oss 100 kroner!
Av Brage Sæther.
KONSERT & SAFARI 12. august, Fosen Vinds lille PR-stunt. Jeg dro ikke dit. Men det gjorde politiet, visstnok med fire biler. FOR DET SKAL SLETT IKKE STÅ PÅ RESSURSER, NÅR VINDBARONENE SENDER BEKYMRINGSMELDING.
Jeg hadde faktisk tenkt å reise 135 km fra Melhus til Roan for å delta, så jeg meldte på meg og familien via Fosen Vinds nettløsning 21. juli. Samtidig sendte jeg dem en alminnelig høflig mail med et enkelt spørsmål jeg ønsket svar på. Fosen Vind svarte ikke.
31. juli purret jeg etter svar og spurte samtidig om det ville bli noen konsert, da artistene jo hadde trukket seg etter å ha blitt bragt til kunnskap om konfliktene og ødeleggelsene rundt utbyggingen. Fosen Vind svarte ikke.
Tredje august purret jeg etter svar igjen. Fosen Vind svarte ikke. Sjette august purret jeg atter en gang. Arrangementet nærmet seg fort, og jeg var smålei av å bli ignorert. Så jeg dro en liten skrøne og “meldte på” 32 fiktive deltagere og sa vi hadde leid en buss – kanskje ville det bli to busser også…Niende august svarte Fosen Vind meg på mail, men da hadde jeg skrotet mine planer om Roan-tur og tilbragte heller siste del av ferien i fjell som ikke er ødelagt av tung industri. Uten telefondekning.
Fosen Vind ble så paranoide at de kontaktet politiet, som rykket ut onsdag 11. august. Minst to uniformerte biler, med innsatsleder, surra rundt oppi bygda mi. Den ene var i gårdsplassen min, visstnok skal bilen ha gitt lyd med sirene da den kom. Politiet snakket med en nær slektning av meg, de hadde forsøkt å ringe meg mange ganger og virket smådesperate etter å finne meg. De “ville snakke med meg om vindkraft” hadde de sagt.
Du verden for en absurd opplevelse. Ingen informasjon eller melding var etterlatt til meg, jeg måtte selv ringe krimvakta når hverdagen kom for å finne ut hvorfor de hadde lett etter meg.
Flere steder i landet hvor det bygges ut vindindustri, har politiet brukt store ressurser på å følge med på naturvernere. Dette fotoet ble tatt på Frøya i 2019, av Brage Sæther.
Denne artikkelen er tidligere publisert på bloggen til Christina Fjeldavli.
