oss 100 kroner!
Når “krisemodusen” er først er på plass, dominerer følelser istedet for fakta, religion istedet for fornuft – og man lager ikke omelett uten å knuse egg. Innenfor denne tåkeskyen av propaganda kan samfunnet formes. Eksemplet fra 11. september viser at undertrykkelse basert på panikkampanjer har lang levetid – «antiterrorlovene» som propagandister og politikere fremmet etter 2001 er stort sett fortsatt gyldige i dag. Dette burde egentlig være en lærdom – men forkastes av media som irrelevant.
Av Tobias Riegel.
I anledning 20-årsjubileet for angrepene 11. september 2001 denne uka, er det greit å se på parallellene mellom kampanjene rundt «krigen mot terror» og kampanjene rundt korona-politikk, som for tiden hovedsakelig handler om massevaksinasjon.
For å si det mer presist, kan man si: koronakampanjen i dag er delvis preget av de samme egenskapene som kampanjen rundt «krigen mot terror» var den gang: følelser erstatter fakta, et virologisk tunnelsyn som nesten kan beskrives som religion skyver logisk tankegang til side, svulstig krigsretorikk erstatter de rolige analysene. Flokkinstinktet er så ekstremt i media at det ikke lenger finnes noen passende instanser som kan fungere som en seriøs korreksjon.
Enten det er terror eller virus: «harde tider, harde plikter»
I følge denne flokkmentaliteten kan avvikere bli straffet og offentlig stemplet som syndebukker: harde tider, harde plikter. Dette hele virker knapt omstridt når nesten hele presselandskapet samler seg bak regjeringens politikk: Tross alt handler det om et høyere gode. Forhold som dette, der en krisefølelse overskygger alt annet, er alle regjeringers drøm – selv for de som ikke hadde en autoritær karakter før korona: Tross alt vokser man med sine nye muligheter, inkludert som hygienestat.
Her skal jeg ikke utarbeide en teori om 11. september. Men hva jeg etter min mening ikke kan tvile på, er at den offisielle versjonen av hendelsene som er nedtegnet i 9/11-kommisjonens rapport ikke holdbar ved nærmere undersøkelse. Det er en skam for yrket at mange journalister ikke fortsetter sin granskning med dette som utgangspunkt, men snarere stygt sverter de som stiller spørsmål. I denne artikkelen antas standpunktet at hendelsene 11. september 2001 snarest må revurderes av uavhengige organer – åpent, og ikke for å bekrefte en ferdig teori. Men selv dette kravet blir noen ganger møtt med argumentet om at man bare vil stille spørsmål «som lenge er besvart». En lignende tvilsom og antijournalistisk oppførsel hos mange redaktører kan for øyeblikket observeres i den nåværende håndteringen av skeptikere til regjeringens koronapolitikk.
Intensive kampanjer, som de som ble utviklet etter 11. september eller for tiden om korona, gir komfortable borgere (og også journalistene selv) muligheten til å koble seg fra virkeligheten i årevis og bare bevege seg i en beroligende strøm av propaganda – men den som ønsker det, kan se realitetene, både når det gjelder propagandaen rundt «krigen mot terror» så vel som for tiden. Uvitenhet er ikke en frifinnelse.
De snille onklene fra farmasøytiske selskaper og rustningsindustrien
Mengden av reportasjer sier ingenting om i hvilken grad linja som følges stemmer: De aller fleste journalister har ofte tatt feil om mange temaer. Uttalelsen om at «90 prosent av forskerne» angivelig har et bestemt synspunkt, er like meningsløst som når det samme sies om journalister. I utgangspunktet kan det sies: Som angående 11. september, insisterer mange «vitenskapsfornektere» som stikker hull på den offisielle linja også på «vitenskap».
Kampanjer som 11. september eller korona gjør plutselig enkelte faggrupper som man ellers ikke ville ha forventet til moralsk ukrenkelige. Den 11. september var det selskaper og folk fra rustnings- og «sikkerhetssektoren» som plutselig ble frigjort fra sitt tvilsomme image og fikk en ny og positiv aura. Med korona er det nå de snille onklene fra legemiddelindustrien som bare har vår helse i sikte, ikke er interessert i fortjeneste og hemmelige kontrakter og aldri ville bruke sine penger og kontakter på starte mediekampanjer. Selv den nåværende produserte glorien rundt «vitenskapen» er ikke passende etter hvis man ser på det generelt – og absolutt ikke når man tar for seg de sjokkerende historiske eksemplene på instrumentaliserte forskere eller de store forbrytelsene til farmasøytiske selskaper.
Kampanjer mulig – til tross for motvekt fra internett
Rundt begge hendelsene ser vi en stor naivitet (eller de later i alle fall) blant mange journalister. På den ene siden tillater «å spille ekstra dum» at man kan følge den mest absurde offisielle linje, ifølge mottoet: Hvem kunne ha gjettet at politikere ikke alltid forteller sannheten? I tillegg har man forberedt seg på avsløringens øyeblikk. Når dette øyeblikket når trylleformelen mister sin kraft dukker opp, reagerer media noen ganger med «unnskyldninger»- de vrir deretter hendene sine og spør i pseudokritiske selvrefleksjoner om hvordan medielandskapet kunne ha havnet så kollektivt ute av kontroll. Disse oppdagelsene kommer imidlertid nesten alltid når det er for sent, dvs. når deres egne kampanjer allerede har skapt fakta. De er også meningsløse fordi ingen lærdom ser ut til å bli trukket fra dem for fremtiden.
Det skal også bemerkes at korona gjør det klart at omfattende kampanjer fortsatt kan oppnå omfattende effekter til tross for «motvekten» fra internett og alternative medier. Selv om du har moral (og antagelig også «vitenskap») på din side, hjelper det ikke hvis mange journalister fra de store mediene slutter seg til en flokkmentalitet i den andre retningen. Hvordan dette flokkinstinktet blir produsert i praksis, skal jeg ikke spekulere om her – men det kan ikke være tvil om at det eksisterer.
Er her for å bli: «sikkerhetslover» er gyldige lenge
Mange av «sikkerhetslovene» som ble bygget på 11. september-kampanjer for 20 år siden er fortsatt på plass, selv om mange av årsakene som ble nevnt den gang siden har kollapset. En fersk studie konkluderer:
«I demokratiske stater er mange av de opprinnelig tidsbegrensede tiltakene, fordi de betydde massive inngrep i personvernet, for eksempel overvåking av telekommunikasjon, lagring av teledata eller registrering av biometriske egenskaper, fortsatt gyldige og har blitt normalisert ved å inkludere dem i permanent lov.»
Disse lovene er fortsatt avhengige av den faktafrie makten til datidens propaganda. Hvis man overfører denne erfaringen til korona: Å tro at den nå etablerte, komplekse digitale overvåkingsstrukturen bestående av helsepass, kontaktsporing og statusforespørsler vil bli avskaffet igjen hvis korona «forsvinner», er naivt etter min mening. Å la innbyggerne sitte igjen denne utbredte men naive troen betyr for meg et uansvarlig journalistisk avslag på å gjøre jobben sin. Det som ikke møter motstand nå (i en veldig viktig nåværende fase) og derfor blir innført, vil med stor sannsynlighet bli hos oss lenge.
Eksempler på store internasjonale kampanjer fra store vestlige medier er 9/11, Krigen mot terror, Den arabiske våren, Maidan, Syria eller korona, blant mange andre. [..]
Kan man forvente en kritikk?
Ser man på medias dekning av 11. september er den elendig, men til den dag i dag er fortsatt ingen presseinstans som ønsker å gjøre den berettigede skepsisen rundt den offisielle versjonen “offisiell”. Alle som prøver å gjøre dette vil fortsatt bli møtt med de vanlige ærekrenkelsene à la «konspirasjonsteori». Nå – selv i forkant av 20 -årsjubileet for angrepene – har jeg ikke klart å finne en artikkel i et stort medium som angriper den offisielle versjonen av 9/11 med passende skarphet – hvis leserne finner gode moteksempler her, ville jeg være takknemlig for linken.
Erfaringen med hvordan 11. september er bearbeidet, lover ikke godt for bearbeidelsen av korona.
Med velvillig tillatelse fra NachDenkSeiten.
Denne artikkelen er oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
