Ei akselererende energikrise i anmarsj

0

Energiprisene i Europa er nå så høye at de vil tvinge fram stengning av produksjonsbedrifter i løpet av kort tid, skriver Reuters.

Prisene på såkalte gas futures er nå mer enn seks ganger høyere enn på dette tidspunktet i fjor, ettersom regionen sliter med å importere nok gass til å fylle opp tømt lagring foran fyringssesongen. Regionale lagre er fortsatt bare 74,7% fulle, det laveste på mer enn ett tiår, og sammenlignet med et femårig sesongmessig gjennomsnitt før pandemien på 87,4%, ifølge Gas Infrastructure Europe. På kort sikt er det lite sannsynlig at Europa vil klare å skaffe mer gass fordi produksjonen er fast og det allerede er en verdensomspennende mangel, som også presser prisene opp i Nordøst-Asia og Nord-Amerika.

Analytikere mener at utsiktene til enda høyere energipriser vil tvinge industrien til å stenge deler av produksjonen. Regjeringene er i første omgang forsiktige med å la forbrukerne ta hele byrden av prisøkning, av redsel for de politiske virkningene det vil ha. Derfor har flere land satt inn subsidier for å dempe prisveksten hos forbruker. Men samfunnsøkonomien i de fleste europeiske land er elendig etter mer enn halvannet år med lockdown, så det er svært begrenset hvor lenge man kan gjøre dette. Derfor er det ventet at det kommer en priseksplosjon og at det kan komme rasjoneringstiltak.

Raskt stigende energikostnader vil tvinge mange produsenter til å revurdere produksjonsplanene sine til vinteren, spesielt de med energikrevende prosesser og/eller begrenset evne til å heve prisen på sine egne produkter.

Alvorlig energikrise også i India og Kina

India er det siste landet som står overfor ei alvorlig kraftkrise som truer med å undergrave muligheten til å få økonomien på fote igjen etter pandemien, og myndighetene som advarer om at kraftverk har gått farlig tomt for kull, melder Financial Times. Artikkelen er bak betalingsmur, men kan leses her.

Ifølge Indias energidepartement hadde de 135 varmekraftverkene i Asias tredje største økonomi i gjennomsnitt bare fire dager med kulllagre per 2. oktober 2021, ned fra 13 dagers forsyninger i begynnelsen av august. Blant de anleggene som overvåkes daglig har mer enn halvparten mindre enn tre dagers lager.

Mangel på strømforsyning har allerede begynt å ramme økonomien i nabolandet Kina, der produksjonssektoren i forrige måned opplevde sin første nedgang siden starten av pandemien. Beijing har beordret statseide energiselskaper til å sikre forsyninger av fossilt brensel for enhver pris for å avverge vintermangel, noe som bidrar til å øke prisene for andre store importører, inkludert India.

«Den [indiske] kraftsektoren står overfor en slags perfekt storm,» sa Aurodeep Nandi, økonom i India i Nomura Financial Advisory and Securities. «Vi er fanget i en situasjon der etterspørselen er høy, tilbudet er lavt fra innenlandske kilder og vi har ikke fylt opp beholdninger ved å importere.»

Perfekt storm

Det indiske energidepartementet sa i helga at kraftig septemberregn i kullgruveområdene hadde rammet både produksjon og levering av kull, mens anleggene sjøl ikke hadde klart å bygge opp lagrene sine før monsunsesongen. Departementet instruerte kraftselskapene om å bygge opp lagre, i forventning om at etterspørselsnivået sannsynligvis vil forbli «på nåværende nivå». Energimangel øker nå utsiktene til nært forestående, store strømbrudd, høyere forbrukerpriser på strøm og et hardt slag mot kraftselskapenes bunnlinjer, i en økonomi der kullfyrte anlegg nå står for rundt 66 prosent av kraftproduksjonen, opp fra rundt 62 prosent i 2019.

Energiknappheten i Kina bidrar til å drive opp de globale energiprisene , og samtidig har Europa mer enn nok med sin hjemmeproduserte energikrise. Alt i alt kan de negative tendensene forsterke hverandre og utløse en perfekt storm på energimarkedet som så slår inn både i produksjonssektoren og hos forbrukerne.

Har skutt seg sjøl i foten

Europeiske stater kan skylde seg sjøl og sine politikere for den situasjonen de er oppe i. Mye av energikrisa er egenprodusert. EU har fulgt USAs pålegg om å redusere importen av gass fra Russland, og USAs sanksjoner har bidratt til å forsinke ferdigstillelsen av gassrørledninga Nord Stream2. Sjøl om den nå på det nærmeste er ferdig og klar til drift, er alt det den kan levere allerede bortbestilt, så den kan ikke avhjelpe den akutte krisa. Dessuten har EU ennå ikke formelt godkjent at leveransene kan starte.

Og samtidig sørger EUs såkalte «grønne skifte» for at velfungerende energiproduksjon avvikles og i prinsippet erstattes av såkalt «fornybar» energi, som verken er fornybar eller pålitelig.

– Grønne Europa tigger Russland om mer kull

Ifølge Bloomberg tigger kraftprodusenter i EU sin største kulleverandør Russland om økte leveranser, men det skal være lite å oppdrive på kort varsel. Dette skriver Jan Herdalsteigan.no:

Bloomberg skriver at europeiske kraftprodusenter nå er på desperat jakt etter mer kull, ifølge en kilde som ikke vil identifiseres. Men Russland prioriterer storkunder i Asia.

– Russland har kuttet kulleksporten til Europa i årevis, siden EU stenger kullbaserte varmekraftverk. Det vil bli vanskelig å omdisponere til Europa, da de asiatiske kundene har langsiktige kontrakter, og transportkapasiteten er begrenset, sier Kirill Tsjuiko ved BCS Global Markets til byrået.

EU har i tillegg til kullkraftverkene også lagt ned egne kullgruver over en lav sko. Dagens kullproduksjon i Europa er bare 20 prosent av hva den var i 1990. Betydelige ressurser av både brun- og steinkull ligger brakk i flere land.

Uansvarlig politikk og reelle problemer

I Europa styres energipolitikken av ideologer. Uten hensyn til hva som faktisk er mulig vedtar de storstilte planer om at Europa skal være «zero carbon» i 2050, men å erstatte et energisystem som for over 80 prosent ar avhengig av olje, kull og gass med såkalt bærekraftige alternativer er ingen lett oppgave, og den løses i hvert fall ikke av ideologiske proklamasjoner.

Vindkraft og solstrøm klarer ikke å dekke inn det som den fossile energien dekker i dag. Det eneste alternativet som har en viss mulighet til å dekke inn noe, er atomkraft. Men atomkraftverkene stenges jo også ned, og sjøl om man skulle gå motsatt vei, så er heller ikke uran og andre radioaktive kilder utømmelige, så ressursproblemet er høyst reelt.

De første prioriteringene til politiske myndigheter må være å sørge for at innbyggerne får dekket sine grunnleggende behov til mat, vann, tak over hodet og energi. Men nå har de politiske myndighetene i stedet gått til angrep på produksjonssystemene over hele kloden gjennom en meningsløs lockdownpolitikk, og så skal de fortsette å forsterke krisene gjennom å angripe energiforsyninga. Det kan ikke gå bra.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.