oss 100 kroner!
Om man skal fordømme en hel industri, er det greit å vite hva den driver med, skriver Aslak Sira Myhre i denne kronikken i Dagsavisen. Den handler om oljeindustrien og den lemfeldige måten denne industriens framtid er behandlet i valgkampen foran stortingsvalget 2021. Myhre skriver:
Hvordan skal et samfunn og en sivilisasjon bygd opp på karbonbasert energi kunne erstatte denne uten et enormt sivilisasjonssammenbrudd? Hvordan skal verdens stadig voksende befolkning overleve uten tilgang til fossile energikilder? Dette er virkelige og vanskelige spørsmål i årtier og århundrer framover, og det er desto mer forsmedelig å se hvor lemfeldig de kan bli behandla.
I resten av Vesten har vi lenge sett en voksende polarisering mellom en urban middelklasse og resten av befolkninga. I land som USA og Storbritannia står denne splittelsen i veien for alle progressive politiske bevegelser. Den urbane middelklassen og den liberale livsstilvenstresida er alliert med de ytterste økonomiske elitene i så mange spørsmål at det skaper apati, kunnskapsforakt og grobunn for en farlig høyrepopulisme.
Thomas Hylland Eriksen vil gi bort halve Oljefondet
Myhre skriver videre:
Tidligere i uka gjorde professor Thomas Hylland Eriksen og medforfatter Lasse Kringstad sitt ytterste for å sikre at vi får amerikanske forhold også i Norge. I en kronikk hos NRK hvor de argumenterer for at Norge bør gi vekk halve oljefondet til FN, avslører de samtidig en total mangel på kunnskap om og interesse for norsk oljeindustri og norsk oljehistorie. Det i seg sjøl er ikke en synd. Sjøl om jeg skulle ønske det, kan jeg ikke kreve at alle i Norge skal kjenne denne historien. Men Hylland Eriksen og Kringstad velger i sin kronikk å oppsummere denne historien. Med to utsagn. De færreste av oss har gjort noe som helst for å fortjene verdiene som olja skaper. Og det er en rein tilfeldighet at vi har funnet olje i Norge og dermed blitt rike. Begge deler himmelropende feil. Og begge deler framstår som ekstremt foraktfullt overfor dem som har jobba med og rundt olja de siste femti åra, og de teller vi i hundretusener og ikke i titalls.
Aslak Sira Myhre viser at den formuen som er samlet i det norske Oljefondet ikke er resultat av reine tilfeldigheter, at Norge liksom har spilt Lotto og tilfeldigvis vunnet den store gevinsten.
Kort fortalt er Norge unikt på tre-fire områder i oljeverden. For det første innførte vi ved funnet av olja et politisk regime som sikra nasjonal kontroll på alle ressurser under havbunnen i Nordsjøen. Vi bygde et felles eid oljeselskap som lærte seg å utvinne olja, og vi innførte et skatteregime som ga fellesskapet 78 % av inntektene fra de store internasjonale oljeselskapene. Ingen hadde gjort noe lignende før, mange har prøvd å kopiere det. Neste steg var at vi i Norge bygde en stor og innovativ leverandørindustri som lagde installasjonene vi brukte til å utvinne olja. Det gjør oljeteknologi til Norges neste største eksportvare og det legger allerede grunnlaget for havvind og annen miljøteknologi.
Kommentar: Den urbane middelklassen og den liberale livsstilvenstresida i allianse med storfinansen
Aslak Sira Myhre har helt rett. Forsøkene på moralsk å kriminalisere en industri som er bygd på norske naturressurser som har vært habilt forvaltet til nå, spiller rett i hendene på global storfinans. For livsstilsvenstre kan det høres veldig moralsk riktig ut å gi denne «urettferdige» fortjenesten til FN, men det betyr å gi bort store deler av grunnrenta på norske naturressurser til internasjonal storfinans. Det er nemlig slik at FN ikke er noen uavhengig og moralsk opphøyd internasjonal institusjon. FN inngikk i 2019 partnerskap med milliardærklubben World Economic Forum i det som kalles Strategic Partnership Framework, som er en strategisk partnerskapsavtale mellom den globale storkapitalen og verdensorganisasjonen. Den ble undertegnet av FNs generalsekratær António Guterres og grunnlegger og toppsjef for WEF, Klaus Schwab, og WEF-president Børge Brende.
Partnerskapsavtalen kan leses her. Vi skrev etter undertegnelsen at dette betyr at milliardærenes våte drømmer går i oppfyllelse. Det ligger i formålsparagrafen til WEF at de skal fremme såkalt private-public partnership, som i realiteten betyr privatisering og korporasjonenes overtakelse av de viktigste samfunnsfunksjonene.
Mer enn 430 frivillige organisasjoner har undertegnet en protest mot dette kuppet.
FN er underfinansiert fra medlemslandas side, og organisasjonen har valgt å løse det problemet gjennom å underlegge seg finanskapitalen. Hylland Eriksens forslag er derfor et forslag om å stille halve Oljefondet til disposisjon for global finanskapital, og hvor «venstre» er det?
Verdens avhengighet av olje, kull og gass
I tillegg til det Myhre nevner kan vi føye til at det ikke er slik at de fossile energikildene er i ferd med å bli faset ut. Tvert om: de dominerer verdens energiforsyning, og hele det moderne samfunnslivet er nesten totalt avhengig av dem for å opprettholde det nivå av sivilisasjon og velstand vi har i dag. Alternativ energi høres fint ut i taler og programmer, men i virkelighetens verden utgjør de en svært liten del av det primære energiforbruket i verden, slik det går fram av denne grafen:
