Høringssvar: Regjeringas forslag om å fortsette unntaksbestemmelsene i smittevernloven må forkastes

0

To dager før valget sendte den avtroppende regjeringa Solberg ut til høring et forslag om å forlenge punktene i smittevernloven som gir hjemmel for forskrifter om karantenehotell, isolering, smittekarantene og koronasertifikat. Dette er høringssvaret fra steigan.no:

Regjeringa sendte altså ut et forslag om videreføring av forskriftene bare tre og et halvt døgn før valget tok slutt, og med en frist på ultrakorte 14 dager. Dette ble gjort så kort tid før valget at det ikke kunne bli tema i valgkampen og på et tidspunkt da velgerne og partiene var fullt og helt opptatt med andre ting. Det er naturlig å gå ut fra at tid og frist var valgt med omhu for å unngå politisk debatt. Bare framgangsmåten er en provokasjon mot demokratiet og en latterliggjøring av høringsinstituttet.

Advokat Helge Morset sier om framgangsmåten i et intervju med steigan.no:

Det er helt forkastelig. Det viser en helt grunnleggende mangel på forståelse for demokratiet, rettsstaten og de prinsipielle sidene ved det de holder på med. At vi ikke har en bred offentlig debatt om at myndighetene nå vil videreføre hjemler til innføring av passersedler og tilnærmet fengsling av norske borgere som krysser grensen, selv om de selv sier at det er svært usannsynlig at de vil få behov for hjemlene, sier ellers vel så mye om pressen som det gjør om myndighetene. Dessverre har dette vært modus operandi gjennom hele krisen, så jeg er på ingen måte overrasket.

Bevisst unndratt valgkampen

Det kan ikke være noen tilfeldighet at dette forslaget kommer når valgkampen er over og det er to døgn til valget går av stabelen. På denne måten har regjeringa sørget for at smittevernregimet ikke er blitt noe tema i valgkampen.

Nå kunne naturligvis partiene ha signalisert hvordan de ser på smitteverndiktaturet til regjeringa, men det har alle partiene lojalt unngått å gjøre.

Men ved at regjeringa kommer med et så drastisk forslag nå, når valgkampen er slutt, signaliserer den sin absolutte forakt for velgerne og for valgkampen.

For hva er vitsen med valget hvis det likevel er Bjørn Guldvog og Espen Nakstad som skal styre landet så snart valget er over?

Ja, for det er drastisk. Det betyr i virkeligheten at Norge skal styres etter unntakslover i minst to år og fire måneder. Hvem var det som forespeilet oss det 12. mars 2020?

«Demokratisk galskap»

Husk hva som skjedde da statsminister Erna Solberg fremmet sin kriselov angivelig for «å holde samfunnshjulene i gang under koronakrisen» som det heter. Jurister advarte kraftig mot loven. Morten Walløe Tvedt, som er førsteamanuensis i jus ved høgskolen i Molde og seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt sier til VG:

«Loven gir helt vide fullmakter til å gjøre hva som helst – det vil si at hvis regjeringen bestemmer seg for for eksempel å internere alle smittede uten legehjelp og låse døren har de hjemmel til det. Jeg sier ikke at regjeringen vil gjøre det, men prinsipielt kan de det.»

Tvedt kaller forslaget «demokratisk galskap».

I lovforslaget, som trolig vil bli ekspressbehandlet av Stortinget, ber Solberg-regjeringen om en rekke fullmakter som vil gjøre det mulig å sette til side vanlige lover og forskrifter for å håndtere koronaepidemien. Dette vil i praksis gi en form for unntakstilstand i Norge, skriver Aftenposten.

Jussprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen er ekspert på menneskerettigheter og leder av Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling, ICJ-Norge. Han advarer kraftig mot regjeringas lovforslag. Til Dagbladet sier han:

– Det har ikke kommet fram noen steder at man har jobbet med en slik lov. Jeg synes det er veldig merkelig at en så vidtrekkende lov hastebehandles uten offentlig debatt. Det virker veldig lite demokratisk, sier Einarsen til Dagbladet.

– Jeg oppfatter det som en kjerne i demokratiet at det ikke bare er et flertall som skal få viljen sin gjennom på Stortinget, men at det skal være en offentlig debatt og åpenhet om viktige beslutninger, utdyper Einarsen.

Hans Petter Graver, som er professor ved institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo kaller kriseloven for galskap. Dette sa han på Dagsnytt 18 etter at lovforslaget ble kjent.

Adgangen til ekstraordinære smitteverntiltak bør ikke forlenges

Åtte av Norges fremste eksperter på jus, samfunnsforhold og medisin skriver i en kronikk i Aftenposten: Adgangen til ekstraordinære smitteverntiltak bør ikke forlenges.

I kronikken peker de på at de forskriftene regjeringa vil forlenge oppsto under press, at de var dårlig forberedt, at de ikke var belyst gjennom offentlig høring og debatt. Derfor er det svært uheldig å forlenge dem.

Utarbeidet under press

«De siste to årene har illustrert dette siste punktet til fulle. Koronahjemlene i smittevernloven ble utarbeidet under press, uten regulær lovbehandling eller bred utredning, høring og alminnelig politisk debatt i Stortinget.

Det gjør at hjemlene antagelig ikke avveier de forskjellige hensyn mot hverandre så godt som de kunne og burde ha vært.»

Mangler kontrollmekanismer

De åtte peker også på det systemet slik det har blitt til under koronakrisa, mangler kontrollmekanismer.

«De inneholder heller ikke de kontrollmekanismene som burde vært på plass. Dette gjør det betenkelig å forlenge de nåværende reglene.

Fortsetter man å forlenge, så blir midlertidige hastehjemler lett normen. Det kan legitimere uheldige mønstre for senere kriser. Det er også et moment at den offentlige opinionen fortsatt er preget av det vi har vært gjennom, og at grensene for hva som anses akseptabelt, kan være flyttet sammenlignet med hva som anses som akseptabelt under mer normale forhold.»

Det bør nedsettes et utvalg som kan gi noen retningslinjer

I stedet for å godta en forlengelse av hastverksproduserte midlertidige forskrifter foreslår kronikkforfatterne at det nedsettes et utvalg til å utrede dette på en ansvarlig måte.

Utvalget bør bestå av personer med kompetanse innen kunnskapshåndtering, derunder vurdering av forholdsmessighet, smittevern og rettssikkerhet:

«Utvalget bør ha som mandat å vurdere hvordan man kan gi regjeringen de nødvendige fullmaktene samtidig som man kan sikre at de tiltakene som vedtas, vurderer inngrepenes karakter, rekkevidde og forholdsmessighet.

Utvalget bør videre gi konkrete anbefalinger for hvordan myndighetene kan legge til rette for å generere ny kunnskap i en krisesituasjon.»

Valgresultatet gjør det opplagt at unntaksbestemmelsene ikke kan fortsette

Det er ingen grunn til at ei ny regjering skal la seg styre av hastverksregler som den avgående regjeringa har utarbeidet. Stortinget bør derfor avvise forslaget om en videreføring av regler som er så dårlig forberedt og følge de åtte ekspertenes råd.

Høringsfristen er 24. september. Send inn høringssvar nå!

Nå bør alle sende inn sine protester mot denne forlengelsen av unntaksfullmaktene. Send inn høringssvar her: Høringssvar.

Du kan gjerne bruke vårt svar som mal.

Forrige artikkelPål Steigan | Økonomisk Krise, Borgerlønn, Bistandsindustrien, Milliardærene, Kommunisme
Neste artikkelTyske forskere fant udeklarerte metallfragmenter i vaksinene
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).