Strømprisen til himmels – men hva så?

0

Av Odd Handegård.

Lederen i bladet Nordlys 9. september 2021 gir mer innsikt enn man kunne frykte:

• «Forbrukerne får servert en tilleggsregning på strøm per år på mange tusen kroner, midt i valgkampen. Og dette er bare begynnelsen på prisgaloppen. Når de nye strømprisene begynner å fungere til vinteren, bør nordmenn begynne å dusje eller spise middagen midt på natten.

• En ny Støre-regjering kan få en bombe av misnøye rett i fanget utover vinteren. I tillegg står vi altså foran en storstilt elektrifisering av norsk sokkel som del av det grønne skiftet, der regningen vil bli sendt til forbrukerne.

• Det gjør jo ikke saken bedre at el-bransjen, godt hjulpet av politikerne, i mange år har forsøkt å tilsløre priskonsekvensene.

• Hvis partiene ikke kan tilby gode svar på dette, kan bompengeopprøret og distriktsopprøret de siste årene komme til å fortone seg som en mild bris. Da kan de gule vestene være rett rundt hjørnet, også i Norge». 

Men Nordlys prøver ikke å finne noe svar på spørsmålene sine, og lederen refererer heller ikke til de bitte små antydningene i et par av partienes programmer. Men løsningene finnes naturligvis: De handler om at prisstigningen har sammenheng men den markedsliberaliseringen av strøm som gradvis er innført; med byggingen av kabler til EU; med økt strømeksport kombinert med litt lavere nedbør i det siste; med en rekke «klimatiltak» (økte CO2-avgifter og elektrifisering av sokkelen m.m.) og med forsøkene på å integrere den norske kraftsektoren under EUs kraftforvaltning.

Løsningen er selvfølgelig at den norske strømprisen må fastsettes av Stortinget, en eller to ganger i året. Det etablerte markedet for strøm (Nord Pool) må legges ned eller reorganiseres. Det bør innføres et to- eller tre-prissystem for strøm, med en lav strømpris for lavt forbruk og høyere pris for stort forbruk. Tilsvarende bør det meste av nettleia bort. Den skal jo i stor grad finansiere kabler vi ikke trenger, kabler mellom nye vindturbiner og sentralnettet og bl.a. fra Norge til sokkelen.

I tillegg til at kraftselskapene merkelig nok har fått lov til å etablere en ny skatteordning i Norge, som de vil kunne tjene kolossalt på, gjør den økte strømprisen det «lønnsomt» å bygge vindturbiner også i Norge. Og bare et par av de mindre partiene ha foreslått vanlige avgifter og skatt på vindkraftutbyggingen.

Sjekker man strømeksporten fra juni til nå, har nettoeksporten av strøm vært nesten 5 TWh, til tross for at fyllingen i magasinene kun er på ca. 65 %, mot «normalt» 81 %. En ny eksportkabel settes i drift til England i høst. Blir det lite regn i fjellet i høst, kan situasjonen bli katastrofal. Det er ufattelig at de norske kraftmydighetene tør å ta slike sjanser – selv om de har sin reservemulighet – de kan importere «elektrisitet» lagd av kull og gass fra EU – litt av et «klimatiltak».

Forrige artikkelKonturer av morgendagens politikk
Neste artikkelRussland og Hviterussland inngår en tettere union