Outing av krigsforbrytere

0

Av Terje Alnes.

De omtales med respekt, hedres og behandles som anstendige mennesker, men både George W. Bush og Hillary Clinton har nylig blitt konfrontert med sine krigsforbrytelser under offentlige opptredener.

Mens torturen av Julian Assange fortsetter i Belmarsh Prison i påvente av avgjørelsen om utlevering til USA, er det noen som ikke aksepterer at redaktører og varslere fengsles mens krigsforbryterne går fri. Nylig har både George W. Bush og Hillary Clinton blitt konfrontert offentlig av antikrigs-aktivister.

George W. Bush: Ansvarlig for 1 million drepte

Etter angrepene på USA 9. september 2001 proklamerte George W. Bush «krigen mot terror», og kom med et ultimatum overfor alle verdens land: «Enten er dere med oss, eller dere er med terroristene I løpet av de siste 20 årene har Afghanistan, Irak, Syria, Pakistan, Jemen, Libya og Somalia vært hovedområder for denne krigen, mens hele regioner er destabilisert og millioner av mennesker har fått livene sine ødelagt. I følge «Costs of War»-prosjektet ved Brown University har «krigen mot terror» resultert i 929.000 døde – av disse er 387.000 sivile – og skapt 38 millioner flyktninger og internt fordrevne.


Mike Prysner, veteran fra Irak-krigen, avbrøt eks-president George W. Bush midt i en tale i Beverly Hills 19. september. Med høylytte rop krevde han at Bush skulle unnskylde for å «lyve om masseødeleggelsesvåpen» og å ha forårsaket dødsfallet til «en million irakere». Han ropte også: «Du sendte meg til Irak» og «mine venner er døde fordi du løy».

Det er ikke rart Prysner er forbannet. I 2003 la USA frem «bevis» i FNs Sikkerhetsråd på at Irak hadde utviklet atomvåpen, gjemt unna kjemiske og biologiske våpen, og samarbeidet med terrororganisasjonen Al Qaida. Lydopptak av telefonsamtaler ble spilt av, og satellittbilder, som angivelig viste hemmelige anlegg, ble vist frem. USA og Storbritannia krevde støtte fra Sikkerhetsrådet for en krig mot Irak. Det fikk de ikke.

20. mars 2003 gikk USA og Storbritannia, med en «koalisjon av villige» stater, likevel til angrep på Irak. Uten mandat fra FNs Sikkerhetsråds i ryggen var krigen ulovlig og i strid med folkeretten. Det ble snart klart at «bevisene» som ble lagt frem i FN var falske. USA og Storbritannia hadde allerede bestemt seg for å gå til krig mot Irak og fjerne Saddam Hussein. De var så innstilt på krig at de fabrikkerte «bevis» og ga blaffen i folkeretten.

Rehabilitere en massemorder?

I løpet av Trump-perioden i Det Hvite Hus opplevde vi nærmest en rehabilitering av Bush sitt ettermæle. Løgnene og det vanvittige hevntoktet som «krigen mot terror» vitterlig er har drept hundretusener, men er ikke til hinder for at den aldrende Bush fremstilles som anstendig statsmann og en «normal» president. I dag turnerer han regelmessig i USA, holder taler, lar seg intervjue og deltar på arrangementer for å samle inn penger til republikanske kandidater han støtter.


Dagen etter at Mike Prysner konfronterte Bush skjedde det igjen! Forskeren Jeb Sprague avbrøt et offentlig koseintervju for Bush-supportere med høylytte anklager. Han ga denne begrunnelsen på Twitter«Krigene han startet i Midtøsten ødela livet til så mange. Han kastet bort billioner av dollar for ingenting. I mellomtiden har han tjent titalls millioner dollar i talehonorarer siden han forlot kontoret. Sykt!»

Hillary Clinton kalt «krigsforbryter» i Belfast

23. september ble så Hillary Clinton møtt med tilrop som «krigsforbryter» og «drittsekk» da hun gikk inn på Queens University i Belfast for å motta en utmerkelse. En større mengde demonstranter befant seg på utsiden av sperringene da Clinton og et opptog av kappekledde akademikere spaserte inn i seremonihallen. Demonstrantene anklaget også Queen’s University for medvirkning til hvitvaskingen av Hillary Clinton og hennes krigsforbrytelser.

Hillary Clinton blir av liberalere og sosialdemokrater behandlet som et feministisk ikon, et forbilde for kvinner i politikken. Dette gjelder også norske politikere. På selveste kvinnedagen 8. mars 2019 inviterte Jonas Gahr Støre henne likegodt hjem til seg på en privat middag. Ved bordet satt også Anniken Huitfeldt og Hadia Tajik. Clintons aktive støtte til «humanistiske» og «feministiske» kriger i den 3. verden la ingen demper på stemningen.

Hillary Clinton tilhørte mindretallet av demokrater som støttet president George W. Bushs forespørsel om autorisasjon til å invadere og okkupere Irak, en stemme hun sier hun avga «med overbevisning». Som utenriksminister støttet Clinton en sterk opptrapping av Afghanistan-krigen. Hun presset Obama til å bevæpne de syriske opprørerne, og godkjente senere luftangrep mot Syria. Hun støttet intervensjonen i Libya, og hennes utenriksdepartement bidro til å muliggjøre Obamas utvidelse av dronedrapskrigen.

Listen over denne blodtørstige kvinnens krigshissing og gjennomførte forbrytelser er milelang. Støre, Huitfeldt, Tajik og andre som opptrer som «starstruck» i møte med henne bør ta seg til å lese Stephen Zunes essay «Hillary the Hawk».

Berømt er henne kommentar etter det bestialske drapet på Muammar Gaddafi 20. oktober 2011: «We came, we saw, he died», ledsaget av en hjertelig latter. Som Irak-krigen var også Libya-krigen basert på en serie løgner, grundig dokumentert i den britiske Underhus-komiteens rapport fra 2016. NATO-bombingen kastet Libya ut i en humanitær katastrofe, drepte tusenvis av mennesker og fortrengte hundretusener til, og forvandlet Libya fra å være det afrikanske landet med den høyeste levestandarden til en krigsherjet og mislykket stat.

Denne artikkelen ble først publisert på Spartakus.

Forrige artikkelPentagon, Hollywood og krigen i Afghanistan
Neste artikkelNår ondskap projiseres som «det rette å gjøre»