Pandora Papers: Stor avsløring med digre hull

0

Pandora Papers er en lekkasje av nesten 12 millioner dokumenter som avslører skjult rikdom, skatteunndragelse og, i noen tilfeller, hvitvasking av penger fra noen av verdens rike og mektige.

Mer enn 600 journalister i 117 land har trålt gjennom filene fra 14 kilder i flere måneder og funnet historier som publiseres denne uken.

Dataene ble innhentet av International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) i Washington DC, som har jobbet med mer enn 140 medieorganisasjoner om sin største globale etterforskning noensinne.

BBC Panorama og Guardian har ledet etterforskningen i Storbritannia.

BBCs oppsummering av Pandora Papers ligger her.

ICIJs dokumentasjon er presentert i denne artikkelen: Offshore havens and hidden riches of world leaders and billionaires exposed in unprecedented leak.

Lekkasjen likner veldig på Panama Papers som ICIJ avslørte i 2016. Vi skrev om denne avsløringa her:

Panama Papers – det er mye som stinker

Den gangen skrev vi:

Det som ved første øyekast slår en som utrolig merkelig ved det som foreløpig er avslørt er det nesten totale fraværet av firmaer og personer fra USA. USA har verdens største antall multimilliardærer. Svært mange av de aller rikeste selskapene i verden finnes i USA. Disse er beryktet for å skjule sine formuer og drive global skatteplanlegging. Det er velkjent at et selskap som Apple for eksempel skjuler gigantformuer i skatteparadiser. Og ikke bare Apple. Citizens for Tax Justice har avslørt at de 500 rikeste selskapene i USA har over 2100 milliarder dollar plassert i skatteparadiser.

Avsløringene inneholder ingenting om de notorisk korrupte politikerne Tony Blair og Hillary Clinton og ingenting om USAs oligarker, ingenting om Rothschild, Rockefeller, Carnegie, Ford, Soros og så videre. Det skulle vel ikke ha noe med det å gjøre at ICIJ er grunnlagt og sponset av USA’s Center for Public Integrity, som igjen er finansiert av Ford Foundation, Carnegie Endowment, Rockefeller Family Fund, W K Kellogg Foundation og Open Society Foundation (Soros) – samt USAID?

Og det finnes ingen senatorer fra USA i det materialet som er publisert, ingen toppolitikere fra EU eller Israel. Og hvorfor har de ikke gått etter de store selskapene som eier corporate media. Det burde jo være enkelt. Det er bare en håndfull av dem. Kan det være så enkelt som at denne avsløringa nettopp kjøres av corporate media, og at deres eiere derfor er «no go zone»?

Dinosaurusen i rommet

ICIJ skriver i en sammenfatning av Pandora Papers:

Millioner av lekkede dokumenter og det største journalistiske partnerskapet i historien har avdekket økonomiske hemmeligheter til 35 nåværende og tidligere verdensledere, mer enn 330 politikere og offentlige tjenestemenn i 91 land og territorier, og et globalt utvalg av flyktninger, bedragere og mordere. De hemmelige dokumentene avslører offshore-handler med kongen av Jordan, presidentene i Ukraina, Kenya og Ecuador, Tsjekkias statsminister og tidligere britiske statsminister Tony Blair. Filene beskriver også den økonomiske virksomheten til Russlands president Vladimir Putins «uoffisielle propagandaminister» og mer enn 130 milliardærer fra Russland, USA, Tyrkia og andre nasjoner.

Hva? Kongen av Jordan og Tsjekkias statsminister? Endelig fikk vi tatt dem! Verden har ventet på dette. OK, hvis man nå har avslørt Tony Blair enda en gang, så får det være bra. Men unnskyld oss: «Vladimir Putins «uoffisielle propagandaminister»«, altså ikke en gang Putin sjøl, men en han kjenner godt!

600 journalister? Hva har de holdt på med?

Vi spør igjen: Hvor er Rothschild, Rockefeller, Carnegie, Ford, Soros, BlackRock, Vanguard, State Street? Hvor er Google, Facebook og Bill Gates?

På ICIJs liste over deres sponsorer ser vi Ford Foundation, Luminate (det vil si eBay) og Open Society Foundation, det vil si George Soros. Det forklarer kanskje noe?

Og hvis man nå først skulle gå etter statslederes tvilsomme økonomiske interesser, hvorfor har man ikke sett på Hunter Bidens mer enn tvilsomme affærer i Ukraina og forbindelsene derfra til hans far, «the big guy», som han kalles i lekkasjene fra Hunter Bidens PC?

Forrige artikkelLyspunkt i Debatten på NRK
Neste artikkelEi akselererende energikrise i anmarsj
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).