oss 100 kroner!
Malis utenriksdepartement innkalte tirsdag Frankrikes ambassadør til Bamako på grunnlag av kommentarer fra president Emmanuel Macron som det sa var uvennlige og ubehagelige. Dette skriver Reuters.
Dette er den siste salven i en spent strid mellom Mali og dets viktigste militære partner Frankrike om rapporter om at Bamako kan rekruttere russiske leiesoldater når Paris omformer sitt 5000-sterke terroroppdrag i regionen.
Malis statsminister har anklaget Frankrike for å svikte landet i den felles kampen mot islamistiske opprørere. Macron avviste i forrige uke anklagen og satte spørsmålstegn ved legitimiteten til de maliske myndighetene som overvåker overgangen til valg etter to kupp på litt over et år. Macron kalte uttalelsene fra Malis fungerende statsminister for «skammelige».
Som svar sa det maliske utenriksdepartementet at det hadde tilkalt den franske ambassadøren for å «informere ham om myndighetenes harme og misbilligelse.»
På møtet protesterte utenriksminister Abdoulaye Diop sterkt mot det han kalte «Macrons beklagelige bemerkninger,» som sannsynligvis vil «skade utviklingen av vennskapsforhold,» sier departementet i en uttalelse.
Styrker forholdet til Russland
Siden ordkrigen med Frankrike brøt ut, har Mali mottatt fire helikoptre og ammunisjonsforsendelser fra Moskva som en del av en eksisterende militær kontrakt, med Malis midlertidige forsvarsminister Sadio Camara hyllet det «fruktbare partnerskapet» med Russland. Mali søker også å ansette hele 1000 russiske leiesoldater fra den beryktede Wagner-gruppa – et trekk som har ført til skarpe reaksjoner fra Frankrike, Tyskland og Storbritannia.
Franske kilder sier at russiske styrker i Mali vil være «ei rød linje» for Frankrike, skriver Al-Jazeera.
Frankrikes hemmelige krig mot Afrika
Det er «kampen mot terrorismen» som brukes som påskudd for Frankrikes krig i Vest-Afrika, og det brukes også som argument for at Norge deltar i denne krigen.
Krigen har imidlertid mindre å gjøre med islamsk ekstremsime å gjøre og desto mer å gjøre med utenlandske intervensjon. Anti-franske følelser i Mali går tilbake i ett århundre til da Frankrike i 1892 koloniserte det en gang blomstrende afrikanske riket, utnyttet ressursene og omorganiserte områdene som en måte å svekke befolkningen og å bryte ned sine sosiale strukturer, skriver Baroud.
Det har vært kraftige opptøyer i Mali mot den franske tilstedeværelsen. Det har vært kaos i gatene og enda mer kaos i regjeringa. Sjøl en tung fransk militær tilstedeværelse klarte ikke å hindre uro i Mali. Det siste kuppet i landet fant sted i august 2020. De forskjellige Tuareg-styrkene, som lenge har utfordret den utenlandske utnyttelsen av landet, forenes nå under ett banner. Fremtida for Mali ser dyster ut.
Så hva var poenget med intervensjonen? Absolutt ikke for å ‘gjenopprette demokrati’ eller ‘stabilisere’ landet skriver Karen Jayes i en artikkel i TRTWorld. «Frankrikes interesser i regionen er primært økonomiske,» skrev hun. «Deres militære handlinger beskytter deres tilgang til olje og uran i regionen.»
Daniel Ducrocq skriver på steigan.no at Kortene deles ut på nytt i Nord-Afrika. Den nye ordkrigen mellom Bamako og Paris bekrefter hans konklusjoner.
