et tiår.
Hele regioner i Tyskland blir for omkalfatrert i henhold til byggeplaner der infrastrukturen og godkjenningsprosedyrene for planlegging ble forberedt for mange år siden. På grunn av denne logikken, er det ingen stopp nå. Valsen fortsetter. Å stoppe valsen ville kastet hele industrien i avgrunnen.
Bærekraftig helsepolitikk i stedet for kvakksalver-metoder
Og slik kjempes det mot pandemier som bare eksisterer i hodet til farmasøytiske strateger. Voks eller dø. Den ufattelige fortjenesten til den tyske legemiddelindustrien brukes nå til krig mot alle krefter som kan stå i veien for industriens press om å vokse. Dette er en perversjon av en industri som var i stand til å vise sine fordeler under pionerene Robert Koch og Emil von Behring.
Med dagens overdimensjonering får legemiddelindustriens ensidige filosofi nesten genocidale trekk. Der det finnes intakte immunforsvar hos individene, skytes disse nå vekk for å gi plass til et «vaksinasjonsabonnement» på livstid. Lytt til slutt til ordene til den tidligere Gavi-forskeren Geert Vanden Bossche: mRNA-vaksinasjonene slår av «programvaren» til kroppens eget immunsystem og installer «programvare» som kun er effektiv mot dagens SARS-CoV-2 .
Menneskekroppen er da åpen som en låvedør for alle påfølgende virusmutasjoner. Det forklarer perfekt behovet for oppfriskingsvaksinasjoner. Den farmasøytiske industrien gjør den vaksinerte personen avhengig av nålen, akkurat som heroinpusheren gjør mot sin kunde, som han i utgangspunktet «hekter» til lav pris (12). Med den lille forskjellen at heroinhandleren først må overbevise sin fremtidige abonnementskunde. Vårt velsmurte apparat fra politikk, vitenskap og media med deres med primitive tvangsmekanismer gjør nådeløst alle innbyggere til fremtidige mRNA-junkies for de umettelige farmasøytiske selskapene.
Kvakksalverens behandlingsmetoder er tenger og brekningsmidler. Behandlingsmetodene til den farmasøytiske industrien, pervertert til moderne kvakksalvere, er havfiskets metoder: For å fange tunfisk, fanges stimer av andre levende vesener i garn som er flere kilometer lange, for så å forkastes som bifangst.
Kanskje bildet av vennlig ild er enda mer passende: for å ødelegge fienden bedre blir også kohorter av allierte tropper ødelagt. Antibiotika ødelegger for eksempel ikke bare fiendtlige inntrengere, men også din egen flora. Faktisk, da jeg nesten druknet i en innsjø og ble gjenopplivet, hjalp ingenting annet enn et bredspektret antibiotikum. Det er jeg takknemlig for. Men det er absolutt ikke nyttig å foreskrive antibiotika umiddelbart for hver lidelse, slik at pasienten kan hoppe rett tilbake i jobb.
Den kreftlignende kapitalkonsentrasjonen i farmasøytisk sektor må beskjæres kraftig. Forsøkene til de farmasøytiske lobbyistene og deres håndlangere i politikken på å demonisere og forby ikke-farmasøytiske behandlingsmetoder må også motarbeides kraftig. En bærekraftig helsepolitikk vil forsøke å produsere en sunn blanding av skolemedisin, homeopati og alternative helbredelsesmetoder. Fremtidige generasjoner vil ikke skille mellom kvakksalveriet på 1400-tallet og dagens mRNA-utskeielser
Kilder:
(1) https://www.globalresearch.ca/pfizer-secretly-added-heart-attack-drug-children-covid-vaccines/5761342
(2) https://www.pschyrembel.de/Trometamol/H0EL3
(3) In durchaus sachlicher Manier referiert Jim Marrs viele Indizien, die auf eine Bevölkerungsreduzierungsagenda hinweisen könnten. Jim Marrs: Population Control — How Corporate Owners are killing us. New York 2015
(4) Oxfam, World’s billionaires have more wealth than 4.6 billion people
https://www.oxfam.org/en/press-releases/worlds-billionaires-have-more-wealth-46-billion-people
(5) Hermann Ploppa, Hitlers amerikanische Lehrer, Marburg 2016, Seite 122 und folgende.
(6) Madison Grant: The Passing of the Great Race. New York 1916, Seite 79/80. Übersetzung in Hitlers Amerikanische Lehrer, Seite 168.
(7) Hitlers amerikanische Lehrer, Seite 142.
(8) Hermann Ploppa, Grüner Nebel, Rote Wolke, Schnelle Bräune, Telepolis, 1. Oktober 2012,
https://www.heise.de/tp/features/Gruener-Nebel-Rote-Wolke-Schnelle-Braeune-3395903.html
(9) https://www.drugwatch.com/manufacturers/pfizer/
(10) https://www.kath.ch/newsd/kenia-kirche-vermutet-heimliche-sterilisation-bei-tetanusimpfung/
(11) https://www.cdc.gov/vaccines/parents/by-age/birth.html
(12) https://www.youtube.com/watch?v=ZJZxiNxYLpc&t=77s
Creative Commons/Rubikon.
Denne artikkelen er oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
