oss 100 kroner!
Det ser ut til at Kina forbereder seg på at USAs imperium brytes i stykker.
Et stort skifte i Kinas holdning til Vesten kan være underveis. Nye signaler fra halvoffiselit hold tyder på at Kina har gitt opp dialog med USA, men vil ta sikte på å behandle USAs allierte med langt større velvilje. Avisa Global Times, som er talerør for KKP, skriver:
«Kina bør vedta ulik politikk overfor USA og dets allierte, samtidig som de behandler medlemmer av Five Eyes-alliansen og andre vestlige land annerledes. Tidligere la Kina større vekt på å opprettholde forholdet mellom Kina og USA. I fremtiden vil vi bruke mer av ressursene våre til europeiske land og få til en endring i retning av den diplomatiske strategien.»
Artikkelen har den talende tittelen: China should work to tear down US-built ‘Western Wall’.
Artikkelen er lederartikkel i avisa, så det kan ikke være tvil om at den uttrykker et offisielt syn når den skriver:
Akilleshælen for denne amerikanske strategien er imidlertid at konfrontasjonen mellom Kina og Vesten som USA har fremmet går i mot globalisering – tidas trend. Og denne konfrontasjonen krever at vestlige land betaler prisen ved å ofre sine egne utviklingsmuligheter og et vell av faktiske fordeler. Kina og Vesten er imidlertid ikke i et nullsumforhold. USA går ikke bare imot fakta, men går også i strid med utviklingsinteressene til disse vestlige landene.
Dette gir Kina en viktig mulighet til å bryte enhetsfronten mellom USA og Vesten. Gjennom en rekke anstrengelser er det fullt mulig for Kina å vesentlig svekke konsensus mellom USA og Vesten om Kina. Det kan også utgjøre en stor del av konflikter som USA har tenkt å skape mellom Kina og Vesten til konflikter mellom USA og andre vestlige land, noe som resulterer i en kamp mellom tvang og anti-tvang.
De siste fire tiårene har Kina fokusert sin energi på å opprettholde konstruktive bånd med USA, til tross for uunngåelige forskjeller. Men siden 2017 har Washington gjort det klart, gjennom ord og handling, at det ser på Kina som sin eksistensielle fiende, som bør bli fjernet med det gode, eller fortrinnsvis med det onde.
GT skriver:
Til sjuende og sist handler det om egeninteresse. Deres vasallallierte kjenner bunnlinja: Om ikke lenge, om ikke umiddelbart, kan et blomstrende, og fortsatt voksende Kina gi dem større økonomiske og kanskje teknologiske fordeler enn et døende, forfallent USA. Beijing gjør heller ikke krav på internasjonalt diktatur og hegemoni, og foretrekker gjensidig fordelaktig samarbeid. På et tidspunkt kan slike positive elementer begynne å oppløse det ideologiske, militaristiske og til og med rasemessige limet som har bundet det USA-dominerte imperiet sammen i 75 år. I løpet av den tiden har Washington aldri sluttet å prøve å dele opp Folkerepublikken Kina. Beijing kan være klar til å returnere tjenesten.
Den siste setninga bør strateger i USA merke seg. Det er en kjent sak at USA har så store indre motsetninger at mange snakker om at føderasjonen kan bli splittet. I første omgang ser det ut til at «røde» stater (republikanskstyrte) og «blå» stater (demokratene) i stadig større grad går hver sin vei. Vi snakker nå ikke om De forente stater, men om De uforente stater. Den metoden Kina nå signaliserer for å splitte opp det vestlige imperiet lar seg naturligvis også bruke for å slå kiler inn i de åpne sprekkene i USA, ved for eksempel å gi fordeler til «røde» stater.
Vi lever definitivt i interessante tider. Les hele lederartikkelen i Global Times her.
