Russland og Hviterussland inngår en tettere union

0
Alexandr Lukasjenko og Vladimir Putin under et møte i Eurasian Economic council i 2019.

De to landene står foran en økonomisk og politisk integrering som gjør at de vil fungere mer og mer som ett land.

10. september 2021 la Russlands Vladimir Putin og Hviterusslands Alexandr Lukasjenko fra en 28-punkts avtale om utviklinga av Unionsstaten Russland og Hviterussland. Denne avtalen er så vidtrekkende at de to fikk spørsmål av pressekorpset om de to landene nå vil gå sammen til en stat. Til det svarte Lukasjenko at han trodde at Putin hadde nok hodepiner fra før og ikke trengte en til.

Den opprinnelige avtalen som opprettet et samvelde mellom de to statene ble undertegnet 2. april 1996. Året etter ble samveldet omdannet til en union. I desember 1999 ble unionsstaten opprettet.

Men dette samarbeidet har stått litt i stampe. Bestemmelsene i unionsavtalen har i liten grad blitt satt i verk. Det gjelder blant annet planene om en felles valuta og en tollunion, der arbeidet med samkjøring har stoppet opp.

Hviterussland har vært skeptisk til å gå videre med integrasjonsprosessen. Men den avtalen som nå er undertegnet gjør slutt på passiviteten. Nå skal den økonomisk, politiske og militære integrasjonen settes i gang for fullt.

Det er framfor alt sanksjonstiltakene fra Vesten og forsøkene på å utløse en «fargerevolusjon» i Hviterussland som har overbevist Lukasjenko og den hviterussiske eliten om at det er nødvendig å gå i et tettere forbund med Russland. Så igjen ser vi hvordan Vesten har skutt seg sjøl i foten. Det er den samme aggresjonen og de samme virkemidlene som har banet vei for at de to gamle rivalene Kina og Russland har blitt svært nære allierte. Gjennom avtalene med Russland har Hviterussland nå skaffet seg ryggdekning og en alliert som Vesten ikke kan behandle på samme måte. Og avtalene peker virkelig framover mot noe som kan bli en forbundsstat.

De 28 avtalene

Her er de 28 avtalene som ble undertegnet av de to presidentene:

1. Konvergens av makroøkonomisk politikk

2. Harmonisering av pengepolitikken

3. Harmonisering av valutaregulering og kontroll

4. Harmonisering av krav til informasjonssikkerhet i finanssektoren

5. Harmonisering av reguleringsnormer for kreditt- og ikke-kredittfinansieringsinstitusjoner, samt finansmarkedet som helhet, herunder sikring av felles prinsipper for innskuddsforsikring

6. Harmonisering av krav mot hvitvasking og finansiell terrorisme (AML/CFT) for finanssektoren

7. Integrering av betalingssystemer innen nasjonale betalingskortsystemer, overføring og oppgjør av finansielle meldinger, implementering av den internasjonale finansielle meldingsstandarden ISO 20022, raske betalingssystemer, utvikling av finansiell teknologi, harmoniserte tilnærminger innen tilsyn og overvåking av betalingssystemer

8. Harmonisering av krav innen beskyttelse av rettighetene til forbrukere av finansielle tjenester og investorer, samt forebygging av urettferdig praksis i finansmarkedet

9. Integrering av informasjonssystemer til statlige reguleringsorganer om sporbarhet av varer

10. Integrering av informasjonssystemer for produktmerking

11. Harmonisering av skatte- og tollovgivning og samarbeid på tollområdet

12. Integrering av informasjonssystemer fra statlige tilsynsmyndigheter når det gjelder veterinærkontroll

13. Integrering av transportkontrollinformasjonssystemer til statlige reguleringsorganer

14. Samling av transportmarkedsregulering

15. Dannelse av et enhetlig gassmarked

16. Dannelse av enhetlige olje- og petroleumsproduktmarkeder

17. Dannelse av det enhetlige markedet for elektrisk energi

18. Utvikling av atomkraft

19. Dannelse av en enhetlig landbrukspolitikk

20. Dannelse av en samlet industripolitikk

21. Innføring av ensartede regler for tilgang til statlige pålegg og offentlige anskaffelser

22. Ensartede regler for forbrukervern

23. Samlede konkurranseregler

24. Samling av krav til organisering og gjennomføring av handelsaktiviteter

25. Utforming av felles prinsipper for funksjon av det indre kommunikasjons- og informasjonsmarkedet

26. Samling av regnskapsforskriften og utarbeidelse av regnskap (finans)

27. Samling av lovgivning innen reiselivsvirksomhet

28. Implementering av en samordnet sosial- og arbeidspolitikk

pressekonferansen sa Vladimir Putin at det siste året har samhandelen mellom de tp landene økt med nesten 35%. Russland står for nesten halvparten av Hviterusslands eksport og har også gjort store investeringer i nabolandet. Nå vil denne utviklinga forsterkes.

Vil fungere mer og mer som ett land

Vi har spurt Russlandseksperten professor Glenn Diesen om hvordan han ser på konsekvensen av denne avtalen. Og hans kommentar er svært entydig:

«Dette er starten på en dyp økonomisk integrering som har den politiske konsekvensen at de to landene vil fungere mer og mer som ett land. Russland og Hviterussland skapte en union i 1999 for å gradvis integrere de to landene. Begge landene har mye å tjene på en slik økonomisk integrering, men integrasjonen stagnerte over de neste 20 årene. Hviterussland har vært bekymret over at Russlands økonomi er så mye sterkere, og ønsket derfor å diversifiserer sine økonomiske forbindelser og partnere for å styrke sin suverenitet. Vesten støttet denne strategien ettersom Hviterussland ble mindre avhengig av Russland. Men Vestens forsøk på regimeskifte i Hviterussland har overbevist Minsk om at de må velge side i et splittet Europa. I tillegg har sanksjonene fra Vesten gjort det nødvendig for Hviterussland å konsentrere mer av økonomien sin mot Russland, noe som har gitt Moskva en styrket hånd i forhandlingene for dypere  integrering av union-staten.»

Også militært

10. september startet de to landene an massiv felles militærøvelse under navnet Zapad-2021. Den omfatter hele 200.000 soldater og store mengder våpensystemer. Øvelsen sender et signal til mulige fiender om at de to landene vil være i stand til å stå imot et eventuelt angrep. Og den peker også fram mot en mye tettere militær integrasjon.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.