Fare for ny krig i Bosnia?

0
Bosnia and Herzegovina, Bosnian, Herzegovinian flag with clock close to midnight in the background.

Nyhetsbyråene melder om økt spenning og regelrett fare for krig i Bosnia-Hercegovina. Dette er arven fra krigene for å dele opp Jugoslavia som Norge var en svært aktiv deltaker i.

USA og EU hadde det travelt med å rive i stykker det gamle Jugoslavia etter Berlinmurens fall. USAs hardkjør på Balkan var mulig fordi Sovjetunionen hadde gått i oppløsning. Uten et bankerott, redusert og forkrøplet Russland, hadde det aldri vært mulig for vestmaktene å gå til en så rå gjenoppdeling av Balkan uten å dra i gang en ny verdenskrig.

Og man forespeilet folk naturligvis velstand og rikdom hvis de bare la seg inn under NATOs og EUs kontroll. Slik har det naturligvis ikke gått. 640.000 mennesker, eller nesten 20% av befolkninga lever i absolutt fattigdom, og hele 50% står i fare for å bli fattige. Ungdomsarbeidsløsheten er på svimlende 60%. EU og landene som styrtet Balkan ut i krig på 1990-tallet har naturligvis ingenting å tilby. En graffiti fra 2014 sa det ganske klart: «hvis du sår sult, vil du høste raseri».

På toppen av dette har Bosnia-Hercegovina en innebygd bombe, skapt av krigene, i form av den ulmende konflikten mellom folkegruppene.

Les: Peter Handke alene i krigen

Bosnia-Hercegovina ble skapt gjennom Dayton-avtalen fra 1995. Den er et kompromiss mellom ønskene om etnisk-territorielt selvstyre, fra serbiske og kroatiske gruppers side, og ønsket om å bevare Bosnia-Hercegovinas integritet som stat, som står sterkt blant bosniakene. Landet er derfor inndelt i to såkalte ‘entiteter’, Republika Srpska og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina. I tillegg kommer Brčko-distriktet, som formelt ligger under begge entitetene, men styrer seg selv.

Den økonomiske elendigheten, Vestens forræderi og de etniske konfliktene er en cocktail som godt kan føre til en ny krig.

Sjefen for Foreign Ofice i London, James Cleverly, påsto nylig at «Russland sto bak» opptrappinga av en konflikt som britiske eksperter mener kan føre til en ny krig.

Siden denne elendigheten er skapt av Vesten med Storbritannia som svært aktiv deltaker, er det naturligvis klart at London må anklage Russland.

Den høye representanten for Bosnia-Hercegovina advarte om at grunnlaget for fredsavtalen fra 1995 smuldrer opp og at det er fare for en ny krig.

Den serbiske medpresidenten i det triumviratet som styrer landet, Milorad Dodik, har lansert lovgivning som vil splitte Republika Srpska fra resten av landet når det gjelder sentrale institusjoner, inkludert hæren, høyesterett og skattemyndighetene.

Dodik har aldri vært tilhenger av Dayton-avtalen. Han ønsker en egen serbisk republikk. Det gjorde han også klart i sitt møte med Gabriel Escobar fra US State Department i Sarajevo. I et møte med EUs representanter i Sarajevo sa han at 130 lover som var påført republikken utenfra vil bli annulert.

En hemmelig plan for nyoppdeling av Vest-Balkan er avslørt

Et nytt kart for Vest-Balkan ble lekket for noen måneder siden. Ifølge kartet skal Bosnia-Hercegovina deles fullstendig. Aktuelle hendelser på Balkan bekrefter ektheten av den hemmelige planen som har blitt avslørt. Dette skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten.

– Det vil bli vanskeligere, sa Schmidt i et intervju publisert lørdag av nyhetsbyrået Reuters på spørsmål om hva en løsrivelse av den serbiske delen av Bosnia vil bety for Serbias EU-tilslutningssamtaler. «Serbia (…) bør ha en egeninteresse av at Bosnia-Hercegovina holder sammen», understreket han med tanke på spekulasjoner om at regjeringa i Beograd kunne komme til å støtte uavhengighetsarbeidet til det bosnisk-serbiske presidentmedlemmet Milorad Dodik. En selektiv oppløsning i den multietniske regionen vil ryste hele regionen.

Dette kartet viser innholdet i den hemmelige planen som nå er avslørt.

Et nytt kart for Balkan, som ble publisert av den slovenske avisa «Necenzurisano» for noen måneder siden, skapte stor usikkerhet og forvirring i flere land på Balkan. Avsløringen av denne hemmelige planen ble fullstendig ignorert i den tyske offentligheten. (For ikke å snakke om i den norske.)

Serbia og serbiske nasjonalister vil være for en slik plan, sjøl om den fører til at mesteparten av Kosovo innlemmes i Albania. Albanske nasjonalister og Albania vil være for den. Kroatiske nasjonalister vil kanskje ikke være imot den, så hva gjenstår? Jo, Vestens ønske om å holde på Dayton-avtalen og sin politiske konstruksjon fra 1995.

Viktor Órban på overraskende møte med Dodik

I denne situasjonen blir det lagt merke til at EUs enfant terrible, Ungarns statsminister Viktor Órban, dro på overraskende besøk til Milorad Dodik. EU-kommisjonær Peter Balazs kaller besøket en provokasjon mot kroater og bosniaker. Med på besøket var også Ungarns utenriks- og handelsminister Peter Szijjarto, noe som tyder på statlig-økonomiske interesser.

Serbia var tema under møtet i Valdai-klubben tidligere i år, og der ble det sagt at forbindelsene mellom Serbia og Russland har nådd et historisk høydepunkt under Vladimir Putins presidentskap. Samtidig er Kina blitt en alliert med Serbia omtrent på høyde med Russland.

Dermed er det åpenbart at det som kan se ut som lokale konflikter i små områder på Balkan har tilknytning til et mye større spill, slik konflikter på Balkan alltid har hatt – skal vi si siden Diokletian delte Romerriket i to i 295?

Les:

20 år siden NATOs bombing av Serbia

Ødeleggelsen av Jugoslavia (del 1)

Ødeleggelsen av Jugoslavia (del 2)

KRIG I VÅR TID

Forrige artikkelValgskred for Daniel Ortega og hans allierte i Nicaragua
Neste artikkelBivirkning: Hjertebetennelse
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).