oss 150 kroner!
Av Odd Handegård.
Lederen i bladet Nordlys 9. september 2021 gir mer innsikt enn man kunne frykte:
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss her• «Forbrukerne får servert en tilleggsregning på strøm per år på mange tusen kroner, midt i valgkampen. Og dette er bare begynnelsen på prisgaloppen. Når de nye strømprisene begynner å fungere til vinteren, bør nordmenn begynne å dusje eller spise middagen midt på natten.
• En ny Støre-regjering kan få en bombe av misnøye rett i fanget utover vinteren. I tillegg står vi altså foran en storstilt elektrifisering av norsk sokkel som del av det grønne skiftet, der regningen vil bli sendt til forbrukerne.
• Det gjør jo ikke saken bedre at el-bransjen, godt hjulpet av politikerne, i mange år har forsøkt å tilsløre priskonsekvensene.
• Hvis partiene ikke kan tilby gode svar på dette, kan bompengeopprøret og distriktsopprøret de siste årene komme til å fortone seg som en mild bris. Da kan de gule vestene være rett rundt hjørnet, også i Norge».
Men Nordlys prøver ikke å finne noe svar på spørsmålene sine, og lederen refererer heller ikke til de bitte små antydningene i et par av partienes programmer. Men løsningene finnes naturligvis: De handler om at prisstigningen har sammenheng men den markedsliberaliseringen av strøm som gradvis er innført; med byggingen av kabler til EU; med økt strømeksport kombinert med litt lavere nedbør i det siste; med en rekke «klimatiltak» (økte CO2-avgifter og elektrifisering av sokkelen m.m.) og med forsøkene på å integrere den norske kraftsektoren under EUs kraftforvaltning.
Løsningen er selvfølgelig at den norske strømprisen må fastsettes av Stortinget, en eller to ganger i året. Det etablerte markedet for strøm (Nord Pool) må legges ned eller reorganiseres. Det bør innføres et to- eller tre-prissystem for strøm, med en lav strømpris for lavt forbruk og høyere pris for stort forbruk. Tilsvarende bør det meste av nettleia bort. Den skal jo i stor grad finansiere kabler vi ikke trenger, kabler mellom nye vindturbiner og sentralnettet og bl.a. fra Norge til sokkelen.
I tillegg til at kraftselskapene merkelig nok har fått lov til å etablere en ny skatteordning i Norge, som de vil kunne tjene kolossalt på, gjør den økte strømprisen det «lønnsomt» å bygge vindturbiner også i Norge. Og bare et par av de mindre partiene ha foreslått vanlige avgifter og skatt på vindkraftutbyggingen.
Sjekker man strømeksporten fra juni til nå, har nettoeksporten av strøm vært nesten 5 TWh, til tross for at fyllingen i magasinene kun er på ca. 65 %, mot «normalt» 81 %. En ny eksportkabel settes i drift til England i høst. Blir det lite regn i fjellet i høst, kan situasjonen bli katastrofal. Det er ufattelig at de norske kraftmydighetene tør å ta slike sjanser – selv om de har sin reservemulighet – de kan importere «elektrisitet» lagd av kull og gass fra EU – litt av et «klimatiltak».
