Die Linke: Et oppgjør med Wagenknecht, mindre økonomi og klasser og mer klima og identiteter

0
Sahra Wagenknecht i intervju med Markus Lanz 5. oktober 2021

Die Linke legger opp til et oppgjør med Sahra Wagenknecht og hennes politikk. Økonomisk valgkamp var mislykka, oppsummerte partisekretæren. Det finnes ingen ensarta «arbeider», sa han. Det finnes bare arbeidere med helt forskjellige politiske og kulturelle meninger. Og disse meningene må vi tilpasse oss og målbære, framstår forslaget til ny politikk som. Nå skal vekta legges på kamp mot klimaendringene og identitære meninger.

Av Ove Bengt Berg.

Politisk kursendring i Die Linke

Den tyske venstreradikale avisa taz, die tageszeitung, omtaler i utgaven fra 5. oktober diskusjonen om den nye politiske linja til ledelsen i Die Linke. Det skal være landsmøte om den politiske linja til 25. oktober. Partiets skal videreutvikles med et nytt oppsving i området for det tidligere Øst-Tyskland, med hovedvekt på en sosialøkologisk omstilling av næringslivet og en fredeligere utenrikspolitikk. taz sin journalist siterer fra partiledelsens vedtak: «Innsatsen for klimarettferdighet er en av våre sentrale politikkområder.» Dette følges av at partiets kompetanse om klimaspørsmål må bygges ut videre. Ingen av de nå 39 forbundsdagsrepresentantene sies å ha særlig god innsikt i klimaproblematikken.

For Die Linke betyr satsinga på å bli et klimaparti at de vil legge mindre vekt på økonomi, noe som også betyr utskifting av ledelsen. Oppsummert er det ikke en riktig politikk som er for dårlig framført mener Die Linke, men en feil politikk som fører til en dårligere oppslutning. Politikken er ikke målet, men oppslutning om partiet og dets medlemmer. Det har i grunnen prega både forløperen PDS og Die Linke, at det er respekt og anerkjennelse for både DDR og deres tidligere liv i DDR som må respekteres. Ledelsen er under press, og de to lederne dro midt under møtet «på ferie». Den internt omstridte Wagenknecht med hennes politikk vil måtte isoleres enda mer om klima og vellykka middelklasseverdier blir Die Linkes politikk framover.

Wagenknecht, sentral i partiet uten posisjoner og støtte

Der Spiegel nr 40/2021 har omtalt det tyske valget og har en artikkel på fem sider med Die Linkes Sahra Wagenknecht under overskriften «Dinner for One», et ordspill for en sketsj som på norsk mest kjent som «Grevinnen og hovmesteren». Wagenknecht hadde en middag aleine, bare med journalisten. Journalisten, Marc Hujer, karakteriserte gjenvalgte forbundsdagsrepresentant Sahra Wagenknecht «som en av de mest kjente kvinnelige tyske politikere og sannsynligvis den mest kjente politiker etter Angela Merkel. Hennes navn aleine fyller markedsplasser, hun skriver bøker som blir bestselgere, hun har sin egen YouTube-Podkast, Wagenknechts ukesrapport som når ut til flere hundre tusen mennesker. Hun er kvinnen som er stilfullt kledd med gode manerer, en venstreorientert med konservativt utseende og borgerlig uttrykk. Som kjennetegn.» Journalisten skriver at Wagenknecht er opprørt over den nye tidsånden er blitt viktigere enn økonomiske omfordelingsspørsmål. Som alle offerhistorier, med kjønn, seksuell orientering og menneskers bakgrunn. Det synes hun at hun kan uttrykke, hun som har en iransk far og er blitt møtt med mye rasisme under oppveksten, uten at hun synes det er noe poeng å framheve i ett sett. Om seg sjøl sier Wagenknecht i følge Der Spiegel  at «Die Linke hadde med min politiske kurs og med meg i en ledende posisjon et potensial på en velgeroppslutning på 25 prosent». Det er svært omstridt i partiet.

Partisekretæren med krigserklæring mot Wagenknecht

Den 6. oktober holdt partisekretæren Jörg Schindler en innledning i partiledelsen der han i praksis kom med et kraftig angrep på Wagenknechts politikk og analyse. Neues Deutschland, nd, tidligere avisa til DDR-ledelsen, nå mer eller mindre partiavisa til Die Linke, hevder at det kom til et oppgjør med Wagenknecht under overskrifta «Valgoppgjør med krigserklæring. Die Linke-ledelsen vil ha et åpent oppgjør med Sahra Wagenknecht».
Schindler viser til at partiet nettopp dreiv en valgkamp med nesten ensidig vekt på økonomi, nærmest som et tilbakefall av det han kalte 70-talls sekterisme. Det var ikke valgkampen som var årsak til nederlaget, men at partiet har stått fram med en politikk der politikerne har motsagt hverandre.

«Ingen er bare arbeiderklasse, men en gruppe enkeltindivider med helt ulike personlige kulturelle preferanser»

DSC_0213
En av Linkes fraksjoner: queer

Partisekretærens oppgjør med Wagenknecht innebar også et oppgjør med klasser og arbeiderklasse som politisk mobiliseringsgrunnlag. Han viste til det hun står for er det samme som sekterismen på 1970-tallet i Europa. På den tida lette kommunistiske grupper etter «arbeideren», men de fant ingen som svarte til den ideelle typen, i følge Schindler. Samlende klassepolitikk ser etter overlappende interesser av økonomisk, kulturell eller menneskerettighetsmessig art, sa han. Det er vanskelig å forstå partisekretæren annerledes enn at han vil bort fra det økonomiske grunnlaget som prega Die Linkes valgkamp i år, og over på mer identitære utgangspunkter for en politikk som kan samle flere velgere om Die Linke. Det som Wagenknecht er sterkt uenig i. Uten minst fem prosent oppslutning har ikke partiet noen misjon, noe eksistensgrunnlag, sa partisekretæren.

Han satte sin lit til de nye unge medlemmene som blir nyinnmeldt. At de ville endre politikken til noe som fikk oppslutning. Men er det politikken eller er det partiet som er målet?

En kan spørre om partiets satsing virka troverdig på velgerne, når de både motsa hverandre og også kjørte fram identitær politikk og også økt innvandring. Ingen andre partigrupper har i nærheten av så mange representanter med innvandrerbakgrunn som Die Linke, med hver tredje.

Verden har endra seg siden 2015

Samtidig mente han at verden har forandra seg fra 2015 da dagens politiske linje blei lagt opp. Og at det ikke lenger finnes noen klasse som står felles om alle politiske spørsmål. Schindler sa:

Siden 2015 har imidlertid verden forandret seg. Nye sosiale konflikter ble dominerende –
a) immigrasjonssamfunn (2015),
b) dramatiske klimaendringer (2018)
c) måten å bekjempe korona -pandemien på (2020) og også
d) slutten på intervensjonisme, endringen i verdensordenen mellom motpolene USA, EU, Russland og Kina.

Økonomisk kamp er «ut» for venstrepartier i Europa

Partikampen om den politiske linja i Die Linke følger tilsvarende kamper i alle venstreorienterte partier i Europa. Økonomisk kamp er «ut», og også kamp mot imperialistiske kriger.

I Tyskland er de samme kampene ført i partiet De grønne. Det er mer enn ti år sia partiet blei en tilhenger av imperialistiske angrepskriger leda av USA. Under årets valgkamp ville de gjerne ha et regjeringssamarbeid med det mest høyreorienterte partiet i økonomiske spørsmål, FDP.

Oversettinger: Politikus

Forrige artikkelNobels fredspris som drivkraft for å bygge opp et fiendebilde
Neste artikkelDet digital-finansielle kompleks og Kinas kommunistparti