Skoledebatter blir avlyst i Møre og Romsdal

0

Myndighetene påstår at «smittesituasjonen er kritisk». Ungdomspolitikere raser fordi de mener at dette ikke er tilfelle. NRK skriver:

Høg temperatur og heftige diskusjonar brukar å vere kjenneteiknet på skuledebattane. Måndag skulle ungdomspolitikarane i Møre og Romsdal starta rundreisa på 22 vidaregåande skular, men slik blir det ikkje. Fredag kom beskjeden om at debattane i staden blir digitale, på grunn av covid-19.

Det likar fylkesleiar i Senterungdommen, Dordi Boksasp Lerum dårleg.

– Eg tenker det er heilt uakseptabelt. Det går på demokratiet laust. Det er førstegongsveljarar som ikkje får det grunnlaget dei skulle ha hatt for å gi si første stemme, seier Lerum.

Jurist: – Kan være ulovlig

– Det er dramatisk at administrasjonen i fylket blander seg inn i valgkampen på en måte som begrenser ytringsfriheten, sier jurist Morten Walløe Tvedt til Romsdal Budstikke.

Han er jurist og fagansvarlig i faget «demokrati og rettsstat» på Høgskolen i Molde. I tillegg er han en aktiv lokalpolitiker i partiet Rødt, men understreker at han i denne sammenhengen uttaler seg som fagperson – ikke som politiker.

Som jurist setter han spørsmålstegn ved lovligheten rundt dette vedtaket.

– Jeg sår ikke tvil om behovet for smittevernstiltak – men det som ligger ute nå, av dokumentasjon og begrunnelser, det tilfredsstiller ikke lovens krav til å begrense ytringsfriheten på den måten de har gjort, mener han.

– Fylkeskommunedirektøren må begrunne hvorfor situasjonen er kritisk. Da må det i tillegg være en smittevernfaglig vurdering til grunn – ikke bare en rent administrativ avgjørelse, understreker Walløe Tvedt.

– En viktig del av demokratiet

Det er i hovedsak tre punkter juristen reagerer på.

– Vedtaket må være smittevernfaglig begrunnet, det må være nødvendig – altså at det ikke finnes mindre inngripende tiltak som heller kan gjøres, og så må det være hensiktsmessig ut fra en helhetlig samfunnsmessig vurdering. Den begrunnelsen som er publisert går ikke inn i noen av disse – og dermed er ikke kravene oppfylt. Da er vedtaket etter min oppfatning ugyldig, mener Walløe Tvedt.

– Skolevalgene er en viktig del av vår demokratiske tradisjon. Det er viktig for elevene at disse diskusjonene gjennomføres. Vi vet at dette er en arena hvor engasjement skapes og de unge blir forberedt på å skulle stemme, legger han til.

Kommentar: Typisk for det vilkårlige koronaregimet

Avlysninga av skolevalgene i Møre og Romsdal føyer seg inn i et mønster som er blitt altfor tydelig. Ved bare å henvise til såkalt «smittetrykk» eller «smitteutbrudd» tar sentrale og lokale myndigheter seg rett til å innføre vilkårlige «tiltak» som ofte går ut på å ta fra folk demokratiske friheter og rettigheter. Dette uten hensyn til hva denne «smitten» er for noe. Det kan være positive PCR-tester, og som oftest handler det ikke om sjukdom, som jo er rasjonalen for smittevernloven.

I april gikk korona-tsar Bjørn Guldvog ut med en prøveballong der han truet med at hele stortingsvalget kunne komme til å bli arrangert digitalt i år.

Han sa i intervju med Nettavisen:

– Jeg håper vi skal kunne møte opp fysisk og stemme valgdagen, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til Nettavisen i intervjuet over.

Helsedirektøren vet bedre enn noen at fremtiden er befengt med usikkerhet:

– Så hvis ikke det lar seg gjøre å stemme ved fysisk oppmøte, er vi jeg helt sikker på at vi skal finne gode løsninger slik at alle får stemt, sier han optimistisk.

Nå ble det ikke noe av Guldvogs prøveballong, ikke minst fordi professor og tidligere leder av valglovutvalget, Bernt Aardal, gjorde det klinkende klart:

– Det lar seg ikke gjøre å gjennomføre et elektronisk valg 13. september 2021, sier Aardal til Nettavisen.

Når influensasesongen kommer gradvis utover høsten kan vi regne med flere og mye mer drastiske «tiltak» fra smittevernjuntaen i Helsedirektoratet. Avlysninga av skolevalget i Møre og Romsdal er bare et lite varsel om det som ser ut til å komme.

Forrige artikkelBritisk kjøttindustri trygler om å få bruke fanger i produksjonen
Neste artikkelVenstresidas berøringsangst overfor Kina