Romani-folkets holocaust (parajmos)

0

Ny bok minner oss på det unevnelige.

Av Trond Ali Linstad.

Internasjonal minnedag for nazistisk holocaust (folkemord) mot romani-folket (sigøynere)

Den 2. august er internasjonal minnedag for nazistenes holocaust (folkemord) mot romani-folket (sigøynerne) Dette er den «glemte» holocaust. Nazistenes holocaust på jøder er det «kjente» og «store» holocaust – lenge og bevisst arbeidet fram i de flestes bevissthet. 

Det er et formål med det! Å gjøre holocaust til et «ideologisk våpen» for særegne rettigheter for jøder og Israel slik det er påpekt av den ikke-sionistisk jøde, Norman G. Finkelstein, i boka om «Holocaust-industrien».

Holocaust mot jøder – ideologisk våpen

Finkelstein skriver: «Holocaust har vist seg å være et uunnværlig ideologisk våpen. Ved å utnytte det har en av verdens mest fryktinngytende militærmakter, med et skrekkelig rulleblad når det gjelder menneskerettighetsspørsmål, plasser seg selv i rollen som ‘offerstat’».

Finkelstein har personlige interesse for den nazistiske holocaust. Han skriver: «Både far og mor var overlevende fra Warsawa-ghettoen og de nazistiske konsentrasjonsleirene.» Bortsett fra foreldrene hans ble hvert eneste familiemedlem på begge sider utryddet av nazistene. 

Norman Finkelstein – Wikipedia
Norman Gary Finkelstein er en amerikansk intellektuell, statsviter og tidligere professor. Han er kjent for bøker og artikler om Israel-Palestina-konflikten, og for sin kritikk av det han oppfatter som bestemte politiske organisasjoners og partiers utnyttelse av holocaust. Wikipedia

Finkelstein skriver: «Det viktige er å lære av den nazistiske holocaust, og ikke misbruke den til å tjene en spesiell gruppes interesser – som man gjør i forhold til Israel».

Og videre: «Det er for lengst på tide at vi åpner våre hjerter for resten av menneskehetens lidelser.»

Jøder i fokus

Et springende punkt når det gjelder Holocaust-markeringer er: Hvem skal man minnes? «Var jødene de eneste ofre for Holocaust, eller telte andre med som døde på grunn av nazistisk forfølgelse?» spør Finkelstein.

Sionistiske talspersoner har argumenterte for at jødenes offerstatus hadde forrang fremfor alle andres. Eventuelt at Shoah, folkemordet, var en «utelukkende jødisk katastrofe». (Finkelstein)

«Men minst halvparten av verdens romani (urettferdig kalt sigøynere), ca. 2,5 millioner polske katolikker, millioner av sovjetborgere og forskjellige nasjonaliteter var også ofre for dette folkemordet.» (Finkelstein)

Og: «Det var ikke jøder, men kommunister som var de første politiske ofrene, og ikke jøder, men funksjonshemmete som var de første ofrene for nazistenes folkemord».

«Nazi-regimet myrdet systematisk bare tre grupper mennesker: de handikappede, jøder og sigøynere.» Finkelstein)

Sigøynerne

Om sigøynerne: «Nazistene myrdet systematisk så mange som en halv million sigøynere, relativt sett omtrent like store tap som i folkemordet på jødene», skriver Finkelstein. Hvorfor marginaliseringen av folkemordet på sigøynerne? Finkelstein svarer: «Man kunne simpelthen ikke sammenlikne tapet av sigøyneres liv med jødiske liv.» 

Norge og Holocaust 

Vi spør: Gjelder samme prinsipper for tenkning i Norge? Nazistisk holocaust i hovedsak for jøder? Med undertoner av forståelse for jødiske «særegenheter» og «rettigheter» for eksempel i Palestina på palestinernes bekostning? 

Sekterisk tilnærming til holocaust, folkemord! Når utfordringen er generell forståelse og kamp mot galskap og vondskap hvilken vei å gå?

Norske medier

Den 2. august var «International Roma Holocaust Remembrence Day»: nazistenes holocaust mot sigøynerne. Det er den «glemte» holocaust. «Glemt også i norske medier! I aviser som Aftenposten, Vårt Land, VG og Dagbladet for 2. august – årsdag for sigøyners holocaust – er ikke temaet nevnt med ett ord! Den jødiske holocaust er «større». 

HL-Senteret i Oslo

HL-Senteret i Oslo – «Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter» – har ikke nevn dagen i noen informasjon! Dette er «bare» den «lille» holocaust – glemt med oppmerksomhet på den «store». For det dreier seg i bunnen om politikk! «Ideologiske preferanser», ville Finkelberg sagt!

Forrige artikkelDen forbudte demonstrasjonen i Berlin: Min tale som ikke ble holdt
Neste artikkelUS Navy har begynt sin største øvelse på flere tiår
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).