Fikk lissepasning til ny politikk: Laget selvmål.

0
Sjølmål av den nye regjeringa. Innfelt Marte Mjøs Persen.

Av Jan Herdal.

Da er det avklart. Tina Bru kunne like gjerne ha fortsatt som olje- og energiminister. Regjeringen kommer ikke til å røre kraftregimet fordi EØS og ACER, og den kan dermed heller ikke gjøre noe substansielt med strømprisen. 

Olje og energiminister Marte Mjøs Persen fikk ingen god start på sin ministerkarriere. Tirsdag avviste hun blankt et forslag fra Rødt om å redusere strømeksporten. Hun er i det minste oppriktig: Vi styrer ikke lenger våre egne kraftpriser. Det vil være i strid med våre “forpliktelser”.

Persen virker tafatt og svak. Kanskje er hun ikke helt klar over hva hun har gitt seg inn på. Dette blir vinterens store sak, og når folk som er blitt energifattige over natta begynner å fryse i hjel i sine hjem, har den potensiale til å felle en regjering.

Disse “forpliktelsene” er andre politikere smarte nok til å tone ned mest mulig, for det er salt i såret for et folk som tilsynelatende har vunnet to folkeavstemminger mot EU. Men de vil være der for ethvert EØS-regime.

Sp har brukt det meste av tida etter valget til å løpe fra sin løfter. Dette kan bli det mest alvorlige sviket fra den kanten. De vanvittige kraftprisene er importert gjennom utenlands-kablene og EU-integrasjonen. Alle er klar over dette nå.

Strømprisene vil fortsette å stige, fordi det grønne vanviddet fortsetter i EU.

Regjeringens parlamentariske basis er svak nok i starten, og Senterpartiet kan være nede på sperregrensa før Trygve Slagsvold Vedum har rukket å si fem ganger at det “ikke finnes noen mirakelkur mot de høye strømprisene”. 

Det vil i klartekst si at regjeringen er henvist til å fikle med noen avgiftsører her og der, og selge det som et stort og viktig “tiltak” i EU-vennlige medier, som er mer enn villige til å lytte. Hovedårsaken, den importerte mangedoblingen av kraftprisen, blir det ikke gjort noe med.

Vinterens strømregninger kommer til å avsløre dette taskenspilleriet. Dessverre fins det ingen reelle politiske alternativer i Norge. Vi kan skifte regjering, men ikke regime. De kaller det demokrati.

Forrige artikkelIngen sammenhenger og ingen logikk i energidebatten
Neste artikkelColin Powell, krigsforbryter som var elsket av maktapparatet og mediene